Beredskap i sameier og borettslag
– Egenberedskap er viktig for å være forberedt på kriser, og styrer i sameier og borettslag bør tenke på hvordan de kan bidra til fellesskapets beste, forteller Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB.
Foto: Stian Olberg / DSB
Han foreslår at styrene tar opp temaet på styremøter og generalforsamlinger for å treffe flest mulig beboere.
Følg egenberedskapsrådene
– Noe av noe det enkleste styret kan gjøre er å be beboerne følge egenberedskapsrådene så langt de klarer, og så mener vi at styrene bør diskutere om de kan legge til rette for noen felles beredskapstiltak i boligblokka.
Her kan du se rådene om egenberedskap
Sjekk muligheter for lagring på fellesområder
De vet at det er store forskjeller på de ulike sameiene og borettslagene; noen er gamle og har store fellesarealer, kjellere og felles boder, mens andre mer moderne, har mindre fellesarealer og mindre bodplass.
– Ut ifra egne muligheter må de da diskutere hva de kan få til, sier han.
Her fikk de det til
Som et eksempel til etterfølgelse nevner han Bjerke borettslag som forventer at beboerne selv har egenberedskap til 3-4 dager, og så har styret laget et beredskapslager for resten av uken det er forventet at den enkelte skal klare seg selv.
Vi trenger ildsjeler
Styret har ikke et formelt eller lovpålagt ansvar for beredskap. Likevel er det fornuftig om styret vurderer om det kan bidra til den samlede egenberedskapen i boligselskapet.
– Ofte trenger man bare noen ildsjeler som setter i gang, sier Kamfjord.
Hva styret kan gjøre
- Diskutere egenberedskap som et punkt på styremøtene ved årlig HMS-gjennomgang. Vurdere beredskapstiltak for fellesfunksjoner som vann, avløp, elektrisitet, fjernvarme og avfallshåndtering.
- Bli enige om bruk av fellesarealer i en beredskapssituasjon.
- Oppfordre beboerne til å oppdatere seg på informasjonen på www.dsb.no/egenberedskap
- Lage gode rutiner for informasjon til beboerne. Det gir et godt grunnlag for å lykkes med beredskaps- og kriseinformasjon.
- Lese kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som gir viktig innsikt i hva som kan skje i den enkelte kommune, og hvilke situasjoner boligselskapet bør være forberedt på.
- Samarbeid og fellesskap er en stor ressurs i kriser; snakk om det. Enkelte beboere kan ha behov for ekstra hjelp.
- Diskutere om det er mulig å lage et beredskapslager i et fellesareal. Beredskapslageret kan være felles for hele boligselskapet, hver oppgang eller tilsvarende. En person bør ha ansvaret for ettersyn av lageret med jevne mellomrom.
- Undersøke alternativer til oppvarming uten strøm ved langvarig strømbrudd, for eksempel med ved, gass eller parafin. I en boenhet kan det oppbevares inntil 10 liter brannfarlig væske og 55 liter brannfarlig gass. Be om veiledning fra brannvesenet om oppbevaring av brannfarlig gass og væske.
- Vurdere om det finnes et lokale som kan ha «forsterkede oppvarmingsmuligheter» der beboere kan samles ved langvarig strømbrudd og kulde.
Styrets rolle
HMS-arbeid i boligselskap er styrets ansvar, og innebærer å verne om liv, helse og materielle verdier.
Abeidsheftet «Ta sikkerheten på alvor» er et godt utgangspunkt for å jobbe med internkontroll
Styrets plikt
Hvis det oppbevares brannfarlig gass eller væske i mange av boenhetene i et borettslag eller boligsameie, skal styret foreta en samlet risikovurdering. Borettslag og sameier kan ha vedtekter som gjør at det ikke er tillatt å oppbevare brannfarlig gass eller væske i boenheten.
Hus & Bolig
Denne saken ble først publisert i Huseiernes medlemsmagasin "Hus & Bolig". Om du ønsker å lese flere artikler eller bladet i sin helhet digitalt kan du gjøre det her.
Hold deg oppdatert med nyhetsbrevet vårt
Få nyttige tips, aktuelle nyheter og eksklusive rabatter – rett i innboksen.