Økte bokostnader i hele landet: - Det føles ganske dystert

Krevende å få økonomien til å gå opp

– Utgifter til å bo og ta vare på sitt eget hjem spiser en stadig større andel av inntekten til vanlige folk, og det bekymrer oss, sier Huseiernes generalsekretær Morten Andreas Meyer.

Vi har snakket med to av Huseiernes medlemmer som på hver sin måte kjenner de økte bokostnadene på kroppen. Elisabeth Liland fra Odda og Leif Gunnar Lillehei fra Farsund har helt ulike livssituasjoner. Hun bor alene, han i en storfamilie – men begge merker hvor krevende det har blitt å få økonomien til å gå opp.

– Det går ikke i null

I en leilighet i en klassisk 50-tallsblokk i Odda bor Elisabeth Liland (40). Hun er sykepleier, bor alene og lever nøkternt. Likevel kjenner hun på en stadig trangere økonomi på grunn av de økte bokostnadene.

– Jeg skulle nok ønske at jeg mer ubekymret kunne gjøre mer; være mer sosial, spise på kafé eller restaurant – men det er vanskelig uten en stemme i hodet som sier at jeg burde ha brukt de hundrelappene på noe mer fornuftig, sier hun.

Elisabeth kjøpte leiligheten sin på 67 kvadratmeter for litt over to millioner i 2023. Siden da har fellesutgiftene økt med 2 000 kroner, opp til 6 000 i måneden. Borettslaget måtte etterisolere og gjøre nødvendig vedlikehold på den 70 år gamle bygningen, samtidig som kommunale avgifter og forsikringer har steget.

– Jeg klarer meg, det er viktig å understreke. Jeg har også en økonomi som er robust nok til å tåle en uforutsett utgift, for jeg er nøysom. Men det går ikke i null hver måned, sier hun.

– Jeg jobber hele tiden for å ha råd til å betale regningene  

Lengre sør i landet bor Leif Gunnar Lillehei (36) sammen med samboeren, to døtre og to bonusdøtre i alderen 6 – 14 år. Familien leier et hus i Farsund, mens paret ser etter noe de kan kjøpe sammen. Selv eier han fortsatt et hus i Flekkefjord, som han leier ut.

– Samboeren kommer fra Farsund, og vi flytta hit i sommer for barnas ve og vel, sier han.

Leif Gunnar driver eget byggefirma og har fullt trøkk i arbeidsdagen. De økte bokostnadene var mye av grunnen til at han startet for seg selv.

–  Det hadde vært fint å ha en vanlig 100 % stilling som ansatt snekker, men det går ikke opp. Jeg er tvungen til å jobbe mer for å øke inntekten. Dette er en av grunnene til at jeg startet for meg selv. Nå kan jeg ta på meg flere oppdrag.

Leif Gunnar sier at det ikke er en selvfølge for alle å kunne øke inntektene på denne måten.

–  Jeg er på en måte heldig som kan jobbe mer og få betalt regningene. Men jeg synes vanvittig synd på de som ikke har den muligheten, sier han.  

Selv om de ekstra oppdragene gir familien nødvendig inntekt, kommer de med en kostnad som han kjenner litt ekstra på.

– Jobbingen går på bekostning av både fritid og ferie. Når det er travelt både på jobb og hjemme, får man aldri den kvalitetstiden med familien man trenger. Det føles ganske dystert, sier han.

To ulike liv – samme utfordring

Leif Gunnar bor med samboer og fire barn, og jobber mer enn fullt. Til tross for ulik hverdag og familiekabal, deler de samme erfaring: Bokostnadene legger stadig større press på hverdagen.

– Jeg lever nøysomt, men det er en stemme i hodet som sier at pengene burde gått til noe annet, sier Elisabeth.

– Jeg kjenner bokostnadene på kroppen fordi jeg må jobbe mer for å få råd til alt. Det går ut over både kvalitetstid med familien og fritid, sier Leif Gunnar.

Vedlikehold på vent

Som snekker har Leif Gunnar gode forutsetninger for å ta vare på huset sitt fra 70-tallet. Men selv med stor egeninnsats blir kun det mest nødvendige vedlikeholdet prioritert.

– Jeg har valgt å utsette tiltak som ikke er prekære, for å heller spare opp en buffer. Hadde jeg lånt penger hadde det gått utover hverdagsøkonomien. Du utsetter problemer som kan bli større, for ting forverrer seg. For eksempel så maler du ikke en vegg du planlegger å bytte kledning på, for å si det sånn.

Det er allikevel ikke alt det går an å skyve på selv om økonomien er stram.

– Spesielt i det siste så har det vært oppgraderinger i huset som har vært pålagt, som for eksempel utbedringer på det elektriske anlegget. Det er ikke et alternativ å ikke ha det i orden, men vedlikehold koster. Det er en kjedereaksjon. Alle kostnader øker, sier han.

Bekymringen er reell – og voksende

Ifølge Huseiernes bokostnadsindeks er Elisabeth og Leif Gunnar langt fra alene. For bare fem år siden brukte en gjennomsnittshusholdning 22 prosent av inntekten på å bo. Nå er det 33 prosent.

– Eierskap til egen bolig skaper trygghet og stabilitet både for den enkelte og for samfunnet. Når bokostnadene blir så høye at lønningene ikke holder tritt, er det en alvorlig utvikling, sier Huseiernes generalsekretær Morten Andreas Meyer.