Ordliste for budrunden

I en budrunde vil du støte på en rekke ord og uttrykk som ikke er vanlige i dagligtale. Dette blant annet fordi en budrunde er en auksjon. 

Her går vi gjennom de viktigste ordene du vil støte på – og hva dette betyr for deg.

Akseptfrist

Akseptfristen settes av budgiver i sitt bud. Dette er når budgiveren senest må ha svar på om selgeren godtar budet.

Får budgiver svar innen akseptfristens utløp (for eksempel klokken 12.00), vil budet være akseptert. Men får man svar etter fristens utløp – eller ikke noe svar i det hele tatt – vil det ikke være noen avtale.

I praksis: Når man er i en budrunde, og tiden for budet man har satt går ut uten at man har hørt noe, har man ikke vunnet budrunden – men budet er ikke akseptert.

Akseptfristen skal føres i den lovpålagte budjournalen. Akseptfrist omtales noen ganger litt feilaktig som budfrist.

Budjournal

Eiendomsmegleren skal skrive alle bud inn i en budjournal. Her skal det dokumenteres tidspunktet for når budet er mottatt, hvem som er budgiver, budets størrelse, eventuelle forbehold, akseptfrist og tidspunkt for avslag eller aksept.

Selger og kjøper skal få budjournalen fra eiendomsmegleren. Andre budgivere kan få se budjournalen. Men da skal den være anonymisert. Du får se hvilke bud som kom, men ikke hvem som ga budet.

Husk at fordi hemmelige bud med skjulte forbehold nå er forbudt, vil journalen ikke kunne vise bud som ikke skulle formidles — det skal ikke være bud skjult for andre.

Finansiering

Det er den som legger inn et bud som har ansvaret for finansieringen.

I budskjemaet blir man bedt om å oppgi informasjon om banken din. Dette er for at eiendomsmegleren skal kunne sjekke at finansieringen er på plass.

Husk: Send informasjon til kontaktperson i banken, ikke selve finansieringsbeviset. Du vil ikke avsløre hvor mye du kan by!

Forbehold

I et bud kan budgiver sette inn et forbehold. Dette er forhold som må på plass for at budet skal gjelde.

Et enkelt (og ikke helt uvanlig) forbehold er at budgiver ønsker å få med vaskemaskinen som selgeren har.

Selger og andre budgivere skal få vite om forbeholdene.

Selgeren har frihet til å akseptere forbeholdene eller ikke. For mange og rare forbehold gjør ofte at selger ikke ønsker å akseptere budet.

Man kan som budgiver også ta forbehold om finansering. Altså at man ikke har finansieringen på plass. Disse forbeholdene blir som oftest ikke godtatt. Derfor er det lurt for budgivere å ha finansieringen på plass før budrunden starter.

Les også: Råd til deg som skal kjøpe bolig

Forkjøpsrett

Forkjøpsrett betyr at noen har rett til å overta en bolig på samme vilkår som høyeste budgiver etter en budrunde. Dette gjelder oftest ved sameier og borettslag der andelseiere eller medlemmer i boligbyggelaget (f.eks. Obos) har forkjøpsrett.

Når boligen selges, må eiendomsmegler varsle om forkjøpsretten. Etter budrunden får de som har forkjøpsrett mulighet til å "ta over budet" og kjøpe boligen til samme pris. 

Formidlingsforbud

Gammel praksis var at eiendomsmegler ikke kunne formidle bud til andre budgivere med kortere frist enn klokken 12 første virkedag etter siste annonserte visning.

Men i endringene som trådte i kraft 1. juli 2025, ble formidlingsforbudet utvidet også til å omfatte bud med skjulte forbehold eller bud som ikke skal formidles til andre.

Hensikten med regelen er at alle som er interessert i boligen skal kunne få lik informasjon og tid til å tenke seg om i budrunden.

Kupping av budrunden

Fra og med 1. juli 2025 trådte nye regler i kraft som gjør at det ikke lenger er lov å legge inn bud eller forbehold som skal holdes skjult for andre interessenter.

Det betyr at det ikke lenger er tillatt å kuppe budrunden i tradisjonell forstand, altså at budet er skjult for andre som er interessert i boligen. Man kan fortsatt legge inn bud før visning, og på den måten kuppe budrunden. Men budet vil ikke lenger være skjult.

Etter regelendringen skal megler nå oppfordre selger til å ikke inngå avtale direkte med budgiver, men gå gjennom megler.

Legitimasjon

Budgivere må legitimere seg og gi signatur til eiendomsmegler. Det gjøres nå som oftest digitalt med BankID, men kan også gjøres ved at man sender kopi eller bilde av signatur og legitimasjon.

Kravet om legitimasjon gjelder bare første bud i en budrunde – eller teknisk sett før budet formidles til selger. Kravet gjelder for så vidt også for alle bud, ikke bare det første, men du blir bare bedt om å signere før første bud.

Motbud

En budgiver kan bli møtt med et "motbud". Det skjer hvis selgeren ikke helt har fått bud på den prisen man ønsker. Da kan selgeren si noe som "Du får kjøpt boligen for x millioner kroner".

Motbudet gis med en akseptfrist som er forholdsvis kort.

En budgiver skal ikke by over et motbud. Det man kan gjøre er enten å akseptere dette, som betyr at det er inngått en avtale om kjøp. Men man kan også møte motbud med et nytt bud. Det kan for eksempel skje hvis man står langt fra hverandre.

Skriftlighet

Alle bud i en budrunde skal være skriftlige når de leveres til eiendomsmegler.

Skriftlighet kan man oppnå på ulike måter:

• Bud via innlogget budportal (vanligst)
• SMS
• E-post
• Innlevert på papir til eiendomsmegleren