Dokumentavgift og tinglysningsgebyr – avgifter du må betale når du kjøper bolig
Når du kjøper bolig, må du som regel betale tinglysningsgebyrer og dokumentavgift. Her ser du hvor stor dokumentavgiften er, og i hvilke tilfeller du slipper å betale dokumentavgift.

Under en heftig budrunde er det lett å glemme omkostningene som kommer i tillegg til kjøpesummen. Det være snakk om flere titalls tusen kroner. Her ser du hva du må betale.
Hva er dokumentavgiften?
Dokumentavgiften påløper ved tinglysning av eierskifte for fast eiendom.
Dokumentavgiften er 2,5 % av verdien på det tidspunktet overdragelsen tinglyses. Som regel vil det være kjøpesummen som blir lagt til grunn, med mindre den er satt kunstig lavt.
Det er Statens Kartverk som innkrever dokumentavgiften.
For en bolig som koster 4 millioner kroner, må du altså betale en dokumentavgift på 100 000 kroner.
Når kan du få fritak for dokumentavgiften?
Det er fritak fra dokumentavgiften i blant annet følgende tilfeller:
- Overføring mellom ektefeller under ekteskapet, i forbindelse med skilsmisse og død.
- Overføring av felles bolig mellom samboere i forbindelse med samlivsbrudd, forutsatt av at man har vært samboere i minst to år, eller venter, har eller har hatt felles barn.
- Arv etter arvelovens regler.
- Kjøp av bolig i borettslag.
- Innløsning av festet tomt.
- Første overføring av ny bygning som ikke er tatt i bruk.
- Bygg under oppføring.
Se mer på Kartverkets nettsider om dokumentavgift.
Fritak for samboere?
I loven heter det at overføringen av eiendom er fritatt dokumentavgift hvis overføringen går til ektefelle ved den andre ektefellens død eller ved skifte av felleseie i forbindelse med seperasjon eller skilsmisse.
Det alle kanskje ikke vet er at dette også gjelder tilsvarende ved overføring av felles bolig mellom samboere etter samlivsbrudd.
Krav til fritaket for samboere
Fritaket gjelder kun for to som har levd sammen i et "ekteskapslignende forhold". I tillegg må dere ha hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for bruddet, eller vente, ha eller ha hatt barn sammen.
"Dersom opphøret av samlivet skjer som følge av den ene partens død, er det tilstrekkelig at samboerne på dødsfallstidspunktet var folkeregistrert på samme adresse", heter det i loven.
Fritaket gjelder bare ved overføring av tidligere felles bolig når samlivet er over, og ikke for de som ønsker å overføre eiendom seg imellom i løpet av et samboerskap. Fritaket gjelder heller ikke fritidseiendommer og andre eiendommer hvor dere ikke bor.
Alt må dokumenteres
Hvis dere faller inn i den fritatte kategorien er det viktig at riktig dokumentasjon sendes inn. Har dere hatt samme folkeregistrerte adresse i over to år skal det sendes inn dokumentasjon på dette sammen med skjøtet når det sendes til tinglysing. En slik utskrift kan du be om å få fra Folkeregisteret.
Det er ikke et krav at dere har bodd på den samme adressen i hele toårsperioden, skriver Kartverket på sine nettsider. Har dere imidlertid bodd sammen mer enn to år, men ikke hatt felles folkeregistrert adresse, vil det ikke bli gitt fritak. Her er loven streng.
Hvis dere venter, har eller har hatt felles barn sammen, stilles det ikke krav om felles folkeregistrert adresse, og dere kan få fritak fra dokumentavgiften ved samlivsbrudd ved å sende inn fødselsattest eller legeerklæring om ventende barn.
All dokumentasjon skal legges ved når skjøtet sendes inn.
Lavere dokumentavgift for nybygg
Mange er ikke klar over at dokumentavgiften er mye lavere hvis du kjøper en bolig som er nyoppført eller under oppføring.
Dette gjelder vel å merke kun ved første overføring, ingen mellomliggende transaksjoner ved salg via tredjepart eller ved utleie.
Satsen på 2,5 prosent er den samme også her, men den viktige forskjellen ligger i at ved kjøp av en bolig som i sin helhet er nyoppført eller under oppføring, og som da ikke har vært brukt tidligere, blir dokumentavgiften fastsatt med utgangspunkt i tomteverdien.
Dette kan være lurt å ha i bakhodet når prisene på brukte boliger er så like prisene på nye boliger.
Tinglysningsgebyrer
Det skal betales tinglysningsgebyr for tinglysning av dokumenter på eiendommen. Gebyrene gjelder per dokument.
Du må for eksempel betale tinglysningsgebyr for pantedokument som banken trenger for boliglånet.
Se gebyroversikten på Kartverkets nettsider.
Fakta
Fakta om dokumentavgiften
- Dokumentavgift er en særavgift til statskassen, og har som hensikt å skaffe staten inntekter.
- Avgiften er 2,5 % av eiendommens salgsverdi / markedsverdi på tinglysningstidspunktet, minst 250 kroner.
- Den blir ofte kalt flytteskatt, og denne avgiften skal betales ved tinglysning av dokumenter som overfører hjemmel til fast eiendom.
- Det rammer altså selveide eneboliger, tomannsboliger, eierseksjoner og sameieandeler.
- Du slipper dokumentavgift hvis du kjøper leilighet i et borettslag; da betaler du bare et gebyr til forretningsfører.
- Ved kjøp av nyoppført selveierbolig er det bare tomteverdien det skal betales dokumentavgift av.
- Det er enkelte fritak fra avgiftsplikten, som går på overføring mellom ektefeller, også ved skilsmisse, overføring mellom samboere etter samlivsbrudd og arv i samsvar med arvelovens regler.
- Statens kartverk har ansvaret for innkreving av dokumentavgiften.
- Dokumentavgiften er omdiskutert og forhatt av mange, og det har fra ulikt politisk hold blitt tatt til orde for å fjerne dokumentavgiften.
Ikke medlem?
Bli medlem og få hjelp helt gratis
Som medlem i Huseierne får du blant annet:
- Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
- Gratis kurs i boligrelaterte temaer
- Gratis kontrakter og maler
- Rabatter på produkter til boligen
Bli en trygg boligeier for 639 kroner i året!
Gode fordeler til deg som medlem

Hold deg oppdatert med nyhetsbrevet vårt
Få nyttige tips, aktuelle nyheter og eksklusive rabatter – rett i innboksen.


