Hva kan du bygge uten å søke?
Her får du oversikt over konkrete tiltak som er unntatt søknadsplikt.
Mindre tiltak utendørs
Her en en oversikt over mindre tiltak utendørs som kan oppføres uten søknad (forutsatt at vilkårene er oppfylt)
Mindre frittliggende garasje/uthus
- Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til varig opphold eller beboelse (f. eks garasje/uthus) på inntil 50 kvadrat samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA).
- Maks høyde til møne kan være inntil 4 meter og gesimshøyde 3 meter målt fra ferdig planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
- Bygningen kan bare oppføres i én etasje, og kan ikke underbygges med kjeller. Bygningen kan stå inntil 1 meter fra nabogrensen og annen bygning på eiendommen.
- Tiltaket kan ikke plasseres over ledninger i grunnen.
Lite tilbygg
- Tilbygg som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m2. Tilbygget må være understøttet. Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterende byggverket.
- Unntaket omfatter ikke andre utvidelser som påbygg (utvidelser som ikke har eget bæresystem, men blir bygd på tak eller hengende på en vegg) eller underbygging (kjeller).
- Tilbygget må plasseres etter plan- og bygningslovens regler om avstand. Dette innebærer at avstanden til nabogrensen må være minst 4,0 m dersom det ikke står noe annet i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplanen for området.
- Bruken må være i samsvar med gjeldende planformål og kommunens arealplaner med bestemmelser for området. Er det ingen begrensninger i disse kan et tilbygg til bolig for eksempel inneholde kjøkken, stue, soverom eller våtrom.
- Tilbygget kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet.
Terrasse med høyde inntil 1 meter
- Terrasser som har en høyde på inntil 1,0 m fra eksisterende terreng, er forbundet med en bygning, og ikke stikker lenger ut fra bygningens fasadeliv enn 4,0 m.
- Slike terrasser kan ha et tilhørende rekkverk på inntil 1,2 m men kan ikke være overbygde.
- Avstanden til nabogrensen skal være minst 1,0 m.
- Høyden måles fra eksisterende terreng. Dette innebærer at terrassen ikke på noe punkt kan være høyere enn 1,0 meter fra eksisterende terreng.
- Terrassen kan ha et rekkverk på inntil 1,2 meter målt fra terrassegulvet.
Levegg
- Levegg med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 10 meter.
- Denne kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense.
- Ved høyde opp til 1,8 meter og lengde inntil 5 meter, kan leveggen plasseres inntil nabogrense.
Mindre utfylling/planering
- Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk.
- På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå.
- Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m.
- Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.
- Det er kun mindre fyllings- og planeringsarbeider som er omfattet av unntaksbestemmelsen.
- Arbeider som har et omfang i areal som gjør at de ikke kan betegnes som mindre, vil ikke være omfattet selv om de fastsatte grensene for avvik i forhold til opprinnelig terrengnivå ikke er overskredet.
Mindre støttemur
- Forstøtningsmur som er inntil 1 meter høy når den plasseres minst 1 meter fra nabogrensen, og 1,5 m høy når den plasseres minst 4 meter fra nabogrensen.
- Muren må ikke hindre sikt i frisiktsone mot vei.
Gjerde mot vei
- Mindre innhegning mot vei med inntil 1,50 meter i høyde, forutsatt at frisiktsoner mot vei ikke hindres.
- Med «mindre innhegning» menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette.
- Tette, tyngre gjerder, f.eks. skjermvegg eller der innhegning også er støyskjerm, vil være konstruksjoner som krever søknad og tillatelse.
- Vær oppmerksom på at planbestemmelser kan ha regler om innhegning som går foran reglene i byggesaksforskriften § 4-1.
Gjerde mot nabo
- Gjerde mot nabo er i utgangspunktet ikke søknadspliktig og kan derfor settes opp uten å søke kommunen om tillatelse.
- Gjerde mellom naboer reguleres av lov om grannegjerde (grannegjerdelova).
Internvei/ biloppstillingsplass for tomtens bruk
- Intern vei på tomt og biloppstillingsplass for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep er unntatt søknadsplikt.
- Avstanden til nabogrensen må være minst 1 meter.
- Med «intern veg» menes adkomstveg eller veg mellom forskjellige byggverk på eiendommen.
- For landbrukseiendommer er oppstillingsplasser for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen også unntatt.
Antennesystem og parabol
- Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m.
- Panelantenne plassert på vegg skal ikke overstige 2 meter.
- Det er gjort unntak fra søknadsplikten for antennesystemer med høyde inntil 5,0 m.
- Unntaket for antennesystemer gjelder både frittstående antenner og antenner som er montert på byggverk.
- Unntaket gjelder kun ett antennesystem per fasade eller sted.
- Unntak fra søknadsplikt forutsetter at oppføring av antennesystem ikke er i strid med plan, men infrastrukturen til et kommunikasjonsnett vil vanligvis ligge innenfor formål i plan som bolig, næring mv, med mindre det foreligger særlige hensyn i planen som bevaringsverdi, særskilte krav om estetikk eller lignende.
Graving for kabler
- Graving for nye kabler for elektrisitet, telesignaler, TV o.l., samt utskifting av slike kabler er unntatt søknadsplikt så lenge det dreier seg om «mindre» arbeider.
- Graving av lengre kabelstrekninger, samt mer omfattende graving på kortere strekninger vil kunne være søknadspliktig.
Drenering
Lokal drenering som ikke er tilknyttet overvanns- og avløpsnett, samt reparasjoner på vann- og avløpsanlegg ved rør- og ledningsbrudd er unntatt søknadsplikt.
Mindre fasadeendringer
- Fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse er unntatt søknadsplikt med mindre annet følger av f. eks reguleringsbestemmelser.
- Om bygningens karakter endres, må vurderes konkret.
- Direktoratet for Byggkvalitet skriver i sin veileder til SAK § 4-1:
- «Alminnelig forståelse av hva som menes med ”bygningens karakter” er ofte knyttet til stilarter. Bygninger som i seg selv ikke representerer en egenverdi bør kunne gjennomgå mindre fasadeendringer uten at bygningens karakter anses å være endret.
- Derimot vil mindre endringer på bygninger tilknyttet en bestemt tidsepoke/stilart fort ha vesentlig betydning for bygningenes eksteriørkarakter. Like tiltak, for eksempel innsetting av vinduer, kan være søknadspliktig eller unntatt søknadsplikt avhengig av hvilken type bygning som berøres av tiltaket.»
Terrasse på bakken
- Bygging av platting/terrasse på bakken vil, der plasseringen ikke er i strid med arealformål, planbestemmelser eller hensynssoner, ikke være omfattet av «tiltak» i § 20-1 og således heller ikke være søknadspliktig. ”På bakken” betyr at terrassegulvet ikke kan ligge høyere enn 0,5 m over terreng.
- Konstruksjoner og lignende som ikke anses som tiltak etter pbl. § 20-1, omfattes ikke av avstandskravet i pbl. § 29-4 andre ledd og kan plasseres nærmere nabogrensen enn 4 m.
- Terrasser med høyde mer enn 0,5 m over ferdig planert terreng vil være omfattet av tiltaksbegrepet i pbl. § 20-1. For denne typen tiltak vil også andre bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen være relevante.
- Terrasser med en høyde mellom 0,5 og 1 meter over eksisterende terreng kan være unntatt søknadsplikt etter sak § 4-1 første ledd bokstav a, og er omtalt ovenfor i «Terrasser med høyde inntil 1 meter»
- Man finner veiledningsteksten om plattinger/terrasser «på bakken» i veilederen til Byggesaksforskriften (VSAK 10), under «innledning til veiledning § 4-1».
Andre mindre tiltak
- En egen «kategori» er mindre tiltak som i utgangspunktet er søknadspliktige, men som kommunen etter en konkret vurdering finner grunn til å frita fra søknadsplikten etter pbl § 20-5 første ledd bokstav g.
- Mange kommuner har også utarbeidet veiledere der lister opp tiltak som er fritatt søknadsplikt etter denne bestemmelsen, f. eks flaggstenger, badestamper m.m.
- Er det tvil om hvorvidt tiltaket strider mot bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, må man kontakte kommunen og be om en forhåndskonferanse.
- Det samme gjelder dersom man er usikker på om tiltaket kan iverksettes uten etter søknad.
Tiltak som kan plasseres uten søknad eller tillatelse etter Byggesaksforskriften §4-2
- Bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår.
- Campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd bolig- og fritidseiendom.
- Campingvogn på campingplass. Følgende tiltak kan plasseres uten søknad eller tillatelse.
- Bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår.
Plan- og bygningsloven § 30-5 gjelder for disse tiltakene. Det vil si at de ikke må plasseres slik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene.
Mindre tiltak i eksisterende bygning
Oppføring, endring, riving eller annet av ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde
- Oppføring, endring, riving eller annet av ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde er unntatt søknadsplikt forutsatt at dette ikke strider mot vesentlige krav til planløsning etter plan- og bygningsloven (plbl.) § 29-5.
- Det er altså lettvegger man fritt kan endre.
- Etablering av en ny bruksenhet er alltid søknadspliktig.
Reparasjon av bygningstekniske installasjoner
- Unntaket omfatter reparasjon av alle typer installasjoner og er ikke begrenset til reparasjon av installasjoner innenfor én bruksenhet eller branncelle.
- Unntaket gjelder kun reparasjon av den bygningstekniske installasjonen, ikke oppgradering, og heller ikke arbeider som griper inn i eller påvirker eksisterende brann- eller lydskillekonstruksjon.
- For eksempel vil reparasjon av skorstein ikke være unntatt dersom det monteres nytt røykrør eller glidestøp.
Installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle
- Unntaket fra søknadsplikt vil i utgangspunktet gjelde totalrehabilitering, utvidelse og nybygging av våtrom, f. eks. å ta i bruk et annet rom til bad.
- Dette kan utføres både i egen bolig eller fritidsbolig og i andre bygg (f. eks. næringsbygg), så lenge arbeidet gjøres innenfor en branncelle eller bruksenhet.
- Unntaket vil også omfatte arbeid i leiligheter i blokker, bortsett fra der brannskiller brytes.
- Skifte av sluk i etasjeskiller av tre mellom boenheter/brannceller vil i de aller fleste tilfelle medføre at brannskillet brytes.
- Skifte av sluk i betongdekke med innstøpt avløpsrør vil normalt ikke bryte brannskillet.
- Dersom du ønsker å bygge bad i et rom som ikke er godkjent til rom for varig opphold, vil det være en søknadspliktig bruksendring.
Installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle
- Installering av ildsted er unntatt søknadsplikt.
- Eieren av et byggverk skal imidlertid melde fra til kommunen når det er installert nytt ildsted eller gjort andre vesentlige endringer av fyringsanlegget jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) § 6.
- Oppføring av skorstein eller pipe er søknadspliktig.
Andre mindre tiltak
- Det er også en del andre mindre tiltak som er unntatt fra søknadskravet.
- Loven er nemlig ikke uttømmende, men eksemplifiserende på dette punkt.
- Rene vedlikeholdsarbeider kan for eksempel foretas uten søknad, og det sammen kan maling av bygning (forutsatt at fargen ikke er skjemmende).
Meldeplikt til kommunen
Ved oppføring av frittliggende bygning på bebygd eiendom etter første ledd bokstav a, tilbygg etter første ledd bokstav b og frittliggende byggverk som er knyttet til drift av jordbruks, skogbruks- eller reindriftsområder etter første ledd bokstav c, skal tiltakshaver melde fra til kommunen om tiltaket og plasseringen senest innen fire uker etter at det er ferdigstilt. Dette fordi kommunen skal oppdatere kart- og matrikkeldata.
Meldingen skal inneholde
- dato tiltaket ble ferdigstilt
- matrikkelnummer, jf. matrikkelloven § 3første ledd bokstav c (kommune-, gårds- og bruksnummer, ev. festenummer og seksjonsnummer)
- kart over eiendommen som viser omriss av tiltaket med målte avstander til grenser og andre bygninger på eiendommen
- tiltakets areal i bruksareal (BRA), bebygd areal (BYA) og bruttoareal (BTA) pr. etasje
- bygningstype etter matrikkelen for frittstående bygg
- hva rommet/rommene i tilbygget skal brukes til.
Generelt om vilkår for unntak
I plan og bygningsloven
Plan- og bygningsloven § 20-5 angir en rekke konkrete tiltakstyper som ikke skal behandles av plan- og bygningsmyndighetene som søknad.
Grunnlaget for unntak i Plan- og bygningsloven § 20-5 er så vel det offentliges som tiltakshaveres behov for å slippe kommunal saksbehandling for mindre tiltak som ikke i særlig grad berører offentlige interesser eller nabo.
Les hele Plan- og bygningsloven § 20-5 på Lovdata.no
I byggesaksforskriften
Loven utfylles blant annet med byggesaksforskriften §§ 4-1 som inneholder en rekke bestemmelser om tiltak som er unntatt søknadsplikt, og § 4-2 som gjør unntak fra søknadsplikten for «plassering av særskilt bygning konstruksjon eller anlegg». Begge bestemmelsene oppstiller vilkår for at reglene skal komme til anvendelse, og det er gitt ufyllende informasjon om forståelsen av bestemmelsene i veiledningsteksten til den enkelte paragraf. Bygesaksforskriften med veiledning finner man på www.dibk.no
Selv om et tiltak kan være unntatt søknadsplikt, er det altså ikke fritt frem å bygge. SAK § 4-1 bestemmer blant annet at den som vil sette i gang et tiltak (tiltakshaver), har ansvaret for at det er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i regelverket som gjelder for det aktuelle tiltaket, herunder at det er i henhold til gjeldende arealplan (kommuneplanens arealdel, reguleringsplan) som gjelder for eiendommen. Det må blant annet sjekkes ut at planen tillater den tiltenkte plassering, at det ikke bygges innenfor byggeforbudet på 100 meter mot sjø og vassdrag, at det ikke skal bygges i et uregulert område eller LNFR (Landbruks-, natur -, frilufts-, og reindriftsområde), at det ikke bygges over vann- og avløpsledninger og at tiltaket ikke medfører at utnyttelsesgraden på tomten overskrides.
Tiltakshaver må også påse at tiltaket ikke kommer i strid med annet regelverk der dette er aktuelt – for eksempel veglovas regler om avkjøring, avstand til veimidte, frisiktsoner også videre. I enkelte tilfeller forutsettes det også tillatelse fra berørte myndigheter, f. eks der tiltaket skal plasseres innenfor byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10. Tiltaket kan i disse tilfellene ikke settes i gang før slik tillatelse foreligger.
Les byggesaksforskriften §§ 4-1 på Direktoratet for byggkvalitets nettsider
Les byggesaksforskriften §§ 4-2 på Direktoratet for byggkvalitets nettsider
I byggteknisk forskrift
Tiltakshaver har også ansvar for at tiltaket oppfyller alle tekniske krav som stilles i Byggteknisk forskrift (TEK 17).
Les hele Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning på Direktoratet for byggkvalitets nettsider
Mange tiltak sammen må ses samlet
Vær klar over at mange mindre tiltak som utgjør en større helhet må ses samlet, og kan være søknadspliktig. Dette innebærer at en kombinasjon av flere tiltak som er unntatt søknadsplikt i noen tilfelle må vurderes som ett tiltak som det må søkes om.
Dersom vilkårene for unntak fra søknadsplikt ikke er oppfylt, f. eks der tiltaket vil være avhengig av dispensasjon fra lov, forskrift eller plan, kommer ikke unntakene til anvendelse. Tiltaket er da søknadspliktig på vanlig måte.
Ikke medlem?
Bli en trygg boligeier for 639 kroner i året
Som medlem i Huseierne får du blant annet:
- Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
- Gratis kurs i boligrelaterte temaer
- Gratis kontrakter og maler
- Rabatter på produkter og tjenester til hjemmet
Gode fordeler til deg som medlem
Artikler med samme tema

Hold deg oppdatert med nyhetsbrevet vårt
Få nyttige tips, aktuelle nyheter og eksklusive rabatter – rett i innboksen.


