Økte skatteverdier løfter formuesskatten for mange – klag hvis verdien er for høy!

Hva har skjedd

Skatteetaten beregner hvert år verdien av boliger i Norge. Denne verdien kommer på skattekortet.

Fra i år bruker Skatteetaten en ny beregningsmodell som er mer finmasket enn tidligere. Dette for å få mer samsvar mellom Skatteetatens boligverdier og boligens markedsverdi – altså hva en bolig antatt kan selges for.

Denne endringen kom nesten ubemerket sammen med det vedtatte statsbudsjettet for i år.

Endringen fører til at rundt 6 prosent av alle skatteytere får økte formuesverdier på boligen sin. Dette vil spesielt omfatte dem som bor i områder som har vesentlig høyere boligverdi og boligprisstigning enn resten av kommunen.

Ny beregning = høyere formuesskatt

Boligverdiene ligger til grunn for formuesskatten. For boligen du bor i – den såkalte «primærboligen» - settes den skattemessige formuesverdien til 25 prosent av beregnet markedsverdi for boliger med markedsverdi under 10 millioner kroner. Det som er over 10 millioner kroner verdsettes deretter til 70 prosent av markedsverdi i 2026.

Denne 10-millionersgrensen ble innført i 2022, og 70 % verdsettelsen i 2023.

Det som er nytt i år er at flere rammes av denne regelen, eller at de rammes vesentlig hardere fordi utgangspunktet for beregningene altså er endret.

Klag hvis du har fått for høy formuesverdi!

Du kan klage på verdien hvis du mener den ikke stemmer med omsetningsverdien på boligen. Det vil si at du må sammenligne verdien som står på skattekortet med hva like boliger selges for i området der du bor.

Hvis boligverdien på skattekortet ikke stemmer, kan du selv endre på skattekortet. 

Se mer hos Skatteetaten

Dette gjør Huseierne

Huseierne var krystallklare i høringene til statsbudsjettet: Det er viktig at disse tekniske endringene ikke brukes til skjulte skatteøkninger. Men det ble altså resultatet.

Huseierne er kritiske til at dette har skjedd uten vanlig høringsrunde. Det ble presentert i statsbudsjettet nærmest som en parentes, og ble behandlet sammen med alt annet. Da druknet det. Dessverre.

Allerede da ekstra formuesskatt på boliger over 10 millioner kroner i 2022 var Huseierne sterkt kritiske til denne skjerpelsen:

I høst tok vi dette opp i høringer på Stortinget om statsbudsjettet, og vi har tatt det opp i møter med politikere. Men budsjettflertallet fra AP, SV, SP, MDG og Rødt valgte å innføre de endrede verdiberegningene og de samme grensene.

Huseierne har også vært med i mediedebatten de siste ukene i for eksempel E24, VG, Dagens Næringsliv og Finansavisen.

Les saken hos E24 her

Huseierne vil fortsette arbeidet mot politikerne når skattekommisjonen diskuterer sitt arbeid

I året som kommer vil det bli mye diskusjon om skatt i Norge. Det skyldes skattekommisjonen som regjeringen oppnevnte rett før jul. De skal diskutere det norske skattesystemet. Boligskatt vil helt sikkert være ett av temaene i kommisjonens arbeid.  

Huseierne vil fortsette arbeidet mot politikerne når skattekommisjonen diskuterer sitt arbeid, målet for arbeidet vårt er som det står i Huseiernes boligpolitiske program:

«Huseierne arbeider for at norske boligeiere får et stabilt kostnadsnivå med forutsigbare skatte- og avgiftsregler over tid. Vi mener det er feil å skattlegge hjemmet til folk når vi ønsker flere boligeiere.»

Dette mener Huseierne

Huseiernes holdning om boligskatt er klar: Boligen er folks hjem, ikke et vanlig formuesobjekt. Folk flest kjøper ikke bolig for å spekulere, men for å ha et trygt sted å bo, og da kan ikke primærboligen likestilles med aksjer og bankinnskudd. Det gjør at flere har råd til å eie egne bolig.

Norske boligeiere tåler ikke mer skatt på bolig.

Lavere skatt på bolig enn på annen formue bidrar til mindre forskjeller mellom vanlige lønnsmottakere og de aller rikeste som eier store finansielle formuer.​ Øker man boligskatten kraftig, treffer man særlig vanlige husholdninger som har mesteparten av formuen sin i egen bolig, mens de rikeste i større grad kan omplassere formuen sin.

Boligeiere må ha råd til å finansiere fremtidens utfordringer

I tiårene som kommer må norske boligeiere tilpasse boligen til alderdommen, klargjøre boligen for våtere og villere vær, og samfunnet ønsker at vi energieffektiviserer. Da trenger boligeierne penger til å gjøre dette. Da er mer skatt på bolig en dårlig løsning, både for den enkelte og for samfunnet.

I tillegg er det slik at de som rammes av formuesskatt på bolig ofte ikke har inntekter som gjør det mulig å betale skatten. Dette kalles skatteevne, og er et mål for hvor mye du har å rutte med.

Har du god råd, skal du tåle å betale mer skatt, og har du dårlig råd, skal du slippe unna med mindre, slik at det oppleves noenlunde rettferdig.

Dagens formuesskatteregler for bolig utfordrer dette prinsippet. Å eie en bolig til 10 millioner betyr ikke at du er rik. Argumentet ved innføringen av nye regler for verdsetting er at dyre boliger skal skattlegges hardere. Men grensen på 10 millioner kroner er ikke noen dyre boliger. I alle fall ikke i byene og de befolkningstunge områdene.  

I Oslo selges for eksempel helt vanlige rekkehusboliger for 10 millioner kroner. At det er mye penger, er vi enig i. Men det er en vanlig bolig. Ikke en dyr bolig. Gjennomsnittsprisen på boliger i Oslo var i fjor for eksempel over 8 millioner kroner. Da er ikke en bolig på 10 millioner kroner dyr og forbeholdt rike familier.

Og når boligene er vanlige, så bor folk med vanlige inntekter og vanlige personer i disse boligene. De er ikke rike og har ikke penger til å betale en mye høyere formuesskatt.