En fersk studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktskader som bør utbedres. Disse er mest utbredt i kjellere, uinnredede loft og bad, og etter hvert som familien vokser er det vanlig å ta i bruk kjelleren som oppholdsrom. Kanskje ønsker man å innrede kjelleren til en sokkelleilighet? Da oppdager mange at det er mye fukt, og at drenering må til. Kan man gjøre arbeidet selv, og hvordan skal man gå frem? 

Forebygging av fukt

Folkehelseinstituttet råder husbyggere til å sørge for at bygningsdeler og konstruksjoner utføres slik at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg-, soppvekst eller andre hygieniske problemer. Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, må nødvendige tiltak treffes for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn. 

- Har man kjøpt et hus bygget før 2007 hadde ikke byggeforskriftene blitt innskjerpet enda, forteller seniorrådgiver Christine Molland Karlsen i Lavenergiprogrammet.

Byggøkonom Halvard Gavelstad er administrerende direktør for Norsk Byggtjeneste, som leverer informasjon om produkter og byggeregler til byggenæringen. Gavelstad mener at dagens hus ikke er dimensjonert for det nye været som gir større belastning på bygg. Flere våte vintre øker også sjansen for vanninntrenging.

– Fremtiden vil se annerledes ut. Norske boligeiere kommer til å bruke atskillig mer penger på vedlikehold i årene som kommer dersom vi ikke endrer måten vi bygger hus på, sier han, og råder huseieren til å kontakte en byggmester for faglig vurdering, og en tilstandsrapport på hele huset.

 Drenere selv?

- Det går fint å gjøre mye av arbeidet selv, sier prosjektleder Arne Clausen i Gravco, men da må man sette seg ordentlig inn i fremgangsmåten, tilføyer han. 

Han forteller om prosjekter firmaet hans er blitt innkalt til, hvor tidligere drenering har blitt utført, enten av useriøse aktører eller folk med manglende kompetanse, og hvor det har vært nødvendig å gjøre arbeidet på nytt.

- De vanligste årsakene er at drensrørene er blitt lagt for grunt, men også at drensflatene er blitt avsluttet for tidlig, slik at fukt kommer inn mellom såle og vegg, forteller han. 

Drensrørene bør ligge 200mm fra sitt høyeste punkt under nivået på sålen, og det er viktig at drensflatene flukter med sålen i underkant. I tillegg er det viktig at man bruker duk, som vil forhindre at rørene tettes.

- Det mange ikke tenker på, eller glemmer, er at man må legge duk både over og under drensrørene, sier Clausen. 

Når man er kommet ned på anbefalt nivå, legges det duk, så singel som man legger drensrørene på, før man dekker med singel og avslutter med duk over den. Da vil man kunne unngå at slam og nullstoffer trenger inn i rørene og tetter dem.

- Man må heller ikke glemme at vannet skal ledes vekk til en husdrenskum, knyttet enten til overvannsnett- eller kloakk. Ved store nedbørsmengder vil ikke grunnen kunne ta unna vannet, avslutter prosjektlederen.

Når man likevel er i gang

En uisolert kjellervegg under bakken blir like kald som omgivelsene ute. Inne i kjellerrommet er lufta varmere. Da vil den varme innelufta kondensere mot den kalde kjellerveggen, og fukt og mugg vil oppstå. En beregning Lavenergiprogrammet har Fukt og kondens utvikler seg. Foto: Nina Granlund Sætherutført, viser at det lønner seg å etterisolere når man likevel skal drenere. Programmet som baserer kalkylen på en typisk 80-tallsbolig med en gjennomsnittlig størrelse, viser at hvis man først drenerer for så senere å etterisolere, vil kostnadene knyttet til arbeidet bli doblet.

Molland Karlsen tror ikke det er penger som stopper huseieren fra å etterisolere kjellerveggen samtidig med at det skal dreneres, men tror det heller skorter på kunnskap.

Mange fordeler 

Gevinsten ved å drenere kjellerveggen vil være at huset får et bedre inneklima. En etterisolering av den ytre veggen vil føre til mindre trekk i boligen, og man bruker mindre energi til oppvarming fordi varmetapet blir mindre og fordi huset får færre kuldebroer fra sokkelen. 

Fremgangsmåte 

- Riktig isolering av grunnmurer som er under terreng, er 2/3 isolasjon på utside og 1/3 på innside, opplyser Claussen.

Kondens og fuktskader kan oppstå når man kun isolerer innvendig. Elektro-osmose eller annen innvendig type fuktstopper/fuktsperreløsning, vil ikke fjerne tilsig av vann fra grunnen og inn mot yttervegger.  

– Det er viktig å velge dampåpen isolasjon og dampåpen fasadekledning eller pusslag når du etterisolerer kjellervegger fra utsiden. Da vil muren være varmere enn bakken rundt og fukt i muren kan tørke utover, tilføyer Molland Karlsen.

Fra 80-tallshus til passivhus-standard

Huset “Villa Dickie” i Isterdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal ble bygget i 1981. Eierne av huset ønsket å totalrenovere det for å få et mer miljøvennlig og energieffektivt hus. De ønsket ingen tilbygg eller store arkitektoniske endringer. Huset er nå oppgradert til passivhus.

I dette huset er kjellerveggen delvis over bakken. For å unngå luftlekkasjer gjennom den delvis upussede Leca-veggen, ble det lagt en vindtett duk utenpå muren og kjellerveggene ble isolert med 15 cm Rockwool flex-isolasjon.

Under terreng ble det valgt en mer trykksterk Rockwool-plate. Utenpå denne isolasjonen ble det lagt 10 cm Rockwool drensplate under terreng og 10cm trykkfast EPS-isolasjon over terreng som underlag for armert fiberpuss. Til sammen ble kjellerveggen etterisolert med 25 cm utvendig isolasjon. I tillegg har veggene blitt isolert innvendig med 7 cm mineralull mellom nytt stenderverk

- Ikke minst er det viktig å huske på at det er en god investering å etterisolere sammen med drenering, minner Molland Carlsen oss på, mens Arne Clausen i Gravco understreker at tiltakene samtidig øker verdien på huset.