Tekst: Nina Granlund Sæther

Det hjelper lite med vannbåren varme eller ny vedovn hvis energien går til spille som følge av utilstrekkelig isolasjon. Her får du en liten oversikt over de mest brukte materialene.

Steinull


Steinull produseres i hovedsak av steinsorten diabas. Små mengder fenol eller formaldehyd tilsettes for å binde fibrene sammen, og silikon eller mineralolje tilsettes for å redusere støv og bedre fuktmotstand. Råvarene smeltes ved 1 600 grader, og massen blir deretter blåst ut gjennom en dyse mot en roterende flate slik at materialet blir omdannet til fiber.  Stein isolerer forholdsvis dårlig, men den spesielle fiberoppbygging danner tusenvis av små luftlommer som hindrer at luften blir satt i bevegelse. En isolasjonsplate består av mer enn 90 prosent luft. Fordi fibrene ligger både vannrett og loddrett, får platene også en viss stivhet som gjør at de tåler høy mekanisk motstand.  Steinull er markedets mest brannsikre mineralull og tåler over 1000 °C uten å smelte. Isolasjonsmaterialet har også en lyddempende effekt på grunn av sin tyngde og fiberstruktur. Steinullen tiltrekker seg heller ikke vann, og kan derfor brukes i fuktutsatte konstruksjoner.  AS Rockwool, som produserer mineralullplatene i Norge, har fabrikker i Moss og Trondheim.

Glassull


Glassull er verdens ledende isolasjonsmateriale. Lange, tynne og sterke fibre gjør at glassullen blir elastisk og lett å håndtere. Glassull produseres for forskjellige isolasjonsformål i en rekke forskjellige densiteter og formater; som løsull, rørskåler, stive plater samt elastiske matter og plater. Mest brukt som bygningsisolasjon er glassull med densitet ca. 20 kg/m3.   Glassull lages på samme måte som steinull, men steinen erstattes med kvartssand, feltspat og/eller dolomitt og opp til 70 prosent resirkulert glass. Råvarene smeltes, og massen blir deretter blåst ut gjennom en dyse mot en roterende flate slik at materialet blir omdannet til fiber. Fibrene blir liggende i samme retning, og glassullen kan komprimeres ned til 1/5 av volumet.   Glassull produseres i Norge av Glava A/S, som har fabrikker i Askim og Stjørdal.

Skumplast


Til bygningsformål er polystyren best kjent av skumplasttypene. Polystyren lages av råolje, og leveres som plater i ekspandert polystyren, EPS, eller ekstrudert polystyren XPS. Isopor er eksempel på det siste. I Norge produseres denne type isolasjon blant annet av Glava og Sundolitt.  Platene består av 98 prosent luft som er fanget og lukket inne i plastceller. Platene har høy trykkstyrke og har god bestand mot mekanisk påkjenning. De brytes ikke ned av organiske materialer som råte og mugg, men kan tiltrekke seg maur. De tyngre kvalitetene har som regel bedre varmeisolasjonsevne og større trykkfasthet enn tynne.

Cellulosefiber


Celluloseisolasjon lages av returpapir eller trefibermasse. Råmaterialet males opp og går gjennom en prosess som gir det en ull-lignende konsistens. Så tilsettes forskjellige brannhemmende tilsetningsstoffer, blant annet borsalter.  Celluloseisolasjon leveres som løsull, matter eller dyttestry. Løsullen blåses på plass med trykkluft. Materialet er derfor spesielt egnet til etterisolering ved innblåsing.  Cellulosefiberen har større evne til å magasinere varme enn mineralull. Det organiske isolasjonsmaterialet «puster» og holder treverket tørt og fritt for sopp og råte. Foretrekkes ofte til antikvariske bygg, og kan brukes uten plast som dampsperre.  Isocell produseres i Sverige og leveres av Norsk Celluloseisolasjon AS som holder til i Nordfjordeid.