De fire ikke-sosialistiske partiene, altså Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har alle gjennom sine partiprogrammer gitt løfter om at boligpolitikken skal få en høyere prioritet.

I syv punkter som er felles for partiene, går de til valg på å bedre tiltakene for ungdom, førstegangsetablerere og andre svakstilte grupper.

De lover også  å skjerme hus og hjem som skatteobjekter.

Syv punkter

Ola Elvestuen, Michael Tetzschner, Hans Olav Syversen og Christian Tybring-Gjedde fra henholdsvis Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, presenterte mandag 2.september syv punkter sammen med adm. dir. Peter Batta i HL og Christian Vammervold Dreye, adm. direktør i Eiendomsmeglerforetakenes Forening, EFF.

Alle de syv punktene er som følger:

  1. Stimulere til bygging av flere boliger, herunder minst 2000 studentboliger i året.

  2. Redusere bankenes egenkapitalkrav for å få boliglån.

  3. Øke rammene betydelig for Boligsparing for ungdom (BSU).

  4. Skjerme primærbolig for beskatning.

  5. Effektivisere byggesaksbehandlingen, redusere antallet offentlige instanser som kan gi innsigelser ved byggesaker og redusere andre byråkratiske begrensninger som sinker boligbyggingen.

  6. Legge til rette for fortetting rundt kollektivknutepunkt.

  7. Tilpasse startlån og bostøtteordninger for svakstilte i boligmarkedet.

Mye må endres

Elvestuen la vekt på at vi i et land som vokser så mye befolkningsmessig, bygger for lite.

- Vi må sørge for at plan og bygningsloven forenkles slik at vi får en raskere behandlingstid, samtidig som vi må bedre kollektivtrafikken og øke fortettingen i disse områdene, sa han.

Han fikk støtte fra Tybring- Gjedde som mener at regelverket i dag er alt for komplisert, og at vi må ha en bedre plan for hvor alle skal bo fremover.

Tetzschner mener det bør være en uttalt målsetting at vanlige mennesker skal kunne kjøpe seg bolig uten å bo seg ihjel.

Syvertsen la vekt på at egenkapitalkravet skaper store klaseskiller, fordi betalingsdyktige mennesker nå ikke klarer å komme seg inn.

Dreyer i EFF forventer at det gjøres to umiddelbare grep hvis det blir regjeringsskifte.

- Det må stimuleres til mer boligbygging ved å forenkle regelverket for de som bygger boliger, og egenkapitalkravet må fjernes fordi det er bankene selv som er mest skikket til å vuredere hvor mye egenkapital hver enkelt søker bør ha, sier han.

- Trenger ny boligpolitikk

Peter Batta, administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund, mener at Norge trenger en ny og handlekraftig boligpolitikk.

 - I løpet av de siste 8 år har det blitt vanskeligere og vanskeligere for unge, nyetablerere, innvandrere og andre svakstilte å få inngangsbillett til boligmarkedet. Grunnet for lav boligbygging har boligprisene økt betydelig mer enn inntektene, samtidig som regjeringen har gjort det vanskeligere å få boliglån.

- Kravet til egenkapital er økt fra 10 prosent til 15 prosent, samtidig som Boligsparing for ungdom (BSU) ikke på langt nær er økt i takt med boligprisutviklingen, sier han.