Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

 Det er beregnet at mengdene utslipp av CO2-ekvivalenter ville vært 4,5 millioner høyere i 2013 hvis vi hadde valgt å legge alt organisk nedbrytbart avfall på avfallsdeponier uten uttak av metangass viser beregninger Statistisk Sentralbyrå har gjort.

 Versting

Når organisk avfall pakkes sammen på avfallsdeponier uten tilgang på oksygen, dannes metan. Organisk nedbrytbart materiale omfatter våtorganisk avfall, papir, treavfall og tekstiler. Metangass har 25 ganger større drivhuseffekt enn CO2, og nedbrytingen fortsetter i årevis etter at avfallet er deponert.

 - Årsaken til at vi snakker om CO2-ekvivalenter er at en enhet metan er 25 ganger mer forurensende enn en CO2-enhet, og dette blir da omregnet i ekvivalenter, sier Eva Vinju, rådgiver i SSB, seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk.

 Tallene fra 2013 viser at avfallsdeponiene slapp ut metan tilsvarende 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dagens utslipp er resultat av tidligere års avfallsdeponering.

 - Disse deponiene vil fortsette å forurense i 30 til 40 år fremover, mener Vinju.

 Forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall ble innført i 2009. Deponiene er underlagt et strengt regelverk, og både deponiene og avfallsforbrenningsanleggene har rapporteringsplikt til myndighetene. I tillegg må deponiene nå samle opp metangassen. Noe av gassen brennes og utnyttes til energi, mens mye bare blir brent.

 - Ved forbrenningen omdannes metangassen til CO2 som er mindre skadelig for klimaet, forteller Vinju.

 Plastproblemet

Mange matvarer har emballasje av plast, og det blir fort store mengder å kvitte seg med. Likevel ble utslipp på 190 000 tonn CO2 avverget i 2013 ved at 70 000 tonn plast ble levert til materialgjenvinning. Ikke desto mindre beregnes det at 270 000 tonn plast gikk til forbrenning. Plast regnes som tungt nedbrytbart, og fordi plast er fremstilt av olje, som har en fossil opprinnelse, bidrar det til klimautslipp ved forbrenning.

 - Når det gjelder sortering av plast har vi nok mye å gå på, sier Vinju, og mener at det er et viktig forbedringsmål.

Hildegunn Iversen er daglig leder i stiftelsen Loop. Stiftelsen samarbeider med kommunale og interkommunale avfallsselskaper, returselskaper, næringslivet, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner over hele landet og drifter nettsiden sortere.no., som er en felles kommunikasjonsplattform for kildesortering og gjenvinning.

- Vi har nasjonale retningslinjer, men kommunene drifter selv sin avfallshåndtering, og den vil ofte være forskjellig fra sted til sted, sier hun.

 Nettsiden gir informasjon om kildesortering der du bor, men også informasjon om hva som skjer med avfallet når du leverer det fra deg, og artige eksempler på hva, for eksempel plast, kan gjenvinnes til.