Humla: La den suse

Gå til hovedinnhold

Humla: La den suse

Mange av de 34 norske humleartene er i tilbakegang, og noen er i ferd med å forsvinne fra norsk natur. Med noen enkle grep kan vi bidra til å bevare bestanden.

Humla sanker nektar i epletreet. Foto: Kari Gjertrud Dølgaard
Humla sanker nektar i epletreet. Foto: Kari Gjertrud Dølgaard

Vår eksistens er avhengig av at humler og bier gjør jobben med pollinering av planter og trær. Som en følge, blant annet av intensivt landbruk og plantevernmidler, er det blitt færre planter å pollinere. Også forskyvning i vekstsesongene grunnet klimaendringer, fører til at insekter og planter ikke lenger møter hverandre på samme gunstige tidspunkt. Derfor kan Norges en million hager være viktige bidragsytere for å bevare humlebestanden.

- Hvis humla finner mat et sted, vil den vende tilbake gjennom sesongen, sier Direktør i Det Norske Hageselskap, Tove Berg.

Pollinering er i mange sammenhenger uunnværlig for oss mennesker. Først og fremst fordi den fører til produksjon av frukt som er en viktig bestanddel i kostholdet vårt. I tillegg er trolig frøproduksjonen til nesten 80 prosent av ville norske plantearter fremmet ved hjelp av blomsterbesøk fra insekter, og insektene er de eneste pollinatorene i nordlige økosystemer, kan man lese i Artsdatabankens rapport om pollinering fra 2013. Fordi pollinering bidrar til å opprettholde artsmangfoldet, representerer pollinering utvilsomt en viktig økosystemtjeneste, leser man videre.

Visste du at medlemmer i Huseierne får gratis byggteknisk rådgivning over telefon og e-post?

Matmangel

Spesielt viktig er det med humlevennlige planter i vårsesongen når det er sparsomt med mat. Da har humla det travelt med å finne bosted, og trenger næring.

- Midt på sommeren er det som regel et velassortert matfat tilgjengelig for humla, forteller Berg, men den trenger litt hjelp på våren når den skal reprodusere seg, og på høsten når den skal spise seg opp før den går i dvale, understreker hun.

God mat for humla i vårsesongen vil være løkplanter som vinterblom, snøklokke, krokus, russeblåstjerne og snøstjerne, samt stauder som julerose, vårlyng og primula. Den finner også god mat i tidlige sorter av pil, selje, vier og hegg. Også på høsten trenger humla mat.

- Barn synes det er morsomt å plante solsikker, og det er et viktig kosttilskudd når høsten kommer, sier Toril Mentzoni, leder i den ideelle organisasjonen «La Humla Suse». I tillegg er solsikkene både dekorative og vakre, legger hun til.

Hun tror at det kan være en morsom aktivitet for hele familien å planlegge en humlehage ved å lage ei liste over humlevennlige blomster og planter nå når sesongen kommer i gang for fullt.

Flittig gartner lønnes i nektar

Mange planter setter bare frø hvis de blir besøkt av en pollinator, andre trenger ikke insekter for å sette frø, men størrelsen på frukt og bær kan bli påvirket av pollineringen. Har du en grønnsakshage, bærbusker eller frukttrær, er det spesielt viktig med pollinerende insekter. Når humlene flyr fra blomst til blomst, frakter de plantenes genetiske materiale til og fra andre planter, mens den samtidig får næring til seg selv og avkommet. Humla har sterk vingemuskulatur og er i stand til å riste løs plantenes pollen. Det gjør den ved at den tar tak i blomsten mens den vibrerer sterkt med vingene. Denne buzzingen sikrer krysspollinering som er så nyttig for plantene i hagen.

Humla sanker nektar i blomsterenga. Foto: Kari Gjertrud Dølgaard

- Det er populært med blomstereng, så hvorfor ikke sette av et hjørne til engblomster, spør Tove Berg. Det må gjerne finnes en krok med litt gressavfall og kvister i hagen også, forteller hun.

Også Ørjan Totland, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, tror at hageeiere kan bidra positivt.

- Den velstelte hagen er ikke en naturlig bopel for humler og andre pollinerende insekter, sier han.

Mange hager er for velstelte, understreker han, og forteller at humla vil ha problemer med å finne et sted hun kan lage bol. I en kortklipt plen er det ikke mye mat, men lar man den vokse litt vil humla kunne livnære seg på planter som løvetann, hvitkløver og rødkløver. Også Totland foreslår å la det ligge igjen litt hageavfall i en krok.

- Der vil humla kunne lage seg en bolig, forteller han.

For skeptikerne understreker Totland at humla er en fredelig skapning, og forteller at den bare vil stikke hvis den for eksempel blir fanget i ei hånd.

Bygg en bolig

Ikke alle synes det er greit å la gresset gro, og har heller ingen hagekompost liggende, men har man et rikt utvalg av bærbusker og blomster kan humla likevel komme til å trives.

- Bygg ei humlekasse, foreslår seniorforsker Frode Ødegaard i Norsk institutt for naturforskning. Det blir som å sette ut fuglekasser, fortsetter han.

La Humla Suse er en av de mange ideelle organisasjonene som har lagt ut fremgangsmåter for å bygge humlekasser på nett. Og humla liker ikke en hvilken som helst innredning. Helst skal den innredes som et musebol i forskjellige lag, med mykt og lett materiale innerst.

- Det er viktig å følge oppskriften, forteller Ødegaard, som forteller at humla er kresen.

Om mulig bør kassen stå i ly for direkte soleksponering, gjerne inntil en hekk, og det er viktig at slangen, eller røret som leder inn i kassen er gjemt under litt jord, slik at det ser ut som et hull i bakken.

- Så må man selvfølgelig la være å bruke sprøytemidler, sier forskeren, og slår et slag for norskproduserte blomster og planter, eller innkjøp av en pose med frø fra engblomster, og som alle de andre oppfordrer han til å la selja stå.

 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Hvordan skal fremtidens strømstøtte se ut?

Les mer