Dugnad
I mange bofellesskap er dugnad en praktisk og kanskje til og med hyggelig måte å spare seg for unødvendige utgifter på.
Man tar vårrengjøringen, tømmer kjeller og loft for gammelt skrot, og utfører litt amatørhåndverk uten at det gjør for store innhogg i økonomien. Idyllen kan imidlertid slå sprekker. Ikke alle har tid, anledning eller rett og slett lyst til å delta.
Ingen arbeidsplikt
Verken i boligaksjeselskaper, borettslag eller i sameier kan noen av beboerne pålegges noen absolutt plikt til å delta på dugnad. Andelseiere og sameiere kan i de enkelte tilfeller forplikte seg til å delta på en dugnad, men det kan ikke i vedtekter eller i leieavtaler tas inn bestemmelser som gir hjemmel for å pålegge en generell dugnadsplikt.
Boligaksjeselskaper og borettslag har som formål å skaffe boliger som skal leies ut til aksjonærer og andelseiere. Det følger av vedtektene og borettslagsloven § 1. Den enkelte aksjonær eller andelseier kan ikke pålegges plikter som ikke er nødvendige for å oppfylle dette formålet. For boligsameiene følger det av eierseksjonsloven § 23 at en sameier plikter å betale sin del av fellesutgiftene, men han kan ikke pålegges en plikt til å utføre arbeid. Det vil stride mot hans status som eier, slik den fremgår av lovens §§ 19 og 22.
Plikt til å betale
Selv om generalforsamling og sameiermøte ikke kan pålegge noen å arbeide, kan det besluttes at arbeid skal utføres. Dersom arbeidet settes bort, vil utgiftene måtte dekkes av fellesskapet. I stedet for å sette arbeidet bort, kan det besluttes at de som ønsker å være med å utføre arbeidet kan slippe å betale sin del av kostnadene. Forutsetningen må være at man setter en realistisk pris på det totale arbeidet som utføres. På den måten sikrer man at de som skal betale ikke belastes med mer enn sin andel av hva det faktisk koster å få arbeidet utført. En annen forutsetning må være at arbeidet er av en slik karakter at det ikke kreves spesialkompetanse for å utføre det.
Fordelingsnøkkel
Fellesutgifter skal alltid fordeles etter en bestemt nøkkel. Dette gjelder også for utgiftene til arbeidet som utføres på dugnad. I mange lag og sameier er det vanlig å ilegge alle som ikke stille på dugnad en 'bot' på for eksempel 500 kroner. Riktig fremgangsmåte vil være å fastsette en realistisk pris på hele jobben, fordele den på beboerne etter den vanlige nøkkelen, og la dem som jobber slippe å betale. Dette kan synes som flisespikkeri, men vi ser at det skaper problemer rundt omkring, særlig der dugnadsformen er flittig brukt. Også arbeidsmengden på dugnad skal streng talt fordeles etter den samme nøkkel. I mange tilfeller vil det virke smålig, og nærmest umulig å gjennomføre. Der det er stor forskjell på leilighetene, og dugnadsånden kanskje ikke er på topp, vil det kunne oppleves som urimelig at de med minst leilighet skal utføre arbeid som kommer andre betydelig mer til gode enn en selv.
Publisert: 17. okt 2011 10.48,
Oppdatert: 22. nov 2011 12.52