Foto: Scanstockphoto

Fra 1. januar 2016 gjelder nye og strengere regler om energieffektivitet i bygninger. Bestemmelsene har ett års overgangstid, noe som betyr at man fram til 1. januar 2017 kan velge om man vil bruke de nye eller de gamle reglene.
Endringene vil først og fremst få betydning for nybygg og ved hovedombygginger. Nye bygg utgjør om lag en til to prosent av den totale bygningsmassen per år. Det vil derfor ta tid før endringene vil gi noen betydelig miljøgevinst.
-Vi stiller spørsmål ved om enda strengere energikrav til nye boliger og dermed høyere byggekostnader er riktig vei å gå, sier generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund. Batta viser til at departementet har lagt til grunn at endringene vil medføre økte investeringskostnader på mellom 440 – 730 kroner per kvadratmeter for småhus.

Frykter dyrere boliger
De nye kravene stiller blant annet strengere krav til isolasjon av gulv, krav til mer energieffektive vinduer samt krav om tettere bygninger for å minske varmelekkasje. Det er også skjerpede krav til tekniske anlegg, slik som skjerpede krav til varmegjenvinning av ventilasjonsluft. I tillegg er det nå forbud mot installasjon av varmeinstallasjon for fossil brensel i nye boliger og bygninger.
Batta mener det er grunn til å frykte at økte byggekostnader for nye boliger vil forplante seg også til bruktboligmarkedet.
-Øker prisen på nye boliger, vil etterspørselen etter brukte boliger forsterkes. Dette vil kunne medføre enda dyrere boliger for førstegangskjøperne, sier Batta.

Enklere å rive
Samtidig er et meget stort antall eldre boliger bygget etter helt andre energikrav, og som med relativt enkle midler kunne bli vesentlig mer energieffektive. Slik regelverket er utformet vil energikravene kunne virke mot sin hensikt.
-For mange eldre hus blir det enklere å rive enn å oppfylle dagens krav. Mange vil nok tenke seg om både en og to ganger før de setter i gang en rehabilitering som kan medføre at kravene slår inn, med de kostnader det medfører, sier Batta.
-Hvis husholdningene hadde fått igjen litt for arbeidet, ville det friste mer å pusse opp. En støtteordning hadde fristet flere til å møte klimakravene, sier Batta.

Mye pisk, lite gulrot
Huseiernes Landsforbund har foreslått flere innspill til Kommunaldepartementet som vil kunne gi langt mere energibesparelser i boligmassen. Blant annet har vi foreslått at det burde innføres et skattefradrag til de som oppgraderer hjemmet klimavennlig. Forslaget ville gitt et incitament til å oppgradere også de eldre boligene, og hvis man tenker på miljøet er det mer å hente på å oppgradere disse, mener Batta.
-Disse forslag er i liten grad blitt fulgt opp. Slik det er nå blir det for mye pisk og for lite gulrot, sier Batta.
Huseiernes Landsforbund mener at hvis man hadde innført et slikt fradrag ville også den svarte økonomien i byggebransjen sunket.