Rapporten, som er utarbeidet av en gruppe fra seksjon for biofysikk og medisinsk fysikk (BMF) på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo (UiO), går langt i å konkludere med at radon utgjør en så liten trussel mot folks helse at det er bortkastede penger å pålegge huseiere å gjøre radontiltak dersom man måler høyere verdier enn det som er tillatt.

Statens Strålevern på sin side registrerer at det kommer rapporter, men velger å støtte seg på tidligere informasjon.

- Norge, som de fleste andre land, baserer regelverk og forvaltning på anbefalinger fra FNs vitenskapelige komité, UNSCEAR, fra den internasjonale komiteen for strålevern, ICRP og fra Verdens helseorganisasjon, sier fagdirektør Gunnar Saxebøl i Statens Strålevern.

Rapporten fra UiO peker på at modellen man støtter seg på (den såkalte LNT-teorien) for å avgjøre om Radon er skadelig i visse mengder er avleggs og bør pensjoneres.

Tok fyr i sommer

Hus & Bolig har tidligere skrevet artikler hvor flere fagmiljøer i Norge er sterkt kritiske til Statens Stråleverns og myndighetenes anbefalinger, blant annet leder for Norsk Lungekreftgruppe, dr. med. Odd Terje Brustugun.

- Det som vi nå blir mer og mer klar over, er at det så langt vi kan se i dag ikke finnes noen overhyppighet av lungekrefttilfeller i såkalte utsatte radonområder enn ellers i landet, sier han.

- Dette er vesentlig mer interessant å vite enn for eksempel at røykere er ekstra utsatt. Vi vet i dag ikke med sikkerhet i hvilken grad radon er skadelig for personer som for eksempel aldri har røkt, sier han.

I sommer tok debatten på nytt fyr da røntgenlege Tor Ole Kjellevand i en kronikk i Aftenposten tok et oppgjør med den gjeldende LNT-teorien som har vært retningsgivende for strålevern i mange tiår.

- Grunnen til at LNT-teorien har fått leve, er føre var-prinsippet. Statens Strålevern mener man fortsatt må støtte seg på hva majoriteten av forskningen mener. Når man i ettertid har funnet ut av Herman Muller som utviklet teorien bevisst holdt tilbake data for å understøtte teorien sin. Mye av dette som har kommet ut i de senere år har vært hemmeligstemplet, sier Kjellevand.

Staten Strålevern lener seg på det de mener er riktig forskning og mener modellen fortsatt er det beste og mest sikre svaret på radons påvirkning på kroppen.

- Mange teorier har vært fremmet, men uten entydig svar, og ved svært lave doser vil man kanskje aldri kunne bestemme hvilken teori som er riktig. Da beskriver LNT-teorien best den samlede kunnskapen vi har om langtids helseeffekter av stråling. Den opparbeidede kunnskapen om virkningen av stråling på liv og helse har dannet grunnlaget for strålevernprinsippene, svarte Saxebøl.

Kjellvand blir oppgitt når han leser svaret fra Statens Strålevern.

- Det er tydelig at det ligger mer politikk og økonomiske interesser bak et slikt svar enn god forskning. Jeg mener det nå er god grunn til å gjøre som det franske vitenskapsakademiet allerede har gjort, og forlate teorien. Det er nå nok data til at vi kan si at lave stråledoser ikke er farlige, det aller meste av de dataene som foreligger, tyder på at de er helsebringende, sier han.