Tekst: Bjørn Runar Sodeland

 

Ifølge aksjeloven har styret i et selskap plikt til å reagere dersom egenkapitalen til bedriften er lavere enn det som er forsvarlig for å kunne drive videre. I en slik situasjon skal det innkalles til generalforsamling, og tiltak som kan gi selskapet en forsvarlig egenkapital skal bli foreslått. De samme reglene gjelder dersom egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Dersom styret ikke ser mulighet for å komme med tiltak som kan få selskapet tilbake på stø kurs, skal oppløsning av selskapet foreslås. Unnlater man å begjære oppbud, kan man bli holdt erstatningsansvarlig og etter straffeloven dømmes til to års fengsel eller bøter.

Hvis et selskap har tatt på seg et byggeprosjekt i en periode da det var klart at selskapet ikke kom til å overleve, kan styret for eksempel bli ansvarliggjort hvis kjøper har betalt for mer enn det som har blitt ferdigstilt. Saker som går på personlig ansvar av denne typen er foreløpig ikke så vanlige i Norge.

Det er ikke bare styret som kan få problemer dersom noe går galt. Ansatte, som daglig leder, kan også pådra seg erstatningsansvar for handlinger som er begått i selskapets navn uten at styret har vært informert eller hatt mulighet til å vite hva som har foregått.

Skal man ha ekstra sikkerhet i en byggeprosess kan det være lurt å hyre inne en prosjektleder eller annen teknisk bistand for å følge opp entreprenøren, og kontrollere at man ikke blir lurt. Skjer det likevel noe galt, kan imidlertid også  prosjektleder bli holdt ansvarlig fordi han eller hun burde ha oppdaget og meldt fra om feil underveis. I ekstreme tilfeller kan man også gå helt ned til den enkelte håndverker. Ødelegger for eksempel murer eller snekker et vannrør og det blir en alvorlig lekkasje, kan dette være aktuelt, men de fleste vil da holde arbeidsgiver ansvarlig fordi han eller hun trolig vil ha bedre forsikringer.