Tekst: Linda Ørstavik Öberg.

Hvert år kaster vi nordmenn over 300 000 tonn mat som fint kunne vært spist.

Så mye som hver fjerde handlepose med mat du kjøper går faktisk rett i søpla, noe som tilsvarer 51,1 kg per person hvert år.

For en gjennomsnittsfamilie med to barn, blir det mer enn 20 000 kroner i året.

Vi handler inn for mye, planlegger for dårlig og lager for store porsjoner som vi ikke spiser opp senere i form av restemiddag.

Men først og fremst så er det mange av oss kvier seg for å spise eller drikke varer som er forbi "best før"- merkingen, noe som fører til at vi kaster tonnevis med mat unødig.

Best før- brukbar etter

Datomerking på matvarer er alltid fulgt av en opplysning om produktet er "best før", eller om det har en "siste forbruksdag." Lær deg forskjellen på disse to begrepene.

Uttrykket "best før- brukbar etter" er en fin huskeregel.

Datoen på best før-produkter viser hvor lenge matvaren holder seg uten at kvaliteten blir endret.

Matvaren er ikke farlig å spise etter denne datoen, men stemplingsdatoen er en garanti fra produsenten for at du får den kvaliteten du forventer.

Tommelfingerregelen for best før-produkter er altså at dersom de lukter, smaker og ser ut som vanlig kan de trygt brukes.

Men noen matvarer kan være direkte helsefarlige etter at holdbarhetsdatoen er passert. Disse matvarene merkes med "siste forbruksdag" eller "holdbar til og med dato."

Må planlegge bedre

Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet, synes norske husholdninger kaster for mye mat.

- For mye spiselig mat havner i søpla. Det er sløsing med ressurser samtidig som det er ødeleggende for miljøet. Verdens matproduksjon står for om lag 30 prosent av klimagassutslippene, sier han.

Instefjord tror vi er for dårlige til å planlegge både innkjøp og måltider.

- Vi kaster mye mat etter middager fordi vi har laget for mye, eller fordi vi har handlet inn for mye mat. Mange synes nok også det er vanskelig å vurdere om maten er spiselig eller ikke, og mange er nok ikke klar over forskjellen mellom ”holdbar til” og ”best før.”

Han mener at planlagte innkjøp og handlelister er en effektiv beskyttelse mot markedsføringens fristelser. 

- At vi som forbrukere blir bedre til å planlegge innkjøpene, er en nøkkel for redusert matavfall. Vår store undersøkelse om handlevaner fra tidligere i år, viser at flere enn åtte av ti handler matvarer hver dag eller flere ganger i uken. Med middagsmenyer for noen dager fremover vil det bli færre turer til butikken og mindre spontankjøp. 

Sett i perspektiv så kaster vi mat tilsvarende klimautslipp fra 160 000 biler.