Titusener kastes årlig

Gå til hovedinnhold

Titusener kastes årlig

Hver fjerde pose vi handler med matvarer går rett i søpla.

Hvert år kaster vi nordmenn over 300 000 tonn mat som fint kunne vært spist.

Så mye som hver fjerde handlepose med mat du kjøper går faktisk rett i søpla, noe som tilsvarer 51,1 kg per person hvert år.

For en gjennomsnittsfamilie med to barn, blir det mer enn 20 000 kroner i året.

Vi handler inn for mye, planlegger for dårlig og lager for store porsjoner som vi ikke spiser opp senere i form av restemiddag.

Men først og fremst så er det mange av oss kvier seg for å spise eller drikke varer som er forbi "best før"- merkingen, noe som fører til at vi kaster tonnevis med mat unødig.

Best før- brukbar etter

Datomerking på matvarer er alltid fulgt av en opplysning om produktet er "best før", eller om det har en "siste forbruksdag." Lær deg forskjellen på disse to begrepene.

Uttrykket "best før- brukbar etter" er en fin huskeregel.

Datoen på best før-produkter viser hvor lenge matvaren holder seg uten at kvaliteten blir endret.

Matvaren er ikke farlig å spise etter denne datoen, men stemplingsdatoen er en garanti fra produsenten for at du får den kvaliteten du forventer.

Tommelfingerregelen for best før-produkter er altså at dersom de lukter, smaker og ser ut som vanlig kan de trygt brukes.

Men noen matvarer kan være direkte helsefarlige etter at holdbarhetsdatoen er passert. Disse matvarene merkes med "siste forbruksdag" eller "holdbar til og med dato."

Må planlegge bedre

Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet, synes norske husholdninger kaster for mye mat.

- For mye spiselig mat havner i søpla. Det er sløsing med ressurser samtidig som det er ødeleggende for miljøet. Verdens matproduksjon står for om lag 30 prosent av klimagassutslippene, sier han.

Instefjord tror vi er for dårlige til å planlegge både innkjøp og måltider.

- Vi kaster mye mat etter middager fordi vi har laget for mye, eller fordi vi har handlet inn for mye mat. Mange synes nok også det er vanskelig å vurdere om maten er spiselig eller ikke, og mange er nok ikke klar over forskjellen mellom ”holdbar til” og ”best før.”

Han mener at planlagte innkjøp og handlelister er en effektiv beskyttelse mot markedsføringens fristelser. 

- At vi som forbrukere blir bedre til å planlegge innkjøpene, er en nøkkel for redusert matavfall. Vår store undersøkelse om handlevaner fra tidligere i år, viser at flere enn åtte av ti handler matvarer hver dag eller flere ganger i uken. Med middagsmenyer for noen dager fremover vil det bli færre turer til butikken og mindre spontankjøp. 

Sett i perspektiv så kaster vi mat tilsvarende klimautslipp fra 160 000 biler.

 

 

 

Gode tips:

  • Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.
  • Rydd i kjøleskapet så du vet hva du har.
  • Oppbevar maten din riktig. Husk at fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker.
  • Bruk sansene dine. Ikke kast mat som har gått ut på dato før du har sjekket om maten faktisk er dårlig.
  • Avkjøl maten raskt, og frys eller legg det du har til overs i kjøleskapet.
  • Oppbevar rester i tette bokser.
  • Rester av for eksempel brokkoli eller blomkål kan du bruke i en potetmos eller karbonadedeig.
  • Frys brød som ikke skal spises neste dag.
  • La eksempelvis torsdag være “restetorsdag”. Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen.
  • Rester fra gårsdagens middag passer ofte å bruke i gratenger eller gryteretter.
  • Så lenge egg oppbevares under 12 grader, holder de seg mye lenger enn datostemplingen tilsier. Du kan sjekke om eggene er gode ved å legge et egg i en beholder med vann. Dersom egget flyter opp er det dårlig, men dersom det synker til bunns er det fortsatt bra.
  • Lær forskjellen på "holdbar til/siste forbruksdag" og "best før."
  • Varer som ikke ødelegges av bakterier kaller vi for "ikke- lettbedervelige varer." "Best før" viser med andre ord hvor lenge matvaren holder seg uten at kvaliteten blir endret og smaksopplevelsen endres. Matvaren blir ikke farlig å spise etter denne datoen, men stemplingsdatoen er en garanti fra produsenten for at du får den kvaliteten du forventer.  
  • "Siste forbruksdag" gjelder såkalt lett bedervelig mat. Noen matvarer kan være direkte helsefarlige etter at holdbarhetsdatoen er passert, og disse merkes med "siste forbruksdag" eller "holdbar til".

Kilde: TINE og Forbrukerrådet.

Dagligvareundersøkelsen:

* Flere enn 8 av 10 handler matvarer hver dag eller flere ganger i uken.

Kvinner ser i større grad enn menn ut til å være "innkjøpssjef" i husstanden.

17 prosent av de spurte oppgir at de alltid bruker handleliste når de handler mat, mens 37 prosent svarer at de ofte bruker handleliste ved matinnkjøp.

 Kvinner er flinkere enn menn til å planlegge sine innkjøp.

27 prosent ville handlet sjeldnere dersom de fikk hjelp til å planlegge matinnkjøpene sine, mens nær 1 av 3 (som handler hver dag) ser ut til å være så vant til den daglige turen innom dagligvarebutikken at de ikke tror de kommer til å slutte med det.

46  prosent synes det er enkelt å holde oversikt over hvilken dagligvarebutikk som har de laveste prisene. 45 prosent er uenig i at pris betyr mer enn kvalitet når de handler mat, mens 27 prosent er enig i dette.

44 prosent leser tilbudsaviser og handler bevisst varer som er på tilbud.

* 1 av 3 handler i forskjellige butikker når de handler "hverdagsmat" og "helgemat", mens 2 av 3 handler alt i samme butikk.

Generelt er beliggenhet den viktigste årsaken til valg av butikk, og parkeringsmuligheter den nest viktigste.

* Unntaket er innkjøp i forbindelse med helgen – da er det stort vareutvalg som teller mest. 

Kilde: Dagligvareundersøkelsen.