Ta økonomipraten så tidlig som mulig i forholdet, det kan spare dere for krangling og uenigheter senere.

Parøkonomi: De gode rådene

Hvordan kan man organisere sin økonomiske hverdag best mulig når man bor sammen i et parforhold? Vi har fått ekspertenes tips.

Hvordan gjør dere det med økonomien hjemme hos dere? Går alt i en felles pott? Har dere felleskontoer til regninger, lån, strøm og mat - og er det alltid enighet om prioriteringene? Eller kjøper den ene ustanselig nye gardiner og pynteputer under dekke av at det er til fellesskapet, selv om fellesskapet bare er femti prosent enig i at disse innkjøpene er nødvendige?

Avtal innad om forbruk

Penger er et område man lett kan krangle om. Det er rett og slett er svært sjelden at to personer er hundre prosent enige i hvordan man best kan bruke dem.

- Det er slett ikke uvanlig at den ene parten i et forhold helst vil spare, mens den andre heller vil bruke. Det er alltid vanskelig når den ene parten vil ut på byen og den andre vil være hjemme, eller den ene vil på dyre ferier og den andre på telttur. Når det kommer til disse diskusjonene finnes det ikke noe fasitsvar på hva som er riktig, man må rett og slett bli enige seg imellom, sier økonomisk rådgiver Agnes Bergo i Pengedoktoren.

Dersom du lurer på hvordan deres forbruk ligger an i forhold til gjennomsnittet, går det an å kikke på Sifos referansebudsjett, som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Men noen oppskrift på «riktig pengebruk» er det ikke – det kan bare dere finne ut av.

- Ta økonomipraten så tidlig som mulig i forholdet. Åpenhet om økonomien kan bidra til åpenhet i forholdet for øvrig, mener Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank.

Du leser nå en artikkel fra Hus & Bolig, medlemsbladet til Huseiernes Landsforbund. Visste du at medlemmer får gratis økonomisk, juridisk og teknisk rådgivning om boligrelaterte spørsmål? 

Ektefolk

Mange gifter seg mer av romantiske grunner enn av økonomiske, men det er vel verdt å tenke igjennom hvilke økonomiske rammer ekteskapet legger:

- I utgangspunktet er det slik at når du er gift så er inntekten felles. Det står i ekteskapsloven: At når man er gift skal begge parter etter evne bidra med penger og omsorg slik at familien as går rundt. Da er det ikke mine og dine penger, selv om det er min og din lønn. Det spiller heller ingen rolle hvem som betaler hva – det går uansett av fellespotten, forklarer Bergo. Rent praktisk kan man jo likevel ordne seg slik at man sier at den ene betaler ned på huslånet og den andre betaler barnehagen.

- Verdiøkningen i boligen under ekteskapet skal uansett fordeles likt ved et eventuelt brudd. Så da spiller det ingen rolle om den ene parten har betalt ned på lånet år etter år, mens den andre har stått for løpende utgifter, sier Bergo.

Personlig forbruk i ekteskapet

Det ektefellene tar med seg av verdier inn i ekteskapet, eller arver mens de er gift, går ikke inn i fellesskapet. Det kan som hovedregel holdes utenfor ved et brudd. Men det som skapes av verdier mens de er gift, går altså inn i felleseiet, og eies av begge.

I dag er det vanlig at begge parter i et ekteskap tjener egne penger. Men som oftest tjener ikke begge to eksakt samme beløp. Innenfor ekteskapets rammer skal det likevel ikke være slik at den parten som tjener mest skal kunne leve et luksusliv, mens den som tjener minst må spinke og spare.

- Begge parter skal i utgangspunktet ha like mye til personlig forbruk. Rettspraksis gir begge parter krav på penger til personlige utgifter – innenfor økonomien til paret som sådan, selvfølgelig. Har familien svært stor gjeld, mange barn og store utgifter er det klart at det ikke blir mye igjen til personlig forbruk, men det gjelder da for begge parter, sier Bergo.

Dersom ektefellen bruker så mye penger på sine egne interesser at det, etter at felles regninger og utgifter er betalt, ikke er igjen noe til deg, kan du altså med loven i hånd kreve en endring.

Samboere

I våre dager begynner de fleste som samboere før de eventuelt gifter seg – eller går fra hverandre. For samboere finnes ingen lover som regulerer økonomien, så her må man finne ut av hva som passer best i det enkelte forholdet. Det beste er å nedfelle dette i en samboerkontrakt – så tidlig som mulig i samboerforholdet.

- Utgangspunktet for samboere er at det du kjøper er ditt. Det dere har kjøpt sammen kan det imidlertid lett oppstå uenighet om ved et eventuelt brudd, derfor er det så lurt med en samboerkontrakt i bunnen, som er utarbeidet og undertegnet mens dere er venner, sier Tvetensrand i Danske Bank.

Den store boligfellen mange går i når de inngår samboerskap, er at de flytter inn hos den som eier bolig fra før. Mens boligeieren fortsetter å betale låneavdrag og renter, betaler den innflyttede for mat annet forbruk. Ved et eventuelt brudd står denne da tomhendt tilbake, selv om den har bidratt til fellesskapet.

En måte å unngå å gå i denne fellen på, er altså å avtale seg ut av den. Den parten som ikke eier, kan for eksempel kjøpe seg inn i boligen ved å være med på å betale ned på lånet, skyte inn sparepenger osv. En fordelingsnøkkel bør da fremgå av en samboerkontrakt.

Kjøpe bolig sammen

Dersom dere som samboere kjøper bolig sammen, og begge oppføres som eiere i offentlige papirer, er det lettere. Da er dere begge eiere med rettigheter. Men dersom den ene har skutt inn mer penger enn den andre, bør dette fremkomme i en samboerkontrakt. Der kan dere også sette opp en liste over inventar dere kjøper sammen.

Men så til hverdagen: Lån og faste utgifter skal betales. Hvordan skal man regne seg frem til en rettferdig måte å fordele fellesutgiftene på?

For samboere med felles bolig, men hvor den ene tjener mindre enn den andre, har pengedoktor Bergo følgende forslag til en rimelig fordeling av boligutgiftene:

Ta utgangspunkt i netto månedslønn. Sett at den ene sitter igjen med 20 000 kroner og den andre med 30 000 kroner etter skatt hver måned. Til sammen har dere da 50 000: Den ene parten tjener to femdeler og den andre tre femdeler av 50 000.

Ha dette i bakhodet når dere så tar neste steg, nemlig oppretter en felles konto:

 - Jeg anbefaler at man oppretter en felles konto til felles utgifter. Vær helt spesifikke når dere definerer hva som skal trekkes fra denne kontoen, for eksempel renter og avdrag på lån, mat, strøm, håndverkere i huset, boligforsikringer. Inn på denne kontoen må det komme et beløp som er høyt nok til å dekke utgiftene.

Si at beløpet som må til for å dekke disse utgiftene er 15 000. Da skal den som tjener minst, bidra med to femdeler av 15 000, mens den som tjener mest skal bidra med tre femdeler av 15 000.

- Dette er en ordning som føles riktig for mange. Har dere barn sammen, så legg utgiftene inn i den felles kontoen, sier Bergo.

Felleskonto

Tvetenstrand i Danske Bank forteller at det er flere og flere par som organiserer seg med en felles konto for faste utgifter og en felleskonto med to kort til mat og andre innkjøp som går til fellesskapet.

- Det som blir igjen da, er gjerne det partene har til «lommepenger», sier hun.

De fleste banker har løsninger der man kan få oversikt over hva pengene man bruker går til, - om det er mat, reiser, klær eller lignende.

- Slike oversikter kan brukes som utgangspunkt for gode samtaler om økonomi i forholdet, sier Tvetenstrand.

Full oversikt

Kjersti Grønseth er siviløkonom, trebarnsmor og gift og står bak bloggen forbrukerfrue.no. Hun er ifølge eget utsagn familiens finansminister, og takket være god styring har hun og familien kunnet ta seg råd til en fem ukers USA-tur, uten at de trenger å spise havregryn ved hjemkomst - innhugget ferien gjør i økonomien kommer faktisk ikke til å være merkbar i ettertid.

- Vi har organisert oss slik at alt vi tjener går til fellesskapet - bortsett fra en mindre sum, som er lik for oss begge, selv om vi ikke tjener helt det samme. Denne summen er "lommepenger" til personlig forbruk. Vi har en regningskonto hvor vi betaler alle faste utgifter. Og så har vi en konto for matinnkjøp med tilhørende bankkort som begge disponerer. I tillegg har vi en konto for klær og utstyr, også med bankkort som begge disponerer, forklarer Grønseth.

Med denne organiseringen har hun til en hver tid oversikt over hvor mye de bruker på hva, og blir ikke overrasket over hvor pengene blir av.

Økonomidate

Selv om det er Grønseth som har best oversikt over økonomien fordi hun alltid har vært interessert i personlig økonomi, sørger hun og mannen for å ha en åpen dialog.

- Vi forsøker å sette av litt tid en gang i måneden til "økonomidate" der vi går igjennom økonomien og diskuterer ting.

Ting til diskusjon kan for eksempel være hva de skal spare til, hvordan de ligger an i forhold til definerte sparemål og hvilke grep de må ta fremover.

- Når vi sparer til en spesifikk drøm, setter vi av ti prosent av inntekten månedlig frem til målet er nådd. Sparemålet er klart definert - som for eksempel en tur med familien til USA, sier Grønseth.

- I tillegg sparer vi i form av nedbetaling av lån, til buffer og i aksjefond.

- Tror du at dere hadde dratt på en slik ferie om du ikke hadde hatt en så ryddig organisering av parøkonomien som dere har?

- Nei, det tror jeg faktisk ikke. Det er viktig for oss å kunne sette av penger i god tid i forkant.

Grønseth har ikke kredittkort, og bruker dermed heller ikke penger hun ikke har.