Det er ikke lenger nok å betale for internett og NRK-lisensen. Vi vil ha tilgang på akkurat den musikken, seriene og tv-programmene vi ønsker, når vi ønsker det. Kanskje følger vi med på House of Cards på Netflix og Game of Thrones på HBO. Vi leser Aftenposten og VG+ på Ipad, og hører på musikk fra Spotify når vi lager mat.

Isolert sett koster kanskje ikke disse tjenestene all verden, men mange bekker små kan fort bli til en stor Å.

Har du for eksempel musikkabbonnement hos Spotify til 99 kroner, Netflix til samme pris, digitalabonnement hos Aftenposten til 199 kroner og Storytel til 169 kroner, er du oppe i nesten 600 kroner i måneden, eller 7200 kroner i året.  
Agnes Bergo er daglig leder i rådgivningsselskapet Pengedoktoren. Foto: Kristine Nyborg

- Bevisstløst forbruk

Agnes Bergo er daglig leder i det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren, og hjelper daglig mennesker med å skaffe seg oversikt over privatøkonomien. At mange har løpende abonnementer som til sammen blir ganske store pengesummer, er ikke en ukjent problemstilling for henne.

- Mange sier de ikke skjønner hvor pengene blir av. Når vi setter oss ned og ser over alt oppdager vi at de har abonnementer på flere aviser, TV2 Sumo, Netflix og så videre. Da ber jeg dem tenke over hva de ønsker å beholde, og hva de ikke trenger, sier Bergo.

Hun understreker at hun ikke mener at en ikke skal kunne unne seg noen slike abonnementer, men at det for mange av oss hoper seg opp og blir for mange.  

- Det er rett og slett bevisstløst forbruk, og noe forbrukerne selv må ta ansvar for. Jeg mener forbrukerne bør skjerpe seg, og få et mer bevisst forhold til dette. Jeg opplever stadig at folk sier «Oi, har jeg abonnement der ja..»

- Har ikke oversikt

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl er overbevist om at mange vil få seg en aldri så liten overraskelse hvis de setter seg ned og ser på hvor mye de bruker på ulike abonnementer.

- Bare en av fire nordmenn har et budsjett, og mange mangler oversikt over egen økonomi. Når du ikke har oversikt er det klart det dukker opp mange kontotyver, sier hun.

- Mange av disse abonnentene opprettes når du har lyst på noe der og da. Noen måneder senere brukes du kanskje ikke tjenesten lenger, men du betaler fortsatt for den.

Også Sandmæl peker på at det er viktig å vurdere om du ønsker å beholde tjenesten, eller om du synes den er overflødig.

- Spesielt de yngre ønsker å ha tilgang på musikk og tv uansett hvor de befinner seg, så det er helt klart en betalingsvillighet når det gjelder slike tjenester, mener hun.

- Men har du mye gjeld eller sparer til en ferietur? Da bør du skaffe deg oversikt over hva du faktisk betaler for og vurdere hva som er viktigst for akkurat deg. Skal jeg dra til Syden, eller skal jeg beholde Netflix-abonnementet?

Flere tusen kroner i måneden

Bergo i Pengedoktoren forteller at hun ikke sjelden oppdager at kundene har ulike abonnementer som til sammen utgjør flere tusen kroner i måneden. Hun tror mange har et mer bevisst forhold til regningene som de selv må logge seg inn og betale i nettbanken.

Det er Sandmæl enig i:

- Tidligere hadde vi jo bokklubbene, som kanskje kan sammenlignes med disse digitale abonnementene, men da kom regningen i posten, så det var enklere å få med seg at du faktisk betalte for det, sier hun.

Bergo sier at det ikke alltid er slik at hennes kunder ikke har råd til tjenestene, men at de ikke har oversikt og kanskje kunne brukt pengene på noe annet.

- Ofte har de råd til det, men er det verdt det? Bruker de alle disse tingene og får glede av det? Spør hun.