Tekst: Rikke Åserud 

Sverige har det. Danmark har det. Finland har det – en egen boligminister. I Norge ligger ansvaret hos kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Men det kan det bli en slutt på, om Ap-utvalget, som ble nedsatt for å finne ut av hvordan vi skal få til mer boligbygging her i landet, får det som det vil. Håkon Haugli, som leder utvalget, mener en egen statsråd for boliger er en del av løsningen på problemet.

 

Jubler

Daglig leder Finn Tveter i Norges Eiendomsmeglerforbund applauderer forslaget.

— Dette er noe vi har jobbet med i store deler av 2011, og da vi la frem forslaget for utvalget på et møte tidligere i år, følte vi at vi fikk gehør for det, sier Tveter. Han mener et eget boligdepartement først og fremst er viktig for å kunne legge press på randkommunene nær de største byene.

— Jeg trekker ofte frem Bærum som et typisk eksempel i denne sammenhengen. Der sier ordføreren rett ut at de ikke ønsker å bygge mer. Det er typisk for kommuner like ved bysentrene; de synes de har det greit og vil bevare ting slik de er. Men vil vi ta hensyn til den oppvoksende slekt kan vi ikke fortsette sånn. Oslo må ha bistand av kommunene rundt for å klare å ta av for boligetterspørselen som kommer for fullt i nærmeste fremtid, sier Tveter.

 

Miljøgevinst

Tveter mener et eget boligdepartement vil kunne samordne boligtiltak på en helt annen måte enn det som gjøres i dag, for eksempel ved å se boligbygging og kommunikasjonsutbygging i nær sammenheng. I dag er de to tingene fordelt på kommunal- og regionaldepartementet og på samferdselsdepartementet – som styres av to statsråder med distriktspolitisk hjertebank. Håpet er at et boligdepartement vil kunne satse på utbygging i randkommunene, og gode, effektive og pålitelige kollektivtilbud.

— Kollektivtransport og boligbygging hører sammen. Det ene uten det andre er meningsløst. Et boligdepartement med tyngde ville kunne ta ordentlig tak i disse tingene, mener Tveter.

 

Spennende forslag

Direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund karakteriserer forslaget om et eget boligdepartement som spennende – om enn ikke helt nytt.

— Dette har vært diskutert med jevne mellomrom i årenes løp. I dag er det flere departementer som har viktige oppgaver som berører boligpolitikken, og det å få samlet dette vil ha klare fordeler. I dag er det jo for eksempel slik at plan- og bygningsloven hører inn under to departementer, miljøverndepartementet og kommunal- og regionaldepartementet, - en helt komisk løsning, sier Batta.

Han er likevel noe mer tilbakeholden med jubelen enn meglerbransjen.

 — Vi må jo forutsette at dette eventuelle departementet ikke gjør at man nødvendigvis utvider byråkratiet. Dessuten vil kommunaldepartementet fortsatt være svært viktig; det er jo i kommunene boligbyggingen må skje, sier Batta.

Befolkningsveksten, og dermed også behovet for boliger, har den siste tiden økt mer enn noen kunne forutsi.

— Huseiernes Landsforbunds markedsrapport fra januar viser hvor stor betydning arbeidsinnvandringen fra sør- og sentraleuropa har for boligmarkedet – og at presset ble større enn noen kunne spå i 2011. Alle statistikker viser at det er byene, særlig Oslo og omegn, Bergen og omegn og Stavanger og omegn som får merke dette best. Da hjelper det ikke å bygge boliger i indre Snåsa og på Gol, sier Batta, med klar adresse til dagens kommunal- og regionalminster.

 

Studentboliger

Batta påpeker videre at et boligdepartement som vil kunne ta hånd om statlig bygging av studentboliger vil være positivt for tusenvis av unge som i dag sliter på boligmarkedet.

— Den farten studentboligene bygges med i dag monner ikke i det hele tatt – vi mangler tusenvis av studentboliger. Dette bør det ryddes opp i, mener Batta, som summerer opp forslaget slik:

 — Mye tyder på at modellen har sine fordeler. Når vi vet at våre naboland Sverige og Finland har hatt boligministre i flere år, og at Danmark nå også har innført ordningen, tyder det på at vi ser en fordelaktig modell.