I dag bruker menn bruker stadig mer tid på husarbeid. Det ser bra ut i likestillingens land.  Men på den estetiske siden, hvordan vi innreder hjemmene våre, mener sosialantropologen vi er forbausende tradisjonelle.


– Det er ikke tilfeldig at en mann som er interessert i interiør ofte blir mistenkt for å være homoseksuell. Det handler mye om makt. Kvinner vil bestemme. Du skal være ganske blind når du kommer inn i et hus om du ikke ser kjønnsrollene, sier sosialantropolog Runar Døving, forsker ved Statens instituttfor forbruksforskning (Sifo).


Det er sjelden fars estetiske smak dominerer husets sentrale rom; stua er stort sett forbeholdt mors sans for farger og detaljer.  Hun fyller opp med Shabby Chic, tørkede blomster og nips som tyter ut over alt, noen ganger til mannens store fortvilelse.  Enkelte hjem kan være så overfylt av blondegardiner, pynterosetter og ha et så feminint preg at du blir overrasket når brudebildet avslører at det også bor en rørslig kar med skjegg der.

– Jeg mener det et stort problem. Han får ikke henge fotballskjerfet sitt i stua, mens konas tørkede blomster er lov. Jeg har til gode å høre om en kvinne som sover i et Manchester United-sengetøy. Kvinner sitter med "fasiten" på hva som er god estetikk, mener Døving.

Far i huset får ofte bare lov å bestemme hvordan kjellerstuen skal se ut, eller kanskje det gamle barnerommet, mens i garasjen er han ensom majestet. For når de huslige syslene skal fordeles, regnes ofte ikke bilen med.  Kvinner anser det som mannens greie å holde bilen i stand. Garasjen er et ekstremt mannlig domene og vaskemaskinen er kvinnenes i den andre enden. Bilkjøp er et av få familiekjøp der kvinnen er med, men ikke har siste ordet.

Garasjekongen

– Jeg synes du har det litt rotete i garasjen, sier Mette Sørensen.

– Hun vil bestemme her også, ler Alf Sørensen.

Han har bygget tre garasjer for å få plass til alle sakene sine.  Naboen fleiper, og spør hva de skal med tre garasjer når det ikke er plass til bilene, for de må stå på utsiden.  Han trenger plass til verktøy, fiskeutstyr, en haug soveposer, gressklippere, motorsykkel, kano og saker han trenger for å hjelpe Mette når hun vil pusse opp. Han tilbringer en del tid her, men Mette sier at han allikevel ikke er av den typen som tilbringer hele livet sitt i garasjen, mens kjerringa fyller opp huset. Hun liker nok å fylle opp hun også, for etter at de pusset opp stuen ville Alf ha litt forandring.

– Vi hadde en liten diskusjon her om dagen, om at vi ikke skal fylle opp med ting og tang. Jeg liker ikke å bli dynget ned.

De flyttet inn i huset i Fjellveien i Slemmestad i 1968 da de var nygifte, og huset flunkende nytt. Nå er de pensjonert, og har fått mye fritid,  tid til hyttebygging og oppussing.  I huset i Slemmestad er stuen blitt forvandlet fra dyp bonderød til lys grå, en forandring som fryder begge to.

Det er oftest Mette som setter i gang ombyggingsprosjektene, det er hun som tar initiativet, men hun ser ikke alltid hvor mye arbeid som kreves.

– Det er Alf som må gjøre all drittjobben, ler hun.

– Mette sier i fra når vi må gjøre noe, jeg ser det ikke så godt, bekrefter Alf. Han er ikke interessert i gardiner, men liker å gå i butikker. Det hender Mette må stoppe ham.

– Skatollet tente jeg på, skyter han inn. Han vil ha æren for noen av innkjøpene.

Alf trives godt i stua, selv om han ikke alltid er enig i det hun kommer med. Enkelte ting hun kjøper, som noen kunstverk, er han ikke så glad i, men han sier de ikke må være enige i alt, de har begge sterke personligheter.

Forventninger, forventninger

Hvorfor er det slik at kvinner vil bestemme over det estetiske? Født sånn eller blitt sånn?

– Når en kvinne etablerer seg blir hun vertinne, og når hun får barn blir hun mor. Det er forventet at kvinner skal ha kunnskap om interiør, om gardiner og høytider. Det kreves at kvinnen skal ha en viss innsikt, men det forventes ikke av mannen, mener sosiolog Runar Døving.

Nettopp disse forventingene gjør at kvinner skaffer seg kompetanse på dette området, noe de fleste menn ikke gjør. Siden hun har denne kunnskapen kan kun lettere bestemme og dominere i avgjørelsene. Damene tror ofte de har hevd på estetikk. Vi tar etter foreldregenerasjonen og dermed kommer ikke likestillingen i den estetiske utformingen et hakk videre fordi mange menn ikke skaffer seg kunnskap til å stille opp mot damene, mener forskeren.

Runar Døving understreker at bildet varierer sterkt fra landsdel til landsdel, mellom de som bor i hus og leilighet, og likhetene er større i byene der begge jobber, men generelt er det damene som bestemmer i parforholdet.

– Noe av det mest kjønnsdelte ser vi i ukebladene, der ser du den åpenbare prioriteringen som henger sammen med innkjøp. Det står ikke noe om julepynt i "Vi menn", men det står mye om det i kvinnebladene. Det er et kvinneansvar, sier Døving.

Nå paret får barn går de også oftere inn i det tradisjonelle mønsteret, der det er kvinnene som sørger for det estetiske uttrykket til både barn og hjem. Døving mener mannen er den store taperen på hjemmebane.  Det finnes menn som ikke har boevne, men det finnes ikke kvinner i en slik situasjonen. Du finner ikke kvinner som ikke har lært at det trengs gardiner i vinduene og pynteputer i sofaen.

– Det ligger nok noe i vår natur, men det er ikke spesielt vanskelig å lære seg å innrede et hus. Menn må få kompetanse på innredning. Det er ikke vanskeligere å operere en symaskin enn å vaske bilen. Mange kvinner nekter mannen denne innsikten, sier Døving. 

Men selv med kunnskap og erfaring om det estetiske, kommer også Runar Døving til kort i møte med kona; bare noen ganger vinner han frem. Han kan snekre og sa at han kunne pusse opp og bytte kjøkken, men på en betingelse, at han ville bestemme, noe hun motvillig gikk med på.

– Jeg brukte min kompetanse til å ta makten over prosessen. Dette lærte meg gleden med å ta den estetiske beslutningen. Hun ble fornøyd etter hvert. Menn er jo mye involvert i  prosesser med bygging, men det er et stykke igjen til å få bestemme fargen på veggen, eller hvor bildene skal henge, sier Døving.

Vil tekkes kvinnene

At det er damene som oftest tar de estetiske beslutningene, blir bekreftet. Jøtul tok i 2002 en ny vei i sin design av peisovner nettopp for å tekkes kvinnene.  De hadde en undersøkelse som viste at fem av ti beslutninger om valg av peis ble tatt av damene alene selv om mannen var med. Kun i ett av ti tilfeller tok mannen beslutningen alene. 

– Menn er opptatt av ovnens brennevne og effekt når de er i butikken, men når de kommer tilbake med kona er det ofte hun som bestemmer, og da avgjør designet. Jeg har snakket med forhandlere og de sier det fremdeles er slik, sier markedssjef i Jøtul, Rene Christensen.

– I Russland er det mannen som kjøper ovnen, mens her i Skandinavia er ovnen blitt et møbel og da kommer kvinnene inn i beslutningsprosessen. Jeg tror nok at den yngre garde av menn vil bli mer med i fremtiden. Jeg har en svigersønn på 22 som er veldig interessert i design, sier Rene Christensen.

Hjelp å få

Det er ikke lenger akseptabelt at en mann over tretti, og som bor alene, har en leilighet som ser ut som en sliten studenthybel, mener Birgit Torkildsby i Wow Design.  Kan du ikke fikse den selv, kan du alltid leie noen til å ordne for deg. Mange leier rett og slett inn hjelp, og Torkildsby har hjulpet mange single menn å innrede leilighetene.

– Singelguttene er en ganske homogen gruppe, de tjener ofte bra og de har kapitalen som skal til for å innrede. De ønsker ikke en typisk gutteleilighet, mange er glad i å lage mat og vil ha et stilig representativt hjem, sier Birgit Torildsby.

Vil menn ta mer kontroll i hjemmet i fremtiden? Runar Døving håper på en kompetanseheving, men han er blitt litt usikker.  Han spurte nemlig mange unge studenter på en markedshøgskole han underviser om hvilke rom faren deres hadde bestemt i huset, og svaret han fikk var ikke mange andre rom enn kjelleren eller garasjen. 

– Jeg spurte guttene om det plaget dem ikke å ha noen beslutningsmyndighet, og hvordan forventningene deres var til fremtiden. Da svarte mange av guttene at det kommer an på dama. Dette var tjueåringer. Det var overraskende. 

Flatskjerm og gardiner

De har vært sammen i ti år, gift i to og har snart to barn. Endre og Siv Hege Thoresen tilhører den unge generasjonen, de gjør nok ting litt annerledes, men rollemønsteret er godt plantet på den tradisjonelle siden. I rekkehuset på Lofthus har han blitt inspirert av svigerfar og har tatt over boden, der han snekrer og har verktøyene sine. De har nettopp bygget på en ny del til huset, uten å støte på de helt store diskusjonene.

– Jeg bidrar ikke mye i byggingen, men pleier å få det som jeg vil. Når jeg finner noe jeg synes er fint og spør om det er greit, er det ikke ofte det ikke er det, sier Siv Hege.

– Vi er stort sett veldig enige. Hadde Siv Hege kommet med noe jeg ikke likte, ville jeg nok sagt fra, mener Endre. Han sier han gjerne vil ha noe å si om det Siv Hege putter inn i huset, som da hun skulle på Ikea med en venninne og fikk med seg en handleliste. Samtidig mener han det er en vesentlig forskjell på menn og kvinners interessefelt.  Han liker stor tv og Stressless, noe han også har fått. Dette trumfet han gjennom.

– Jeg har flere venninner som sier "åh, nå har han tatt inn en stor TV", og jeg kjenner mange som smyger inn nye pynteting, mange menn legger ikke merke til det, legger Siv Hege til.

– Jeg jobber i et kvinnedominert yrke, er lærer, og hvis det blir for mye interiørprat, må jeg bare gå ut. Jenter leker med dukker og gutter interesserer seg for Stressless, sier Endre.

Kvinnene vil at huset skal være representativt, og skaffer seg kunnskap. I byene har menn ofte et høyere kunnskapsnivå om innredning, og de etablerer seg senere, og dette kan føre til flere konflikter.

– Arbeidsdeling er en god ting, det er effektivt og hindrer konflikt. Det at vi har ulik kompetanse kan være en grei strategi, men min oppfordring er at all ny kunnskap er bra. Der er ikke farlig for far å kjenne til forskjellen mellom silke og bomull. Det går an både å drive med jakt og husarbeid, mener Runar Døving.

Siv Hege og Endre Thoresen mener de er blitt ganske like etter alle årene sammen, men det er fremdeles noen vesentlige forskjeller.

– Jeg tror det ville vært mange kjedelige hjem uten kvinner, sier Siv Hege.

– Vi hadde ikke hatt den turkise vasen og egne julegardiner da, legger Endre til.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Hus & Bolig nr 1, 2012.