Statens strålevern hevder at ca. 300 personer dør av lungekreft som følge av radon hvert år. Flere markante personer med høy ekspertise på feltet mener nå at disse tallene er for lite nyanserte. Årsaken til det er at kun én spesiell gruppe har vesentlig høyre risiko enn alle andre.

 – Jeg synes Statens strålevern bør være tydeligere når de publiserer disse tallene, sier leder i Norsk Lungekreftgruppe, dr. med. Odd Terje Brustugun.
 – Det som vi nå blir mer og mer klar over, er at det så langt vi kan se i dag ikke finnes noen overhyppighet av lungekrefttilfeller i såkalte utsatte radonområder enn ellers i landet, sier han. Dette er vesentlig mer interessant å vite enn at røykere er ekstra utsatt. Vi vet i dag ikke med sikkerhet i hvilken grad radon er skadelig for personer som for eksempel aldri har røkt, sier han.

 På Ottestad i Stange bor samboerparet Marius Thorstad og Britt Nina Pettersen. Radonfaren tar de med fatning.
 – Vi er klar over at det er mye radon i vårt nærområde. Men for å være ærlig så vet vi ikke om lungekrefttilfeller i vår nærmeste bekjentskapskrets. Det har bodd mennesker i disse områdene i alle år og det er vanskelig å ta særlig stilling til radonfaren, sier Marius Thorstad.

Sprer frykt

Den nye strålevernforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2011, pålegger blant annet alle med utleieboliger – også de som leier ut en liten hybel i egen bolig – å måle radonnivået og eventuelt iverksette tiltak. Dette måtte være gjort innen 1. januar 2014. Også skoler og barnehager er omfattet av regelverket. Radonnivåene må være så lave som praktisk mulig og aldri over 200 Bq/m3 (uttales becquerel og er måleenheten for radon). Tiltaksgrensen er på 100 Bq/m3, hvilket betyr at dersom det måles verdier over dette skal det gjennomføres tiltak. I de fleste tilfellene vil det dreie seg om bedret utlufting, men noen steder er større tiltak nødvendig. Kostnadene kan variere fra noen få tusen til flere tiltalls tusen kroner. Tiltakene skal også kunne dokumenteres. Brustugun er skeptisk til tiltakene som er anbefalt å gjøre dersom man måler høy forekomst av radon.

 – Jeg er usikker på i hvor stor grad vi vil se effekt på lungekreftforekomsten med disse generelle tiltakene. Selv om man kan være enig i føre-var-prinsipper, så er det etter mitt syn vanskelig å forsvare slike pålegg utfra et medisinsk ståsted. Vi snakker jo om store inngrep i et hus for å gjøre radontiltak på temmelig lave verdier, sier Brustugun.

 Han får støtte av professor i subatomær fysikk, Bjarne Stugu ved Institutt for fysikk og teknologi ved universitetet i Bergen. Stugu synes det er meningsløst å spre frykt i befolkningen for noe som han til en viss grad til og med hevder er nødvendig for kroppen vår.

 – Man skal være klar over at alle hus har litt radon. Vi kommer ikke unna den. Det vanligste er mellom 20 og 80 Bq/m3. En radonkonsentrasjon på null er så godt som utopisk, og kanskje heller ikke ønskelig. Mange mener at cellenes reparasjonsmekanismer mot ioniserende stråling er avhengige av å bli utsatt for litt stråling for fungere optimalt, sier han.

Tar livet med fatning

Hedmark er fylket med mest jordbruks-areal i Norge. Skog og landskaps nye arealbarometer viser at produktiv skog dekker rundt 50 prosent av fylket, mens fire prosent  er landbruksareal. Regionen er også rik på radon.
 Samboerparet Marius Thorstad og Britt Nina Pettersen kjøpte huset på Otterstad i 2009. Her bor de med barna Emilie (2) og Linnea (4). Tanker om radonnivåer kom da de pusset opp.

 – Ett sted må vi jo bo. Hvis det hadde vært en akutt fare for liv og helst tror jeg myndighetene ville tatt større grep. Vi vurderte om vi skulle måle radonnivåer da vi pusset opp den øverste etasjen, men vi bestemte oss for å vente til vi skal gjøre noe med kjelleren. Både Marius og jeg er oppvokst i området. Her har vi bodd hele vårt liv og hele greia med radon blir man for vant til. Vi vet at flere naboer har gjort målinger og det er store svingninger bare i gaten her vi bor, sier Pettersen.

Gammel og usikker statistikk

Ifølge kreftregisteret fikk 2 903 nordmenn påvist lungekreft i 2012. Samme år døde 2 185 personer som følge av lungekreft.  Statens stråleverns offisielle standpunkt er at radon kan gi lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røkt. Risikoen ved radon-eksponering er nemlig rundt 25 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røkt, men risikoen skal også være betydelig for ikke-røykere.

 Rådgiver Maria Larsson i seksjon for miljø- og atomsikkerhet ved Statens strålevern peker på at radon er et epidemiologisk problem.

 – Tallene vi refererer til er basert på statistikk som vi har fått fra WHO. Vi har gjort våre anslag på bakgrunn av disse tallene og dermed antar vi at rundt 300 personer i Norge får lungekreft årlig  som følge av radon. Vi bygger våre tall på radonkartlegginger i norske kommuner i perioden 2000 – 2001, sier Larsson.
 Altså kan man ikke med sikkerhet vite at 300 personer faktisk dør av lungekreft som følge av radon. Tallene er basert på internasjonal statistikk og er mer en risikoanalyse enn sikre tall. Dette mener professor Bjarne Stugu er et problem.
 – Tidligere antakelser om radon og kreftrisiko har vært betydelig mer pessimistiske enn hva de er nå. I løpet av det siste tiåret har det blitt etablert vesentlig redusert helserisiko for ikke-røykere. Om man finner et hundretalls Becquerel er det ingen grunn til panikk, sier Stugu, som er forundret over at man har innført strengere tiltaksgrenser, trass ny kunnskap som altså demper helserisikoen.

 På lik linje med Brustugun mener Statens Strålevern selv at de må informere bedre.  Maria Larsson innrømmer at de ikke kan si med sikkerhet si at personer som aldri har røkt er utsatt for noen risiko.

 – Det vi vet er i hvert fall at røykere har 25 ganger høyere risiko for å få lungekreft enn personer som aldri har røkt.Tidligere røykere har en forhøyet risiko. Men radon utgjør også en risiko for aldri-røykere. Dette er det vitenskapelig belegg for i de store befolkningsundersøkelsene, forklarer Larsson.

Farlig for røykere

Når radon er til stede i luft, dannes det kontinuerlig flere kortlivede radionuklider som kalles radondøtre. Både radon og radondøtrene avgir alfastråling. Alfastråling stoppes lett i luft og trenger for eksempel ikke gjennom hudoverflaten. Det er ved innånding radon vil kunne gi en økt risiko for utvikling av lungekreft. Stråledoser til andre organer enn ved opptak via lungene er svært små og kan neglisjeres.

  I en epost til Huseiernes Landsforbund skriver lungespesialist Even Høye ved Sykehuset innlandet at sammenhengen mellom radon og lungekreft er omdiskutert internasjonalt. “I vårt nærområde har man registrert høye radonforekomster i spesielt 2 kommuner; Stange og Ringsaker. Det forekommer ingen overhyppighet av lungekreft fra disse kommunene”, påpeker han.  Som lungelege arbeider han i henhold til Helsedirektoratets ”Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft”, en veileder fra april 2014 som han beskriver som meget moderne og oppdatert. Denne veilederen omhandler radon som årsak til lungekreft meget kort: “Radon, som finnes i berggrunnen i enkelte deler av landet, forårsaker også trolig noen tilfeller”.

 Høye har på forespørsel ikke ønsket å uttale seg ytterligere, men han henviser videre til Odd Terje Brustugun ved Norsk Lungekreftgruppe.

 – Høy radonkonsentrasjon i kombinasjon med tobakk er sannsynligvis ugunstig, idet man trolig får en synergistisk kreftforårsakende effekt. Radonnivåer innen rimelighetens grenser, uten samtidig tobakksbruk, synes å forårsake svært få lungekrefttilfeller, sier Brustugun som svar på Høyes uttalelse.

Bedre føre var

Larsson mener man ikke bør være altfor opptatt av at radon kanskje ikke er skadelig for de fleste. Ettersom tallgrunnlaget gjør det vanskelig å konkludere, ønsker hun å rette fokus mot helseforebygging.

 – Vår oppgave er å informere om at det foreligger en fare, selv om vi ikke vet hvor stor den er. Det viktigste her er at man forebygger slik at man ikke kommer i en situasjon der også ikke-røykere får lungekreft på grunn av radon. Det blir som å bruke bilbelte når man kjører. Du kan godt unnlate å kjøre med belte uten å få noen problemer med det i løpet av et helt liv, men hvis alle gjorde det samme vil noen før eller siden havne i en ulykke. Da er det dumt ikke å  ha belte, sier Larsson.

 Kreftregisteret er også veldig usikre på hvor stor fare radon egentlig utgjør. På lik linje med Statens strålevern vil de nødig avblåse radonfaren, men de klarer heller ikke å si med sikkerhet at det er noen reell fare for andre enn røykere.

– Et mindre antall tilfeller av lungekreft kan trolig tilskrives eksponering for radioaktiv radongass i berggrunnen i flere områder i Norge, men det er uvisst hvor stort omfanget av dette er, sier dr. med. Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret.

 Kreftregisteret nevner at radon kun er én mulig årsak til lungekreft. Ettersom tallene om antall døde som følge av radon er så usikre, er de utelatt fra denne statistikken.

 – I sine tall har Statens strålevern informert om at det foreligger en usikkerhet. Det betyr at tallet kan være høyere og det kan også være lavere.  Det er i dag stort sett enighet om hvordan tallene bør beregnes, men fortsatt er det en ganske høy grad av usikkerhet knyttet til anslaget. Vi har fått mye ny informasjon om helsefaren ved radon de siste 10 årene, sier Grimsrud.

 Kreftregisteret ønsker å nyansere farebildet. De er enige i at det er – med det man vet i dag –  sannsynligvis liten risiko for å utvikle lungekreft som følge av radon, dersom du aldri har røkt.

 – Vi er nå allerede i gang med å utarbeide tydeligere tall på hvor stor helsefaren ved radon er. Dette er et samarbeid med Statens strålevern. Inntil vi vet noe mer, må vi henstille til at man tar på alvor at det med dagens informasjon foreligger en viss fare. Dersom du er ikke-røyker skal du allikevel ikke gå rundt å frykte radonspøkelset. Sannsynligvis vil du aldri få noen problemer med det, sier Grimsrud.

Færre og færre

– Jeg er kanskje litt brutal når jeg sier dette, men antall ekstra lungekrefttilfeller grunnet radon vil reduseres i takt med at andel røykere i befolkningen går ned. Enten ved at de slutter eller at de går bort, sier Stugu.

 Grimsrud mener Stugu langt på vei har et poeng siden slike tall uansett vil ha flere påvirkningsfaktorer.

 – Så lenge færre røyker vil naturligvis tallet på raondødsfall synke. Det handler ikke bare om frafall ved død, men også fordi færre røyker og flere slutter. Alt dette vil naturligvis påvirke tallet over tid, sier Grimsrud.

 Hos familien på Ottestad er det ingen som røyker. At risikoen for lungekreft som følge av radon er høyere for de som røyker var ukjent, men ikke overraskende.

 – Røyking er jo skadelig. Det er noe man vet, så jeg er vel ikke overrasket over at det er større risiko for en røyker. Derimot synes jeg det er betryggende å høre at sannsynligheten for å utvikle lungekreft som ikke-røyker er lav. Vi tenker jo på barna våre som vokser opp her, selv om vi også har vår bakgrunn her. Jeg synes det er betenkelig at man fokuserer så mye på et problem man tydeligvis ikke er sikre på hvor stort er, sier Pettersen.