Tekst: Rikke Åserud

 

Har du funnet drømmeboligen? Veien videre fra visning til eierskap går i så fall gjennom noen nervepirrende timer med budgivning. De fleste boligkjøpere er ikke med på mer enn en håndfull budrunder i løpet av livet, og mange føler at de er på gyngende grunn når de foretar livets største investeringer. Hvis du vet hva du går til, er det imidlertid ingen grunn til at budrunden skal bli noen ubehagelig affære. 

 

Hvordan byr du?

 

Det første budet du gir på en bolig skal leveres skriftlig til megleren. Et budskjema ligger som oftest i salgsoppgaven megleren delte ut på visningen, og det vanligste er å sende megleren det utfylte budskjemaet på faks.

Budskjemaet inneholder opplysninger om størrelsen på budet ditt, hvor lenge budet skal være gjeldende (akseptfrist), finansieringsplan, når du ønsker overtagelse og om du eventuelt har noen forbehold. 1. januar 2007 ble den såkalte 24-timersregelen innført. Regelen forbyr megler å formidle bud som har kortere akseptfrist enn 24 timer etter siste visning.

Når megler har mottatt budet ditt, videreformidles det til selger og de andre som har meldt sin interesse. Budrunden er i gang.

 

Hvordan handler du klokt?

 

Hvordan du bør spille kortene dine i budrunden for å få i stand en klok handel er det ikke noe entydig svar på. I et hett boligmarked kan du gå hardt ut; et høyt bud med kort akseptfrist kan virke avskrekkende på konkurrenter. Dette er nok likevel en strategi som appellerer mest til proffene. Agnes Bergo, som driver det økonomiske rådgivningsfirmaet Pengedoktoren, anbefaler at man går ut med et forholdsvis lavt bud og lang akseptfrist.

- Pass bare på at du ikke begynner så lavt at du fornærmer selger, sier hun. Det viktigste er likevel, mener Bergo, at du setter en grense for hvor langt du kan strekke deg, -- og at du holder deg innenfor grensen. Lar du deg rive med og slenger på 100 000 kroner ekstra, kan det få store konsekvenser ved en renteoppgang.

For øvrig minner Bergo om at både selgeren og konkurrentene i budrunden er privatpersoner, som i likhet med deg gjerne vil ha en ryddig prosess. Budfristen bør dermed være romslig nok til at både selgeren og de andre interesserte rekker å få informasjon om budet ditt, samt litt tid til å områ seg.

           

Rett til innsyn

 

Ett av problemene med å handle taktisk i budgivningen er at du ikke vet hvem du byr mot eller hvor langt de er villig til å gå. Du har heller ingen rett til å få vite om du byr mot Jørgen Hattemaker eller Olav Thon underveis. Men dersom du vinner budrunden, har du rett til innsyn i journalen i ettertid. Da kan du i det minste kontrollere at budrunden gikk riktig for seg.

- Megler burde legge fram budjournalen uoppfordret, for mange tenker ikke på å spørre etter den. Men den er nyttig å se nærmere på dersom man for eksempel har mistanke om at noen med bindinger til selgeren presset prisen opp, sier Espen Solum, tidligere leder i Norges Eiendomsmeglerforbund. 

 

Forbehold

 

Det du har rett til å få vite i budrundens hete, er om noen gir bud med forbehold. Det regnes som god meglerskikk å informere alle i budrunden, samt selger, om eventuelle forbehold ved budene som legges inn.

  - I dagens opphetede marked kan selv det minste forbehold bety mye. Er du nær smertegrensen kan du kanskje ikke overgå siste bud, men ligger det et bud der med forbehold, kan du by det samme – uten forbehold, påpeker Solum. Selger vil da, i de aller fleste tilfeller, velge å selge til den som ikke tar forbehold. Selgeren er imidlertid fri til å akseptere et hvilket som helst bud.

 

24 timer

 

Dersom du går direkte til selger med budet ditt, og ikke gir det via megler, kan du sette en akseptfrist på akkurat så mange timer du selv måtte ønske etter siste visning. Slik kan du altså unngå 24-timersregelen. Selger kan godt velge å akseptere budet ditt selv om du har gått utenom megleren og unngått ordinær budrunde. Men sjansen for at selger aksepterer budet er forholdsvis liten.

- Hvis en kjøper går direkte til selgeren med et bud som har kortere akseptfrist enn 24 timer etter siste visning, og dermed sniker seg unna en ryddig, ”normal” budrunde med megler som mellommann, er det sannsynligvis fordi denne kjøperen tror en eventuell budrunde vil presse prisen høyere enn budet hans eller hennes, påpeker leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, Finn Tveter. Det vil dermed være lite lønnsomt for selger å slå til på dette budet.

 

Ingen angrerett

 

Det er verdt å merke seg at det ikke er noen angrerett ved kjøp av fast eiendom, derfor bør du aldri være med i to budrunder samtidig. Skulle du få tilslaget på begge boligene, ligger du dårlig an. Et muntlig eller skriftlig bud er bindende fram til akseptfristens utløp, også om noen byr over deg innen den tid.