Spesielt disse emballasjene er svært ettertraktet på markedet og brukes til produksjon av for eksempel vanncisterner, vanntanker, overvannsoppsamlere og kompostbeholdere.

Bare en tredjedel av husholdningsplasten blir kildesortert. Av all plastemballasje som går ut til husholdninger og bedrifter blir bare 44,4 prosent gjenvunnet.

- Det viser at vi har et enormt potensiale, sier kommunikasjonssjef i Grønt Punkt, Kari-Lill Ljøstad.

Vi kildesorterer per i dag 6 kilo plastemballasje per innbygger i landsgjennomsnitt årlig, mens vi forbruker 18 kilo plast.

- Vi kunne alle lett ha klart 12 kg plast per innbygger slik som de gjør for eksempel i Arendal, tror kommunikasjonssjefen.

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også! 

For komplisert å sortere?

Ljøstad forteller at det er viktig for gjenvinning at innholdet i emballasjen er tømt for produkt. At det er fett i pølse- og ostepakkene har ingen betydning. Hun anbefaler å skylle ut matrester med kaldt vann, med resten av oppvaskvannet eller med kokevannet etter potetene. Da blir miljøgevinsten Vi har et stort potensiale når det gjelder kildesortering av plast sier Lill-Kari Ljøstad. Foto: Nicolas TourrencVi har et stort potensiale når det gjelder kildesortering av plast sier Lill-Kari Ljøstad. Foto: Nicolas Tourrencstørst. De mest tilgrisete emballasjene som krever mye vann og jobb å få ren, kan man kaste i restavfallet.

Ljøstad tror at årsaken til at vi ikke kildesorterer mer kan være at man har en tungvinn og dårlig sorteringsløsning i en travel hverdag. Da blir det like lett å sortere plast eller papp og papir som restavfall.

- Det beste er å ha dunker eller beholdere for de avfallstypene man har mest av lett tilgjengelig i kjøkkenbenken. Man finner slike beholdere til en rimelig penge på mange varehus som for eksempel Ikea eller Clas Ohlson, sier hun.

Eksporterer for foredling

Norge har foreløpig bare ett sorteringsanlegg som ligger på Romerike. Et annet vil snart stå klart i Stavangerområdet. Men det meste av plastemballasjen går uansett ut av landet og materialgjenvinnes andre steder i Europa, hovedsakelig i Tyskland.

- Vi har begrenset med produksjonsindustri i Norge, så råvaren må uansett dit avsetningen er størst, forteller Ljøstad.

Miljøvennlig transport

Grønt Punkt Norge har en avtale med Bring som frakter plasten fra distriktene til nærmeste oppsamlingssted eller en «hub». Der blir mye av plasten sendt videre med tog. Det som ikke transporteres på jernbane, blir lastet i biler som kommer med importvarer til Norge, og som ellers ville kjørt tilbake uten last.

- At det er ledig kapasitet på disse bilene, skyldes at vi importerer mer enn vi eksporterer i Norge, forteller hun.

Produkter ut til 70 land

En av bedriftene i Tyskland som tar imot plast fra Norge, er Otto Graf i Teningen. Anlegget bruker i hovedsak resirkulert PP (polypropylen) fra ketchupflasker, sjampoflasker og isbokser, og HDPE (polyetylen med høy tetthet) fra blant annet spylevæskekanner og zaloflasker. Produktene som produseres i Teningen er miljøprodukter som vanncisterner, vanntanker, overvannsoppsamlere og kompostbeholdere, og lages ved å bruke mer enn 50 prosent resirkulerte råvarer. I tillegg er samtlige produkter fra Otto Graf gjenvinnbare i seg selv og skal ha en levetid på minst 50 år.