Våren er dugnadstid i mange sameier og borettslag. Man rydder kjeller og loft, utfører enkelt vedlikeholdsarbeid og gjør utearealene klare til sommeren. Det kan være både praktisk, hyggelig og ikke minst økonomisk at beboerne sammen tar seg av dette arbeidet. Men hva med dem som ikke har tid, anledning eller rett og slett lyst til å delta?

Ingen arbeidsplikt

Verken i boligaksjeselskaper, borettslag eller i sameier kan det vedtas noen plikt til å utføre arbeid på dugnad, sier advokat Line Parelius i Huseiernes Landsforbund. Men selv om ingen kan pålegges arbeidsplikt, kan det besluttes at arbeid skal utføres. Dersom arbeidet settes bort, vil utgiftene måtte dekkes av fellesskapet. I stedet for å sette arbeidet bort, kan det vedtas at de som ønsker å være med å utføre arbeidet kan slippe å betale sin del av kostnadene.

- Forutsetningen må være at det dreier seg om enkelt arbeid vanlige folk kan utføre. Arbeid som krever spesialkompetanse skal overlates til noen som kan det. Det må også settes en realistisk pris på det totale arbeidet som utføres. På den måten sikrer man at de som skal betale ikke belastes med mer enn sin andel av verdien av det arbeidet som er utført, sier advokat Parelius.

Fordelingsnøkkel

Fellesutgifter skal alltid fordeles etter en bestemt nøkkel. Dette gjelder også for utgiftene til arbeidet som utføres på dugnad. I mange lag og sameier er det vanlig å ilegge alle som ikke stiller på dugnad en 'bot' på for eksempel 500 kroner. Riktig fremgangsmåte vil være å fastsette en realistisk pris på hele jobben, fordele den på beboerne etter den vanlige nøkkelen, og la dem som jobber slippe å betale. - Dette kan virke unødig tungvint, men vi ser ofte at de sjablongmessige gebyrene oppfattes som for høye. En fordeling på lik linje med andre felleskostnader vil være riktig, både overfor ”hjemmesitterne” og de som deltar på dugnaden, avslutter advokat Line Parelius i Huseiernes Landsforbund.