Etter 12 måneders prisvekst falt i september til 7,3 prosent. Boligbarometeret for tredje kvartal viser at renteutgiftene som andel av lønnsinntekt er tiltakende som følge av rekordhøy lånebelastning.

– Rapporten for september bekrefter at prisutviklingen i boligmarkedet etter den sterke oppgangen i begynnelsen av året, har vært moderat siden april. Prisene synes nå å ha nådd et nivå som vitner om at det er god balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier nestleder Leif J. Laugen i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff) i en pressemelding.

Boligprisstatistikken finner du her >>

– Septembertallene er i tråd med våre reviderte prognoser fra juni om en gjennomsnittlig prisvekst på 7-tallet for inneværende år. Prognosen reflekterer flatt til svakt fallende nivå mot slutten av året, sier Laugen.

Prisutviklingen for de ulike boligtypene

Statistikken for september viser følgende utvikling for de ulike boligtypene:

  • Eneboliger økte med 0,7 prosent fra august, og var 5,1 prosent høyere enn i september 2011.
  • Delte boliger falt med 0,3 prosent fra august, og var 6,9 prosent høyere enn i september 2011.
  • Leiligheter falt med 0,7 prosent fra august, og var 8,1 prosent høyere enn i september 2011.  

 Aktiviteten i markedet

Aktiviteten i boligmarkedet i september var høy med mange omsetninger og kort formidlingstid.

– Om lag 13 000 boliger lå ute til salgs på FINN.no ved utgangen av september, noe som er på nivå med de forutgående månedlige observasjonene, etter at markedet ble tilført mange objekter for salg gjennom mai. Prisutviklingen har etter dette vært moderat, og vi opplever et marked hvor kjøperne har blitt mer selektive når vi ser landet under ett, sier Laugen.

Gjennomsnittlig formidlingstid for bruktboliger i september var 24 dager. Dette er en dag raskere enn i september i fjor, og to dager raskere formidlingstid enn i august. Boligene går raskest unna i Oslo og Trondheim, hvor gjennomsnittlig formidlingstid er kun 14 dager.

Små renteendringer kan få store utslag

Det kvartalsvise Boligbarometeret viser at den typiske enslige nyetablerer nå bruker 21 prosent av lønnsinntekten til å dekke renteutgifter. Dette er 2 prosentpoeng høyere enn i 2011 og 5 prosentpoeng høyere enn i 2010.

– Lav rente gjør at vi fortsatt bruker en begrenset andel av lønnsinntekten til å betjene boliglånet. Den høyere rentebelastningen, spesielt for førstegangsetablerere, skyldes derfor den etter hvert svært tunge gjeldsbyrden som følge av de økte boligprisene. Selv en moderat renteoppgang vil nå få betydelige negative utslag for denne gruppens evne til å betjene boliglånet. En renteøkning på 2 prosentpoeng, betyr eksempelvis at en enslig nyetablerer vil bruke over 30 prosent av lønnsinntekten til å dekke renteutgifter. Dette ville vært på nivå med det høyeste som er registrert i løpet av de siste 20 år, avslutter Laugen. 

 Christian Mjelde - Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund