- Når regjeringen øker ligningsverdiene av sekundærboliger fra 40 til 50 prosent er hensikten å øke skatten for dem som har ekstra bolig for utleie. Samtidig er konsekvensen at lønnsom­heten av å drive utleie blir mindre og mange vil selge utleieboligen, påpeker adm. dir. Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL).

- Vi anslår at vel 5 prosent av boligmarkedet er sekundærboliger og at mellom 20 000 og 30 000 leieboliger vil forsvinne ut av utleiemarkedet som følge av skatteøkningen i statsbud­sjettet. I tillegg vil leietakerne oppleve høyere leiepriser fordi alle utleiekostnader over tid blir overveltet på sluttbrukerne. Dette er med andre ord et særdeles usosialt forslag for alle som er i leiemarkedet, påpeker Peter Batta.

Begrunnelsen i statsbudsjettet om at denne endringen gir økt skattemessig likebehandling av sekundærboliger og næringseiendommer er mager trøst for alle som leier bolig.

GEBYRER HAR VÆRT OVERPRISET

Tinglysningsgebyrene reduseres fra 1548 til 1060 kroner per tinglysning, mens gebyrene for pantedokumenter reduseres fra 1935 til 1060 kroner. Det står i klartekst i Statsbudsjettet at disse justeringene skyldes at de tidligere gebyrene har vært overpriset. – Det har altså vært ulovlig høye gebyrer på tinglysning og pant i mange år, påpeker adm. dir. Peter Batta i HL.

RØD-GRØNNE SKATTEØKNINGER HVERT ÅR

Helt siden den rød-grønne regjeringen tiltrådte for syv år siden har vi sett en systematisk og planmessig økning av bolig- og eiendomsbeskatning. Det startet med å innføre hytteskatt på alle hytter fra 2006. Senere har vi fått et helt nytt system for beregning av ligningsverdiene. Dette gir økt skattegrunnlag for oss alle hvert eneste år. Så er det innført ekstra skatt på sekundærboliger og en ny skatt på næringseiendommer. I budsjettet for neste år reduseres skattefritak for gevinst ved salg av en rekke tomannsboliger. Regjeringen foreslår nå også å gjøre det lettere for kommunene å innføre eiendomsskatt på våre boliger, med innebygget mekanisme for skatteøkninger hvert år. Dette foreslås innført fra og med skatteåret 2014.

- Ved begge de siste valg lovet statsminister Jens Stoltenberg at skattetrykket ikke skulle øke. Velgerne ser nå en helt annen retning av skattepolitikken enn det vi ble lovet, avslutter Peter Batta.