Nok en gang stilte Huseiernes Landsforbund (HL) mannsterke opp for informere om forbundets satsingsområder og syn innen norsk boligpolitikk, og det var HL som selv tok initiativet til møtet.

Det var bred enighet rundt bordet om mange av temaene som var på agendaen. På punktene der det hersket mindre enighet la HL frem klare synspunkter.

Viktig med BSU

Unge voksne vil være et satsingsområde for HL i tiden fremover.

Administrerende direktør Peter Batta la vekt på at det burde legges til rette for å spare til bolig, og da spesielt for at unge skulle få gode betingelser for å spare til sin første bolig.

Beløpene man kan legge seg opp i boligsparing for ungdom (BSU) står heller ikke i forhold til veksten i boligprisene. De siste 20 årene har boligprisene femdoblet seg. Til sammenlikning har BSU-ordning i samme periode kun økt med 2,5 ganger og årlig sparebeløp på med faktor på to. Dermed har ordningen mistet mye av sin målrettede og sparestimulerende funksjon.

Forbundet ber om at skattefordelen ved BSU-sparing heves fra 20 til 28 prosent. Deretter mener HL at man må ta hensyn til boligprisstigningen og øke årlig spareramme til 50.000 kroner med en samlet ramme på 400.000 kroner.

Beskatning av boliger

Batta tok også opp spørsmålet om hvordan boliger beskattes og avgiftsbelegges.

Dette handlet ikke bare om direkte boligbeskatning, men alle avgifter som en boligeier ilegges fra boligen kjøpes/bygges, mens man bor i den, og frem til man selger, eller boligen overlates til arvingene.

HL poengterte at forbundet ikke er mot en hver avgift knytet til bolig, men la frem en oversikt over skatter og avgifter som burde endres, reduseres, eller tas helt bort.

- Boligen bør generelt skjermes som skatteobjekt. Det er viktig med rammebetingelser som er gunstige slik at folk har råd til å kjøpe bolig, og ikke minst har råd til å beholde den, sa sa han.

Huseiernes Landsforbund foreslo at bunnfradraget i formueskatten økes til omkring fire millioner kroner pr. skatteyter, slik at bolig og fritidseiendom blir skjermet fra formueskatt.

Forbundet mener også at den økede beskatningen av sekundærboliger (som ofte er en bolig man leier ut) fra 40 til 50 prosent av markedsverdi, fører til høyere leiepriser. Årsaken er at utleier tar inn igjen den økede skatten på sekundærboligens ved å øke leieprisen.

Arveavgift

Avgift på arv er etter Huseiernes mening utformet på en måte, som medfører at de som har minst får mindre, mens de som har mye fra før ikke berøres.

Årsaken er at de mest resurssterke planlegger og fordeler arven over tid i form av gaver, eller splitter opp eiendommene i selskaper som gradvis overføres til arvingene.

Vanlige mennesker som eier et lite hus og kanskje en hytte, planlegger ikke slik, og arvingene belastes da unødig hardt.

Det var enighet om at arv er penger som det allerede er skattet av, og at arveavgiften på bolig og fritidseiendom bør fjernes.

Leie ut del av egen bolig

Advokat Anders Leisner redegjorde for at kravene til en utleiebolig nå har blitt så strenge at flere utleienheter i for eksempel sokkeletasjer, ikke blir godkjent til tross for at disse stort sett ville blitt karakterisert som helt greie boliger.

For eksempel vil krav om utebod, biloppstillingsplass og rigide krav til størrelsen på lysflater, medfører at flere rimelige utleieboliger nå forsvinner fra markedet. Disse blir ofte benyttet av ungdom og studenter for en relativt begrenset periode.

- Nærmere 70 prosent av all boligutleie skjer fra private boliger der utleier bor i samme hus. Det er derfor ekstremt viktig at for strenge krav ikke skremmer disse bort fra å fortsette å leie ut, sier han.

HL foreslår her at det innføres en egen kategori tekniske krav for utleieenheter i eneboliger. Her bør man nøye seg med å stille minimumskrav til brannsikkerhet, og lempe på krav som dagslys, takhøyde, utebod og parkeringsplass.

Husleietvistutvalget

Huseiernes Landsforbund er svært fornøyd med ordningen med Husleietvistutvalg (HTU) i Oslo/Akershus, Bergen og Trondheim, og la inn ønske om at dette ikke blir avviklet. Høyre har tradisjonelt ikke vært positive til HTU.

- Dette vil være et stort tilbakeslag for rettssikkerheten i landet, og vil bare føre til at sakene må kjøres i Forliksrådet som verken har kapasitet eller kompetanse til å behandle husleiesaker. Jeg føler vi ble hørt i møtet med Høyre og vi ser frem i mot å høre hvilket standpunkt de kommer til å innta i fremtiden, sier Batta som føler man fikk lagt frem HLs positive holdning til HTU.

Energitiltak og tilstandsrapport

Enova får store midler overført for å støtte energisparende tiltak, og dette nærmer seg to milliarder kroner.

Selv om boliger står for 40 prosent av energibruken i Norge, tilbakefører Enova kun en prosent av budsjettet til boliger og energisparing tilknyttet disse.

Dette er etter HLs mening alt for lite. Overføringene burde tilsvare den faktiske andel av energibruken.

Andre ting som var oppe til diskusjon var tilstandsrapport ved salg av bolig, og hvorvidt dette er hensiktsmessig.

HL vil at bruk av tilstandsrapport skal gjøres så attraktivt at de fleste velger dette, og etterlyser ansvar for takstmannen. Selger skal ikke overfor kjøper heftes for feil i tilstandsrapporten.

Saken er fortsatt under behandling i Justisdepartementet, og HL kom med flere eksempler på tilfeller der dette ikke bør være nødvendig.