En fersk rapport som er utarbeidet av NyAnalyse viser at vi har hatt en stor befolkningsvekst i mange år med tilsvarende økning i etterspørsel etter boliger. Arbeidsinnvandringen har vært nødvendig fordi vi har manglet arbeidskraft i flere sektorer. Boligbyggingen har ikke holdt tritt med etterspørselsveksten i markedet. Vi har hatt en betydelig reallønnsvekst i Norge i motsetning til alle andre land i verden. Sammen med historisk lav rente har dette bidratt til økt kjøpekraft og vedvarende etterspørselspress i boligmarkedet. Sosiale ordninger som arbeidsledighetstrygd og gode pensjonsordninger gjør at vi er langt bedre økonomisk sikret ved bortfall av arbeidsinntekt enn mennesker ellers i verden.

- Bankene i Norge er de tryggeste i verden med betydelige buffere som kan stå mot svakere konjunkturer. Også mekanismer som overvåker og regulerer kredittmarkedet, herunder Finanstilsynet, er mer velutviklet i Norge enn i andre land. I sum bidrar disse forholdene til at farer for en boligboble er langt mindre hos oss enn i andre land. Derfor blir det så håpløst å lese rapporter fra IMF, Verdensbanken og andre internasjonale institusjoner som stadig vekk har spådd at boligboblen snart vil sprekke i Norge. De har først og fremst sett på boligprisøkningen og økningen i privat kredittvekst. Så langt har alle disse spåmennene bommet, påpeker Peter Batta.

- Det er alltid dumt å sammenligne epler og pærer. Norge er et annerledesland med en oljesmurt økonomi, med verdens mest solide statsfinanser, og god privatøkonomi i husholdningene. Etter at arveavgiften ble avviklet fra 2014 er det også mye enklere for foreldre og besteforeldre og hjelpe arvinger med lån for å komme inn i boligmarkedet eller hjelp hvis uforutsett arbeidsledighet eller sykdom skulle inntreffe. Høyere formue blant dagens eldre gir en «buffer» også for de yngre i boligmarkeder, påpeker Batta.

Mens den totale gjelden vokste med 94 prosent for gruppen mellom 25 til 34 år, vokste gjelden med neste 200 prosent for gruppen mellom 55 til 66 år og 290 prosent for de over 67 år i årene 2003 til 2013. De høyeste aldersgruppene har også de høyeste formuene, og tåler derfor økt gjeldsbelastning. Derfor er det ikke tilstrekkelig bare å se på makrotall for gjeldsveksten samlet for husholdningene.

- Hvis vi korrigerer for prisutviklingen i samfunnet siden 1985 og trekker inn renteutviklingen på boliglån, er kostnadene for å bo ikke betydelig endret i årene siden 1985, sier Batta.

- Hovedkonklusjonen i rapporten er at boligprisveksten de siste årene er godt forklart av realøkonomien , og at vi burde sett en betydelig dårligere utvikling i norsk økonomi de siste fire årene for at boligprisveksten skulle vært «for høy». Det forteller oss at det ikke er kredittdreven boblevekst i det norske boligmarkedet per 2015, påpeker generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

 Les hele rapporten