Finansminister Siv Jensen og kommunalminister Jan Tore Sanner har allerede en god stund varslet at de ser blinkende varsellys med kraftig stigende boligpriser og økende gjeldsvekst hos husholdningene. Regjeringen har bedt Finanstilsynet om råd og deretter gjennomført en høringsrunde blant boligmarkedets aktører. I dag kom de boligpolitiske grepene.

På den positive siden er forenklinger og forbedringer i bygningsloven. Det kan på litt sikt føre til raskere og rimeligere boligbygging, men disse virkemidlene gjør ikke situasjonen på boligmarkedet bedre før om en god del år.

Regjeringens viktigste tiltak er å:

  • Forskriftsfeste 15 prosent egenkapitalkrav med fleksibilitet. Det skal blant annet tas hensyn til lånesøkers betjeningsevne.
  • Kreve at låntakere må tåle 5 prosent renteøkning som nå (stresstesting).
  • Opprette et Gjeldsregister.
  • Lære ungdom god økonomisk planlegging.
  • Forenkle Plan- og bygningsloven og forskrifter slik at det skal bli enklere og rimeligere og bygge nye boliger.

Når regjeringen krever at boligkjøperne skal ha mere oppspart egenkapital burde de samtidig ha økt rammene for Boligsparing for ungdom (BSU) for å stimulere fremtidige boligsøkere til å starte oppsparingen til sitt første boligkjøp. Årlig spareramme kunne vært økt til 1 G og samlet spareramme til minst 5 G. (G =grunnbeløpet i Folketrygden),

Andre tiltak for å redusere presset på boligprisene burde også vært å:

  • Øke bygging av studentboliger. (Økt fra 2300 til minst 3500),
  • Gi støtte fra Husbanken til kommunene til bygging av kommunale ungdomsboliger,
  • Bygge langt flere kommunale utleieboliger. De kan også brukes for mottak av flyktninger og innvandrere).

Disse tiltakene ville dessuten bidratt til redusert arbeidsledighet. Den er for tiden er økende, påpeker Peter Batta.

Regjeringen skal ellers ha ros for at den ikke har lytter til de mange villedende forslag om å øke boligbeskatningen, redusere rentefradraget eller innføre skatt på utleie i egen bolig.