Forbedringene må innbefatte en økning både av det årlige sparebeløpet og taket for ordningen. - I tillegg ber vi om at Stortinget vurderer å øke skattefradraget fra 20 pst. til 28 prosent, påpeker adm. Dir. Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL).

HL har sendt et notat til Finanskomiteen i Stortinget som skal behandle saken i midten av februar.

BSU KUN JUSTERT 4 GANGER PÅ 20 ÅR

Boligsparing for ungdom (BSU) ble innført for omtrent 30 år siden som en ordning for å hjelpe unge til å spare til egen bolig. Unge under 34 år kan nå spare inntil 20 000 kroner i året men ikke mer enn 150 000 samlet til boligformål og få en skattefordel av sparingen. Bankene gir dessuten bedre sparevilkår på slike konti enn normalt.

I løpet av de siste 20 år er beløpsgrensene for ordningen bare justert fire ganger (2009, 2002, 1998 og 1992), sist i 2009 da maksimalt årlig sparebeløp ble økt fra 15 000 til 20 000 kroner og maksimalt oppspart beløp ble økt fra 100 000 til 150 000 kroner.

BOLIGPRISENE ØKT MED MER ENN DOBBELT SÅ MYE SOM BSU

Salgspriser for boliger i Norge har i de siste 20 år økt fra 5 400 til 27 700 kroner pr. kvadratmeter i følge   Norges Eiendomsmeglerforbunds historiske statistikk over boligpriser i Norge. .  Boligprisene har dermed blitt mer enn 5 ganger så høye. I Oslo har boligprisene økt med en faktor på 5,5, i Stavanger hele 7. Grensen for maksimalt sparebeløp i BSU-ordningen er i samme periode økt med 2,5 ganger og maksimalt årlig sparebeløp bare med 2. Dette er ikke godt nok, og BSU-ordningen har mistet mye av sin målrettede og sparestimulerende funksjon. Huseiernes Landsfor¬bunds mener at Stortinget burde justert beløpsgrensene løpende slik at de hadde fulgt utviklingen i boligpriser.

På grunn av mangeårig etterslep ville det være realpolitisk og moralsk fornuftig å øke den årlige sparerammen til kr. 50.000,- og samlet ramme til kr. 400.000,-, gjerne med virkning fra 1. juli 2012.

ØKT KRAV TIL EGENKAPITAL KREVER FORBEDRET BSU

Behovet for en effektiv og forbedret BSU-ordning økte etter Huseiernes Landsforbunds mening kraftig da Finanstilsynet slik forslagsstillerne viser til i sin begrunnelse satte et normkrav til 10 pst. egenkapital ved boligkjøp. Dette er nylig økt  til 15 pst. av boligens verdi. Et slikt krav rammer de unge som ikke har egenkapital eller hjelp fra foreldre eller andre.

Huseiernes Landsforbund har registrert påstander om at ordningen med BSU-sparing har en dårlig fordelingseffekt idet det er de med tilgang på midler fra foreldre som vil være best i stand til å benytte ordningen. Huseiernes Landsforbund kan ikke forstå at dette kan være tilfellet idet hele åtte av ti i målgruppen under 34 år i følge en undersøkelse fra Synovate har eller har hatt BSU-konto. Samme undersøkelse som forslagsstillerne refererer til viser at minst 9 av 10 ungdommer som sparer i ordningen, gjør det selv uten «foreldreinnbetaling». Kravet om 15 prosent egenkapital ved boligkjøp forsterker etter Huseiernes Landsforbunds syn behovet for å gi dem uten tilførsel av egenkapital fra foreldre eller andre en bedre BSU-ordning.

Huseiernes Landsforbund vil også stille seg bak forslaget om å øke skattefradraget i BSU-ordningen fra 20 til 28 prosent.

ØKT ØKONOMISK KLASSESKILLE UTEN BEDRE BSU

Dersom BSU-ordningen ikke forbedres nokså raskt i tråd med ovenstående forslag vil stadig flere ungdommer få vanskeligheter med å komme inn i boligmarkedet som eiere. De vil bli tvunget til å leie på grunn av mangel av egenkapital. Dette vil skape større økonomiske klasseskiller og øke gapet i formuesfordelingen blant dem som skal inn i boligmarkedet de kommende år, avslutter Peter Batta.