Denne revisjonen må være grundig og fullstendig, og ikke være «rask» i betydningen «med begrenset mandat», der takst­bransjens ønske om tvungen tilstandsvurdering er det sentrale.

Huseiernes Landsforbund tok allerede i begynnelsen av 1990-tallet selv initiativ til å innføre tilstandsvurderinger etter den danske modell.  Forbrukerne, som i denne sammenheng er BÅDE kjøper og selger, noe som ofte glemmes eller utelates i deler av debatten, kan i Danmark velge en løsning der ansvaret overtas av de profesjonelle - herunder takstfolkene.  Men vi ser en rekke problemer, også av etisk art, med en situasjon der forbrukerne i Norge skal tvinges til å kjøpe dyre tilstands­vurderinger uten at takstbransjen påtar seg økonomisk ansvar for feil som vurderingene ikke avdekker.

Det er HLs syn at frivillighet er best, også i denne sammenheng.  Vi bygger dette på at de «utvidede takster» av typen boligsalgsrapport o.l. er i bruk der forbrukerne ser seg tjent med dem, og at bruken øker i takt med informasjonen om fordelene. Samtidig vil det måtte lages mange og kompliserte unntak fra en tvungen løsning, i de praktisk viktige tilfeller der tilstandsvurderinger opplagt ikke trengs.  Dette regulerer markedet av seg selv, påpeker generalsekretær Peter Batta.

Sist, men definitivt ikke minst, ønsker vi å påpeke at det konfliktbildet som tegnes, også av Forbrukerrådet, formodentlig ikke er så alvorlig som tidligere antatt.  Dette skyldes i stor grad ulik definisjon av begrepet «konflikt».  Skal enhver henvendelse fra en boligkjøper til selger eller dennes eierskifteforsikringsselskap regnes som «konflikt», må antallet nødvendigvis bli høyt.  Men det blir kunstig høyt, fordi langt de fleste henvendelser avsluttes på en av to vanlige måter: Kravene er enten grunnløse eller de fører til utbetaling.  Som ved forsikringsoppgjør for øvrig. 

Fersk statistikk fra Protector, som er landets desidert største leverandør av eierskifte­forsik­ringer, tilsier at antallet «henvendelser» har falt med 36 % over de siste 10 år, til et nivå i 2014 der selskapet kun får henvendelse på 1 av 7 eierskifteforsikringer.  Dette skjer i en periode der bruken av boligsalgs­rapport o.l. har økt fra ca 50 % til ca 70 % på landsbasis.  Og viktig: Kun i under­kant av 2 % av forsikringene fører til konflikt, der forsikringstaker og selskap er uenige om oppgjøret.

Huseiernes Landsforbund har over 214.00 medlemmer.  Vi fikk i 2014 ca. 50.000 henvendelser om boligjuridiske spørsmål, hvorav spørsmål i tilknytning til avhendingsloven utgjorde nær 8 %.  Statistikken kan ikke brukes til å bekrefte eller avkrefte andre tall om konflikter ved kjøp av bruktbolig, men indikerer at loven skaper mye tvil.

Vi gjentar på denne bakgrunn vår støtte til en revisjon av avhendings­loven.  Men revisjonen må være fullstendig, og Huseiernes Landsforbund understreker i denne sammenheng viktig­heten av at lovarbeidet ikke foregripes ved klattvise endringer.  Fremfor alt må forbrukerne ikke på en slik måte pålegges dyre forpliktelser uten at det økonomiske ansvaret samtidig tas av de profesjonelle som skal ha oppdragene med tilstandsvurderinger, påpeker generalsekretær Peter Batta