NTB meldte 23. oktober 2012 at anken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolens storkammer er avvist.  Dette betyr at dommen fra 12. juni i år blir stående.  Dens konklusjon er at de norske reglene om at fester kan kreve forlengelse av festeavtalen ”på same vilkår som før”, når avtalen løper ut, strider mot artikkel 1 i protokoll 1 til den Europeiske MenneskerettighetsKonvensjonen (EMK).  Regelen ble ansett å være ubalansert, idet den ga bortfesterne et vederlag som ikke stod i rimelig forhold til verdien av deres tomter. 

De mange som mente statens anke var uten særlig mulighet til å få medhold, fikk dermed rett.  Avvisningen av anken er nærmest en skrape i lakken for Norge, etter en dom som mange mener regjeringen burde tatt til etterretning med en gang.  En slik avgjørelse har Norge aldri fått mot seg før, og den tvinger alle parter inn i tenkeboksen.  Det må lages en ny § 33; en bestemmelse som er balansert.  ”Balansert” betyr i denne sammenheng ikke nødvendigvis at bortfester med den nye loven i hånd kan kreve markedspris; Stortinget vil ha et nokså vidt spillerom for å avgjøre hvor balansepunktet ligger. 

Og det vil utvilsomt bli reist spørsmål om hva som nå er rettstilstanden for de avtaler som allerede er forlenget i medhold av den formulering i § 33 som nå er underkjent.  Mange grunneiere vil nok ønske å kreve etterbetaling, og Aftenposten melder at tre grunneiere alt har tatt ut søksmål mot staten for sine tap.  Festere (og staten) vil på sin side kunne hevde at når § 33 ble underkjent i Strasbourg, var et viktig punkt at den har ubegrenset varighet.  Det er kanskje ikke gitt at en kortere periode med lav avgift er i strid med EMK.  Her ligger vanskelige spørsmål og venter på så vel lovgiver som domstoler.     

Tidligere i år, og i påvente av den endelige avgjørelse i Strasbourg, foreslo regjeringen en midlertidig lov.  Loven, som etter forslaget skal gjelde til 1. juli 2014, går i hovedsak ut på at forlengelse skal skje ”på same vilkår som før” inntil § 33 er endret.  Dette skal også gjelde de avtaler som allerede ER forlenget etter § 33.  Det er påregnelig at endringen av § 33 vil skape mye strid og at det dermed vil ta tid før en rimelig løsning kan finnes.  Så selv om vi nå ikke behøver vente i flere år på endelig dom i Strasbourg, kan det likevel bli behov for den midlertidige loven.  Dette er det antatt at Stortinget skal avgjøre den 4. desember 2012.  Lovforslaget ligger her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2011-2012/prop-148-l-20112012.html?id=699090