Tekst: Dag Erik Kongslie.

Den siste tiden har det dukket opp flere saker i media om utenlandske diplomater som unnslipper straff.

Før jul kunne vi lese at den pakistanske ambassaden har et husleiekrav mot seg i millionstørrelse.

Ambassaden påberoper seg diplomatisk immunitet, nekter å etterkomme kravet fra utleier og vil heller ikke møte i norsk rett.

Samtidig har den russiske ambassaden 400 000 kroner i ubetalte parkeringsbøter.

Beskyttet av Wien-konvensjonen

Diplomater er omfattet av Wienkonvensjonen fra 1961 som regulerer diplomatisk immunitet. Derfor er diplomater vernet fra å bli stilt overfor en nasjonal domstol.

Ifølge assisterende generaldirektør Arthur Baste Knutsen i Diplomatseksjonen i UD er det meget komplisert å gi et entydig svar på hvilke rettigheter du har overfor en diplomat som leier hos deg.

– Er det risikosport å leie ut til diplomater?

– På generelt grunnlag vil jeg si at det ikke er risikosport å leie ut til diplomater. Vi har god tradisjon på at diplomater gjør opp for seg her i Norge, men jussen rundt dette er meget komplisert, sier Knutsen før han henviser til rettsavdelingen i UD for videre spørsmål om det juridiske rundt diplomater og ambassader i Norge.

– Jeg vil si det sånn at en diplomatisk representants person er ukrenkelig. Han skal ikke kunne underkastes noen form for tvangsmakt. Mottakerstaten, i dette tilfellet Norge, skal behandle ham med tilbørlig respekt og skal treffe enhver rimelig forholdsregel for å forhindre ethvert angrep på hans person, frihet og verdighet. En diplomatisk representants bolig skal nyte samme ukrenkelighet og beskyttelse som representasjonens område, forteller jurist Christian Groseth i rettsavdelingen i Utenriksdepartementet.

-Tenk deg nøye om

I et brev til Oslo byfogdembete datert 31. august 2012 svarer Det Kongelige Utenriksdepartement (UD) blankt nei på en begjæring om tvangsutkastelse av en ambassade i forbindelse med uenighet om et leieforhold. 

Advokat Thore Eithun Helland i Huseiernes Landsforbund mener at det knapt kan kommuniseres tydeligere fra UDs side.

– Selv om UD ikke ønsker å si det rett ut når de uttaler seg, viser dette brevet fra departementet med all tydelighet hvilke problemer du kan få hvis det oppstår en tvist mellom deg som utleier, og en ambassade eller diplomat som leietaker, sier han og har et konkret råd til alle medlemmer:

– Tenk deg nøye om før du leier ut til ambassader og diplomater. Det høres kanskje brutalt ut siden man stenger noen ute fra et marked, men skulle leieforholdet gå galt av sted, har du kjempeutfordringer foran deg i forhold til å trekke personen for tvisteutvalg eller domstoler. For dette kan bare skje dersom ambassaden eller diplomaten frivillig går med på det. Du kan også glemme å få ambassaden eller diplomaten kastet ut, sier han.

Namsmyndighetene vil legge saken til side uten å gjøre noe mer. 

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide (H), ber også utleiere om å være oppmerksomme på hva de begir seg inn på.

– Wien-konvensjonen og prinsippet om sendemenns ukrenkelighet er en av bærebjelkene i det mellomstatlige diplomatiet, og står meget sterkt. Det er selvfølgelig å håpe at de fleste saker kan løses ved kommunikasjon mellom UD og eventuelle involverte representasjoner, men dette er en faktor aktører som driver kommersiell virksomhet opp mot fremmede lands representasjoner bør være bevisst, svarer Eriksen Søreide på e-post.

Positive erfaringer

Tidligere daglig leder i Privatmegleren Boligutleie, Bente Furulund, har formidlet leieforhold til ambassader og diplomater i en årrekke. Hun peker på at slike leieforhold også har sine fordeler.

– En åpenbar fordel er at fremmede stater gjerne ønsker lange leieforhold. Det er en sjeldenhet i leiemarkedet. Det betyr at du er sikret lang og stabil inntekt uten å måtte administrere med nye leietakere til stadighet. I tillegg er dette leietakere som er villig til å betale godt. Jeg har i det store og det hele meget gode erfaringer med slike leieforhold, sier hun.

Furulund påpeker at ambassader og diplomater er leietakere som helst vil ha ting på sin egen måte.

– Leiekontraktene ønskes for eksempel gjerne med ensidig oppsigelse. Ambassadene vil ha tre til fire års kontrakter med mulighet for forlengelse og aller helst uten noen form for oppsigelse for utleier. Samtidig ønsker de selv «diplomatklausul» om oppsigelse på en til tre måneder.

Null depositum

Furulund opplyser også at ambassader sjelden eller aldri ønsker å betale et depositum for å stille sikkerhet. En god kontrakt som er enkel for den fremmede staten å forholde seg til er derfor ekstra viktig.

 – Depositum er nesten umulig å få fra ambassadene, rett og slett fordi de ikke har noen «kasse» eller system å ta dette fra. De kan ofte utstede en form for garant, men de garanterer jo egentlig bare for seg selv, forteller Furulund. 

– Samtidig som du får noen fordeler, kan man ikke stikke under stol at konflikter kan oppstå. Da er det ekstra viktig med gode kontrakter slik at man i det minste kan appellere til at de faktisk har inngått en avtale.

Skulle du være så heldig å ha et depositum, kan du allikevel se langt etter pengene dersom konflikten er låst.

– For å åpne kontoen kreves det samtykke av begge parter, enten ved avtale mellom partene, eller ved vedtak, dom eller liknende. Problemet er at diplomatens immunitet hindrer deg som utleier i å trekke ham inn for Husleietvistutvalget eller for retten. Skulle diplomatens hjemstat gi avkall på immunitet, er han likevel ukrenkelig. Derfor kan ikke norske domstoler tvinge ham til å møte opp i retten, og ingen kan tvinge ham til å godta at depositumet tilfaller utleier. Pengene er og blir låst i banken, med et unntak der leieren bare skylder leie, forteller advokat Eithun Helland.

Men dersom leieren protesterer, er utleieren like langt. Dette bekreftes av Groseth i DU:

– Oppstår det et lovbrudd eller uønsket atferd vil UD kunne reagere diplomatisk. Mulige diplomatiske reaksjoner spenner fra skriftlig kommunikasjon via innkalling av ambassadør til å erklære diplomatisk personale uønsket i Norge. Sistnevnte sanksjonsform skal det naturligvis svært mye til for å ta i bruk, sier Christian Groseth.