Boliglån og kredittkortgjeld
Femten prosent egenkapital er feil medisin, skriver Hus & Boligs redaktør på lederplass i nr. 5-2011.
Tekst: Nina Granlund Sæther
Den meget ferske direktøren i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, har behov for å markere seg, og varsler derfor innstramminger i bankenes utlånstjeneste. Finanstilsynet foreslår å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent av boligens markedsverdi. I tillegg må bankene ta høyde for en renteøkning på fem prosentpoeng ved vurdering av kundens betjeningsevne. Den sterke veksten i boligpriser og husholdningsgjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet, hevder Baltzersen med rette, men krav til 15 prosent egenkapital for å kjøpe bolig er feil midisin!
Alle er enige om at det er tøft å komme seg inn på dagens boligmarked. Skal man få boligprosene ned må det bygges vesentlig mer i pressområdene. Så lenge det er stor mangel på boliger, er økt boligbygging det eneste som vil dempe prisveksten.
I rapporten "Rom for alle", som kommunalminister Liv Signe Navarsete nylig fikk overrakt, konkluderes det med at boligen er et grunnleggende velferdsgode, og at det å eie bolig selv gir langt flere fordeler enn å leie. Derfor ønsker utvalget, som har vært ledet av Sp-ordfører Bjørn Arild Gram i Steinkjer, at enda flere bør få hjelp til å bli eiere. Morten Baltzersens forslag vil gjøre det vanskeligere - ikke lettere - å bli boligeier, særlig for den yngre garde. Å klare å spare opp 200 - 300 000 kroner i egenkapital er vanskelig når man er student eller lavlønnet, selv om man bor hjemme. Har man flyttet ut av redet må man i hovedstadsområdet fort betale 10 000 kroner i måneden for et leieobjekt. Da blir det enda vanskeligere å legge penger nok til side. Baltzersens forslag vil favorisere unge med velstående foreldre som kan hjelpe til. Det er ikke tvil om at økt krav til egenkapital vil øke det klasseskillet som allerede har oppstått mellom de som er innenfor og de som er utenfor på boligmarkedet.
Jeg er ganske sikker på at bankene selv klarer å vurdere boliglånkundenes betalingsevne. Finanstilsynsdirektøren burde heller bekymre seg over den voksende krettkortgjelden mange pådrar seg. Den er et langt større problem enn boliglån. Krettkortene markedsføres hardt, og det er helt uproblematisk å låne en million kroner uten sikkerhet. Det mange ikke tenker på, er at de låner til en effektiv rente på mellom 20 og 27 prosent. Da er det ikke rart at økonomien går over styr.
Publisert: 15. des 2011 10.37,
Oppdatert: 15. des 2011 11.05