Tekst: Dag Erik Kongslie

 

Toini Nordgård driver to barnehager i Kristiansand. Våren 2011 oppdaget personalet maur som kravlet på gulvet.

- Som styrer i to barnehager som er knyttet tett til hverandre følte jeg et moralsk ansvar for å ta tak i noe slikt umiddelbart. Til alt overmål hadde jeg nettopp lest om faraomaur i Hus & Bolig og ble livredd for at maurene kunne være av dette slaget. Derfor tok vi kontakt med Norsk Skadedyr Kontroll for en vurdering, forteller hun.

-Jeg er redd jeg kanskje la ord i munnen på skadedyrbekjemperen ved å si at jeg trodde jeg hadde slike maur, for da hun kom på befaring kunne hun med en gang konstatere at jeg hadde faraomaur. Hun tilbød å iverksette utrydding umiddelbart. Dette slo jeg til på da hun åpenbart ga meg en hyggelig pris på jobben siden det var via bekjente.

Etter å ha fått fortalt at faraomauren sprer seg lett fryktet Nordgård at dette kunne spre seg hjem til barna i barnehagen.

- Vi har totalt 24 barn i de to barnehagene og jeg sendte umiddelbart ut et skriv til foreldrene, for å informere om problemet, og at vi straks satte i verk tiltak. Det føltes ubehagelig å spre frykt blant foreldrene, men jeg følte det var det eneste riktige, sier hun.

Anne-Marte Klem har barn i begge barnehagene og følte ubehag ved å få beskjed om at sjansen var stor for at de også skulle få maur.

- Selv om vi hadde tiltro til at barnehagen skulle ordne opp i problemet frykter man jo at man skal få mauren hjem. Det ble til at vi ristet klær, sekker og sko ekstra godt hver gang vi skulle hjem. Matpakkene måtte vi også sjekke. Det var helt klart en stressende situasjon, sier hun.

 

Svært sjeldent

Men var det egentlig faraomaur som befant seg i barnehagen til Nordgård? Etter hvert som bekjempelsen pågikk merket Norgård og de ansatte ingen resultater. Ingen maur forsynte seg av giften som ble lagt ut og de fortsatte å kravle rundt. Etter gjentatte henvendelser til firmaet, og det som Nordgård mener er flere bortforklaringer, sender hun fire prøver inn til Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) som påviser at mauren det er snakk om ikke er faraomaur, men brun jordmaur.

- Jeg er veldig sikker i min sak på at dette var faraomaur. Jeg har bred og lang erfaring fra bransjen og er ikke i tvil om at jeg har rett, sier Hilde Aukland i Norsk Skadedyr Kontroll, som utførte arbeidet.

- Sammen med kunden så vi på mauren og vi ble sammen enige om at det var den nevnte arten og at vi ville sette i gang bekjempelse umiddelbart. De prøvene som ble sendt inn kan meget vel ha vært brun jordmaur, men da har de sendt inn feil eksemplarer. Vi hadde egne eksemplarer på mauren, men uheldigvis har disse gått tapt i forbindelse med utskiftning av en firmabil, fortsetter Aukland.

Preben Ottesen, som er avdelingsdirektør ved avdeling for skadedyr ved Folkehelseinstituttet, sier at det ikke bør være noen som helst tvil når man konstaterer faraomaur.

- For en profesjonell utrydder vil det aldri være noen tvil om forskjellen på brun jordmaur og faraomaur. De er så ulike at man umiddelbart vil se forskjell. Jeg kan ikke kommentere detaljene i en slik sak, men forskjellen på de to typene hersker det ingen tvil om, sier han.

Faraomauren i seg selv er svært sjelden. I 2011 ble det kun innrapportert 29 tilfeller i hele landet. Johan Mattson i skadedyravdelingen i Mycoteam ville helt klart gått en ekstra runde dersom han trodde han så faromaur i en barnehage.

- I et vanlig hus eller i en barnehage vil det i nesten alle tilfeller dreie seg om svart eller brun jordmaur. En barnehage vil ikke være et vanlig sted hvor faraomaur vil oppholde seg. På et sykehus er det mer vanlig, opplyser han.

Mycoteam driver ikke skadedyrbekjempelse selv, men driver rådgivende tjenester der det er behov for det. Verken Ottesen eller Mattson ønsker å kommentere den aktuelle konflikten, men uttaler seg på generelt grunnlag.

 

To ukers kurs

Mange land, for eksempel Danmark, har ingen kontroll med hvem som kan kalle seg skadedyrbekjemper. For å bli skadedyrbekjemper i Norge må du gjennom et to ukers kurs i regi av Folkehelseinstituttet i tillegg til opplæring i et skadedyrfirma.

- Systemet vi har i Norge er godt, men sammenliknet med Tyskland blir vi lettvektere. I Tyskland er det nærmest en egen yrkesutdannelse å bli skadedyrbekjemper. Med tyskernes sterke stemme i EU og med tanke på at skadedyr er et problem på tvers av landegrenser antar jeg at reglene for skadedyrbekjempelse vil bli langt strengere innenfor EU og EØS med tiden, sier Ottesen.

- Jeg vil ikke si at det er strenge nok krav i Norge, men vi er i hvert fall et stykke på vei. Det største problemet knyttet til dette er ofte mangelfull opplæring ute i bedriftene. Kompetansen i ettertid vil alltid være en utfordring, sier Mattson.

- Ofte er vi i Mycoteam ute etter å finne alternative løsninger fremfor å bruke for eksempel sprøytegift. Faraomaur er riktignok et unntak. Denne arten må bekjempes. Gift er som oftest bare en symptombehandling. Årsaken ligger mye oftere i for eksempel råteskader. Utbedrer du disse vil du kvitte deg med skadedyrproblemet. Giften i seg selv vil bare være som å ta smertestillende mot en brukket arm. Du får mindre vondt, men armen er like fullt brukket, fortsetter Mattson.

 

Lovpålagt å utrydde

I 2007 startet Folkehelseinstituttet frivillig registrering og innrapportering av skadedyr. Dette ble gjort for å føre statistikk over hvilke skadedyr som befinner seg i Norge og i hvilket omfang.

- Vi mener at dette har vært en suksess. Ved å få inn statistikk og data på hvilke tiltak som er blitt gjort, kan vi følge de enkelte artene. Dessverre er ikke registreringen sortert geografisk, men vi har allikevel et klart bilde av hvor de forskjellige artene befinner seg og ikke, sier Ottesen.

Mycoteam er positiv til registrering, men mener den ikke er avgjørende for kvaliteten på arbeidet som blir gjort der ute.

- Jeg hørte en historie fra Hamar hvor en takstmann satte ned taksten på et hus med flere hundretusen kroner fordi han mente han hadde påvist husbukk. Da det ikke finnes husbukk i denne regionen ble dette riv ruskende galt. I slike tilfeller ville nok en nøyere registrering og tilgang til data hjelpe. Profesjonelle utryddere skal derimot ikke behøve slikt, fordi det ikke bør være noe problem å gjøre en befaring på hva slag skadedyr det er snakk om, sier Mattson.

Ifølge forskriften om skadedyrbekjempelse heter det at du plikter, som bruker eller eier av en bolig, å sette i verk nødvendige tiltak for å forebygge forekomst av skadedyr.

Videre har eier eller bruker av en bolig også plikt til å iverksette tiltak for utrydding av skadedyr når forekomst av skadedyr og forholdene tilsier dette. Overtredelse av bestemmelsene kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Medvirkning straffes på samme måte. Folkehelseinstituttet definerer skadedyr som alle dyr som kan medføre en helsemessig risiko eller som kan medføre materielle skader.

- Burde det være lovpålagt å innrapportere forekomster av skadedyr til Folkehelseinstituttet når det er lovpålagt å utrydde?

- Skal det være lovpålagt å rapportere, må det en lovendring til. Jeg vet ikke hvor villige myndighetene er til å prioritere en slik sak når man ikke anser det som ytterst nødvendig. Ordningen v i har nå følges opp av de største firmaene rundt i landet. Personlig mener jeg at innrapporteringen som blir gjort er god nok til å gi oss et godt gjennomsnittsbilde av situasjonen i Norge, sier Ottesen.

- Dessuten er det viktig å merke seg hvor generell denne loven egentlig er siden det står ”når forholdene tilsier dette”. Da blir det i hvert enkelt tilfelle en vurderingssak, men vi vil jo at alle skadedyr skal bekjempes, sier Ottesen.

  

Trekkfull bransje

I dag er det i underkant av 70 bedrifter som kaller seg skadedyrbekjempere, ifølge folkehelsa. Dette tallet varierer ofte ettersom det er en bransje med stort gjennomtrekk.

- I all hovedsak er det fire til seks store aktører på landsbasis. Bak disse er det en ganske lang hale av mellomstore og små bedrifter. Ofte prøver enkelte å starte opp for seg selv, etter å ha vært i større bedrifter. Mange av disse firmaene kommer og går like fort som du og jeg skifter skjorte, sier Preben Ottesen i fhi.

- Vi kurser mellom 30 og 60 nye personer hvert år. De får da et 10 årsbevis på at de er kvalifiserte til å drive bekjempelse. Nå i år skal vi ha inn ca. 150 stykker som skal fornye beviset sitt. Dette er personer fra mange forskjellige bransjer med forskjellig bakgrunn. Ikke alle er utøvende skadedyrbekjempere til enhver tid, sier Ottesen.

For Toini Nordgård i Kristiansand er situasjonen foreløpig låst. Hun nekter å betale sluttregningen og firmaet har sendt saken til inkasso.

- Jeg føler meg lurt, så jeg akter ikke å betale resten av denne regningen. Dette får vi i så fall ta gjennom rettssystemet på en eller annen måte, sier hun.

- Vi anser dette som en sak hvor vi ikke kunne gjort så mye annerledes, og mener vi har krav på å få innbetalt de utestående pengene. Slik situasjonen er nå lar den seg ikke løse annet enn gjennom forliksrådet, sier Hilde Aukland i Norsk Skadedyr Kontroll.