- Ja, jeg er bekymret. Jeg var ikke det for fem år siden. Men den siste tiden har det skjedd en rivende utvikling. Vi får flere og flere rapporter fra hele verden, og alle peker i samme retning. Det er skremmende hvor store klimaendringer vi får og hvor fort de kommer. 

BEKYMRET: Statsmeteorolog Bente Wahl liker regnvær. Men nå er hun bekymret for mengdene. Foto: Hampus Lundgren. Det sier statsmeteorolog Bente Wahl. Hus & Bolig møter den blide værmelderen mellom slagene på NRK Marienlyst en grå høstettermiddag for å snakke om været. Det er allerede en stund siden ekstremregnet Petra forlot landet. I kjølvannet etterlot hun seg flomskader for over 120 millioner kroner og 1 200 boliger med skader. Også i dagene før Petra kom, regnet det kraftig mange steder. Notodden, Eggedal, Kongsberg, Røyken, Drammen, Kværnerbyen i Oslo, Lørenskog, Skien og Larvik var blant stedene der vannet flommet oppover husvegger, over veier, inn i restauranter, barnehager og parkeringshus i september i år.

- Hvis vi fortsetter å slippe ut like mye klimagasser som i dag, er det beregnet en økning på 18 prosent nedbør i Norge frem mot år 2100. Antall dager med kraftig nedbør øker. Det blir fortsatt slik at Vestlandet og Midt-Norge får mest regn, men prosentvis øker det også mye på Østlandet, varsler meteorologen.

Med stadig kortere mellomrom må vi altså være forberedt på å ta imot Petras sinte søstre i årene fremover. Problemet er bare at vi er så langt fra klare for det. Verken hus, byer, tettsteder eller avløpsanlegg er dimensjonert for det været vi allerede har fått en forsmak på.

 Les mer: Tåler huset ditt alt regnet? >>

 

Urban flom

- Et av de største problemene når vi får mer regn og ekstremvær er at vi har asfaltert rubbel og bit i tettbygde strøk. Vi har så mange tette flater i områdene der folk bor at vannet ikke har noe sted å renne. Byene våre er omtrent vanntette. Men vannet må ut et eller annet sted, og da finner det sine egne veier, sier Wahl.

INN I KJELLEREN: Når vannet ikke finner andre veier, kommer det inn i kjelleren. Foto: Cecilie Ebbesen Åserud. Når vannet ikke har andre steder å gjøre av seg, dukker det opp der det absolutt ikke skal være – på veier, plasser og ikke minst i kjellere. Dette fenomenet – urban flom – beskrives blant annet av Sintef Byggforsk som en av de største klimatruslene mot bygninger og infrastruktur i tiden fremover. Der regnet tidligere kunne trekke inn i gresskledt grunn, eller fant veien i elve- og bekkeløp, er det nå tette flater der vannet renner av, og bekker og elver er ofte lagt i rør. De elveløpene som fortsatt finnes, overbelastes, og flommer over sine bredder langt oftere enn før. Vannet som treffer tette hustak samles i takrenner som er koblet på et avløpsnett som langt i fra er dimensjonert for slike voldsomme mengder. Slik overvannsproblematikk er noe helt annet enn «vanlig» vårflom. Det er et forholdsvis nytt fenomen som har utviklet seg i takt med urbaniseringen og værendringene, og det rammer nye områder og steder som ikke nødvendigvis ligger så veldig nær elver eller der hvor oversvømmelser har vært problematisk tidligere. I praksis er det i tiden fremover nærmest umulig å si hvilke kjellere som vil være trygge. Stadig færre, om vi skal tro de dystre fremtidsutsiktene. Og de som først rammes én gang, risikerer å få problemene tilbake, om og om igjen.

- Vi har hatt tilfeller der kjelleren gjentatte ganger har blitt oversvømt ved regnvær. Når dette skjer kanskje ti ganger er det klart at vi ikke lenger kan behandle oversvømmelsene som uventede ulykker. Det blir høyere egenandeler og til slutt vanskelig å forsikre, sier informasjonssjef Jon Berge i If.

 

Mange vannerstatningssaker

De siste årene har det vært en økning i vannskader generelt, og i dag utgjør de noe over 30 prosent av erstatningene under boligforsikringen, ifølge tall fra Finans Norge. Det som kan sies å knytte seg til overvann, tilbakeslag og nedbørshendelser utgjør ca. ti prosent. En typisk skade knyttet til inntrengning av vann eller kloakk i bolig eller næringsbygg ligger på mellom 50 000 og 150 000 kroner. Beløpet blir raskt høyt der kjelleren er innredet og i daglig bruk.

VÅTT: De fleste vil helst unngå å vasse i sin egen kjeller. Foto: Cecilie Ebbesen Åserud. Selv om vi i Norge er heldige og har forsikringer som dekker denne type skade, er det ingen tvil om at de fleste av oss vil slippe å vasse til knes i vann og kloakk i egen kjeller. Og selv om forsikringsselskapene dekker skadene, vil de økte utleggene til syvende og sist slå tilbake på boligeiere, enten i form av høyere forsikringspremier eller i form av at kommunen de bor i må punge ut.

- Vi i forsikringsbransjen har jobbet med overvannsproblematikk i mange år. Vi har blant annet hatt flere rettssaker der vi har fått avklart ansvaret for ulykker som skyldes dårlig vedlikeholdt avløpsnett, og en viktig høyesterettsdom fra 2011 legger i stor grad ansvaret her på kommunen. Det har gjort at vi de siste årene har kunnet kreve tilbake ca. 30 millioner kroner i året fra norske kommuner, forklarer informasjonsdirektør Jon Berge i If.

Tall fra Finans Norge viser at mange land i EU opplever økte forsikringspremier på grunn av skader som skyldes flom og oversvømmelser i byer. I Danmark har forsikringspremien på tilbakeslag i hus og kjellere steget med opp mot 70 prosent på grunn av økt risiko for skade etter flere ekstreme nedbørshendelser. Sommeren 2011 hadde København et styrtregn som forårsaket skader for ni milliarder kroner. Sju milliarder ble dekket av forsikring.

 

Ingen vilje?

Det mangler politisk vilje til å ta tak i forebyggende arbeid, mener fagsjef Mia Ebeltoft i Finans Norge.

- Dette blir dyrt for oss alle, uansett. Da må det være bedre om kommunepolitikerne vedtar for eksempel raskere oppgradering av avløpsnettet i utsatte kommuner, enn at man hele tiden kommer bakpå og må reparere etter skadene, sier Ebeltoft.

Men som også denne høsten har vist: Valgkamper handler sjelden om vann- og avløpspolitikk.