Tekst: Dag Erik Kongslie
Foto: If

 - Våre erfaringer er at antall skader under frostperioder kan reduseres betydelig hvis huseierne stenger hovedstoppekranen når de reiser bort og sørger for å ha tilstrekkelig varme i alle rom med røropplegg, sier Jon Berge, informasjonsdirektør i forsikringsselskapet If.

- Vannskader er et stort problem for forsikringsselskapene og vi ønsker å samarbeide med kundene våre for at tallene skal synke. Ytre påvirkninger er det vanskelig å gjøre noe med. At naturen tar tak i livene våre, slik vi ser av flommene i Norge i år, kan vi ikke gardere oss mot, men vi kan for eksempel skifte våre 30 år gamle rør, fortalte tidligere kommunikasjonssjef Jack Frostad i If-skadeforsikring i en tidligere artikkel i Hus & Bolig.

- Vannskader skjer langt oftere enn brannskader, og i If har vi sett en dobling av meldte skader på vannledninger de siste årene.

Erfaringer fra lignende kuldeperioder viser at det kan bli enorme skader. Vinteren 2010 var den verste vannskadeperioden norske forsikringsselskaper noen gang har hatt på grunn av frost. Omkring 15.000 frostskader kostet totalt 1,1 milliard kroner det året. Av dette ble 12.000 privatboliger og hytter rammet, og erstatningene her alene kom opp i 735 millioner kroner. Bare i januar i rekordåret inntraff det 3500 vannskader på grunn av frost i norske privatboliger, viser tall fra alle forsikringsselskapene.

- Mange av disse skadene kunne trolig ha vært unngått., sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge. Mange boliger har langt bedre standard enn før, samtidig har vi flere tappepunkter og mer sanitærutstyr enn tidligere. Vannskadene blir derfor stadig mer omfattende og dyrere å utbedre.

- Hvert tiende minutt oppdages en vannskade. Det er langt mer sannsynlig å få en vannskade enn å bli utsatt for innbrudd, påpeker hun.

 

Store mørketall

Tallene fra forsikringsselskapene viser kun antall skader der forsikringsselskapene utbetaler erstatning, og beløpet viser kun hva forsikringsselskapene bidrar med. De reelle vannskadetallene i Norge er mye høyere.

- Det er flere faktorer som gjør at tallene mest sannsynlig er mye høyere enn statistikken viser. Utvendige rør som er 20 år får avkortning med fem prosent per år. Det vil si at når rørene er 40 år gamle vil man ikke lenger få utbetalt noen erstatning. Det utbetales heller ikke erstatning for vannskader i utette våtrom. Vi får mange henvendelser årlig på slike ting, og det er oftere at det blir avslag i erstatningsbegjæringen enn at det utbetales, sier senior teknisk inspektør Torstein Brattgjerd i If-skadeforsikring.

- Regelen for utvendig rør er at det kun er plastrør som gir full erstatning uten avkortning, sier han.

Vannskader skyldes ofte gamle rør på bad og våtrom. Rør lever ikke evig. Et vanlig fenomen er at vannskadene kommer når yngre mennesker overtar eldre boliger og rørsystemet blir overbelastet fordi det er gammelt og ikke er dimensjonert for mye dusjing.

- Enkelte dusjer dessuten rett på gamle og slitte gulv. Det anbefales å installere dusjkabinett dersom en er usikker på underlaget. Husk at vannskader som hovedregel må ha oppstått plutselig og uforutsett dersom dette skal dekkes av forsikringen, sier Stine Neverdal.

 

Kalde vintre skaper problemer

Totale vannskadeerstatninger, inkludert frostskader, ble rekordhøye 2,8 milliarder kroner for boliger og hytter i 2010, viser tall fra Finans Norge.

Sprengkulde i de første vintermånedene over store deler av landet i fjor førte til et stort antall skader. I deler av landet der det ikke pleier å være så kaldt, ble også kuldegradene mange sist vinter. Også mot slutten av fjoråret ble det rapportert inn en god del frostskader.

- Til tross for at frost ikke står for mer enn 12 prosent av innrapporterte saker utbetales over 18 prosent av den totale erstatningssummen på denne posten. Tallet gir et godt bilde på hvor skadelig frosten er, sier Neverdal.

Vannskader i hytter økte med 165 prosent sammenlignet med 2009. Mange hytter står tomme i lange perioder. Da blir det lett for kaldt for rørene.

- Ikke alle har på tilstrekkelig varme når de forlater hytta. Hvis vannet strømmer ut i hytta, og du ikke besøker den på en stund, kan skadene blir svært omfattende. Dessuten bør det nærmest være en regel at man skrur igjen hovedkrana når man forlater hytta, sier Neverdal.

 

Strøm er billigst

Gamle vann- og avløpsrør og dårlig håndverk er ofte grunnen til vannlekkasjer. En annen utfordring er de solide bygningene fra 1970-tallet, der vannrørene gjerne er skjult bak kledningen, eller støpt inn i mur og betong. Skjulte rørledninger vil føre til vannskader før eller senere, som ofte oppdages for sent. Det fører til at skadene blir store og det er dyrt å gjøre noe med.

- Det er ikke lett å gjøre noe på egen hånd med et skjult anlegg. Det er få huseiere som river ned tak og vegger bare for å se om vannrørene må skiftes før det er tegn til skade, sier Jack Frostad i If.

Da er det viktig at man tar grep der man virkelig har muligheten og hvor det ikke er så kostbart. Det er viktig å passe på at det er tilstrekkelig varme på i boligen og hytta, slik at ikke rørene fryser. Husk også på at mange rør går i kjellere, der vi ikke oppholder oss noe særlig. Få gjerne naboer eller gode venner til å sjekke boligen din dersom du er bortreist en stund.

- Setter man strømpriser opp i mot kostnadene forbundet med en vannskade, er varme på hytta eller i boligen når du ikke er tilstede en billig forsikring. Installer også mekanisk stenging av hovedkranen både hjemme og på hytta. Da slipper du å ofre vannet en tanke når du forlater boligen, sier Torstein Brattgjerd i If.