Håndboken "Fuktskader-årsaker, utredning og tiltak" fra SINTEF byggforsk gir deg kanskje svaret på om ekstremværet tar knekken på huset. Boken gir deg praktiske råd til forebygging og utbedring av fuktskader. Hvert år fører fukt til omfattende skader på mange byggninger her i Norge.

Skal vi tro ekspertenes analyser om et våtere klima i fremtiden, blir dette et problem som bare øker. Fukt fører ikke bare til skader på huset, men kan også gjøre inneklima dårlig, og føre til helseproblemer.

 

Fokus på byggeprosessen

Fuktskader kan skyldes uheldige bygningsmessige detaljer, eller feil i byggeprosessen. Selv om det ikke er mulig å sikre seg helt mot feil, er det fullt mulig å begrense omfanget. Økt kunnskap hos fagfolk kan gi gode resultater.Boken forteller hvorfor fuktskader oppstår, om avsløring og utbedring disse skadene. Boken gir råd til gjennomføring av undersøkelser, og viser skader i forskjellige typer bygg.

 —Byggskader koster samfunnet mange milliarder hvert år, og fukt er en av de største tekniske utfordringene for byggenæringen, sier forskningssjef  Kim Robert Lisø i SINTEF Byggforsk .

 

Fuktig fremtid

 Hvis forskernes prognoser om et våtere klima slår til vil en stadig større del av landet bli utsatt fuktproblemer. I dag er det områdene langs kysten på vestlandet og nordover til Finmark som er mest utsatt, men slår prognosene til vil nesten hele landet bli mer utsatt for mer regn og dermed fuktskader. Kim Robert Lisø  sier at fuktpåkjenningen både i dag og i fremtiden gir store utfordringer for robustheten til bygninger. Økende nedbørsmengder vil være en utfordring både for tre- og murhus.

Saken fortsetter under bildet.

Foto: SINTEF Byggforsk

Disse tingene må du passe på:

Skift skadede takstein. Legg løse og skjeve stein på plass igjen. Børst gjerne av mose. Sjekk   alle beslag er godt festet, sånn at vannet ledes utenpå taktekningen.

  • Skift skadede takstein. Legg løse og skjeve stein på plass igjen. Børst gjerne av mose. Sjekk at alle beslag er godt festet, sånn at vannet ledes utenpå taktekkingen.
  • Fjern løv fra takrenner og nedløp.
  • Pass på at vann som står i nedløp ikke går ned i grunnen. Om huset har kjeller, må takvannet ledes bort og ikke ned langs kjellerveggen.
  • Skjær vekk grener som slår mot tak og kledning.
  • Sjekk at vannbord på kledning og sålbenker under vinduene har fall utover, slik at vann ikke blir stående og ledes innover. Sjekk for råteskader ved å stikke en kniv eller syl inn i treverket.
  • Sørg for at det er tett mellom innvendig vindusramme og karm. Dette hindrer ikke bare trekk og varmetap, men også kondens og ising i ytre del av vinduet.
  • Rengjør balkong og terrasse, slik at vann og skitt renner lett av. Fjern også løv, slaps og snø som ligger over dørterskelen ofte.
  • Sjekk at overflatevann ikke renner mot huset. Fra grunnmur og ut til terreng bør fallet være minst to cm pr. meter.
  • Steng utvendige kraner for å unngå frostsprengning senere i vinter, og tøm hageslangen.
  • I kjelleren er salt- eller kalkutslag og maling som flaker av på vegger og gulv, typiske signaler om at vann eller fuktighet trenger inn. Det kan være at den utvendige dreneringen ikke er god nok, eller at påkjenningene fra takvann er for stor.
  • I fuktige kjellere kan forholdene bedres noe ved å øke temperaturen og ventilere bedre.
  • Ta også en tur på loftet og kontroller at taket er tett. Se etter tegn til lekkasjer eller fuktskader, særlig på pipa.