TEKST: DAG ERIK KONGSLIE

- I Norge er veinettet delt opp i tre forskjellige typer. Du har riksvei, fylkesvei og kommunal vei. Der det i flest tilfeller er mest aktuelt med fartshumper vil jeg tro er på kommunale veier, da det er langs disse flest mennesker bor. På kommunale veier er det den enkelte kommune som beslutter hvor det skal anlegges fartshumper. Gangen i dette kan variere fra kommune til kommune, sier Simen Narjord i Statens vegvesen.

I utgangspunktet er det vegstyremakten etter vegloven som har myndighet til å beslutte gjennomføring av fartsdempende tiltak, det vil si regionvegkontoret for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg. Når det gjelder fylkesveg, anbefales det at regionvegkontoret avklarer prosedyrer for beslutning om anlegg av fartsdempende tiltak med fylkeskommunen.

Trygg Trafikk har oppskriften

Vi ringer Trygg Trafikk for å finne ut av om det finnes et kart med snarveier til fartshumper der veien virker farlig.

- I Norge har vi en nullvisjon i trafikken. Det skal være null drepte og null hardt skadde. Det er målet. For å komme nærmere det målet må vi få farten ned. Når farten er under 30 km/t har myke trafikanter stor sjanse for å overleve, er farten over er det stor sjanse for å dø. Derfor er fartshumper et viktig middel for å dempe farten på utsatte veier, sier seniorrådgiver Harald Heieraas i Trygg Trafikk.

Heldigvis er det ikke sånn at det er 428 forskjellige måte å søke på. Det finnes noen grunnprinsipper å jobbe ut i fra om man ønsker å anlegge fartsdempende tiltak.

- For det første er det viktig at du ikke som enkeltperson prøver å stå på barrikadene. Da ender du opp som en personlig synser og det er lite tyngde bak ønsket ditt om humper. Ta kontakt med din lokale velforening, med skolen eller med FAU og eventuelt andre med samme interesser som deg. Deretter er det viktig å få dokumentert farten på strekningen. Alle kommuner har utstyr til dette, sier Heieraas.

Slikt utstyr kan for eksempel være en svart boks som er uplassert en uke. Denne boksen registrerer farten til biler og tidspunkt, men den tar ikke bilder.

- Da er det ikke greit å gjøre slik en FAU-leder gjorde for noen år siden som kjørte frem og tilbake på den samme strekningen i høy fart flere ganger for å påvirke resultatet, sier Heieraas.

De samme opplysningene får vi fra Statens vegvensen, som legger til at fysiske fartsdempende tiltak og liknende er kontroversielle virkemiddel.

- Det er derfor ønskelig å søke samråd og medvirkning tidlig i prosessen og ikke stå alene, forklarer Narjord.

Aktuelle interessenter kan være øvrige vegstyremakter, politiske organer i kommunen og eventuelt fylkeskommunen, politi, rutebilselskaper/-organisasjoner, legevakt, ambulanse, brannvesen, fylkesavdeling av Norges Lastebileierforbund, velforeninger og beboere.

Ikke la deg stoppe

Dersom kommunen virker vanskelige og veien mot humper i veien er full av fartshumper finnes det løsninger på disse også.

- Man kan oppleve skjær i sjøen. Fortsatt er det mange som mener at det er biler som må prioriteres. Her kan man argumentere med at man hindrer brøyting, busstrase og at utrykningskjøretøyer kan bli hindret. Dette opplever jeg som vikarierende problemer som man har løsninger på.

Dersom kommunen mener at økonomi er et problem finnes det fylkesmidler i mange fylker som kommunene kan søke på.  Press kommunene til å søke disse midlene på små tiltak, og ikke bare de store prosjektene kommunene gjerne har gående.

-  Når alt kommer til alt så koster en fartshump mellom 10 000 og 20 000 kroner. Mange kommuner er gjerne med på et spleiselag og i min egen velforening kjøpte to humper med støtte fra kommunen. Dette er det verdt om man virkelig ønsker å få farten ned, sier Heieraas.