Forsikringsbransjen ser med skrekk på de økende vannskadeutbetalingene, fra 1 milliard i fjor, til 1,8 milliarder i år. 

Hvis du blir utsatt for skader fra tilbakeslag fra kommunale ledninger som er dårlig vedlikeholdt eller underdimensjonert i forhold til å ta unna store nedbørsmengder, er det ikke sikkert at kommunen vil ta ansvar, to ulike rettsavgjørelser gjør ansvarsforholdet noe uklart. De varslede klimaendringene  med økt nedbør vil gjøre at disse problemene bare vil øke fremover, og flere huseiere kan får trøbbel med erstatningen for ødelagt kjellere.

Les mer om vannskader og forsikring her >>>>

I retten

I Stavanger-dommen fra 2007, der det dreide seg om tilbakeslag fra avløpsledninger på grunn av store nedbørsmengder,  mente retten at kommunen kunne fraskrive seg ansvaret for skaden fordi ledningsnettet var underdimensjonert.  I den andre dommen, som ble avgjort i Høyesterett i høst, ble det klart at kommunen ikke kunne fraskrive seg ansvar når det gjelder manglende vedlikehold. 

Utredningssjef i Huseiernes Landsforbund, Dag Refling, mener at prinsippet som tas opp i Høyesterett er et veldig viktig signal på veien videre. Dommen sier at hvis   kommunene kan fraskrive seg erstatningsansvaret også når skaden skyldes manglende vedlikehold, vil det gi manglende insentiv til forsvarlig vedlikehold.

– Hvis kommunene ikke tar dette ansvaret, ender vi opp med kaos. Det er ingen andre en kommunene som har mulighet eller myndighet til å løse dette, sier Dag Refling.

 

Trenger hjelp

Selv om kommunene ifølge denne dommen ikke kan fraskrive seg vanlig vedlikeholdsansvar, vil underdimensjonerte rørsystemer bli den store utfordringen fremover. Forsikringsbransjen mener kommunene trenger hjelp fra staten i arbeidet med vedlikehold og utskiftning.

Forsikringsselskapenes data viser at tilbakeslag i hus og kjellere ofte skjer på samme eiendom, og Forsikringsnæringens Fellesorganisasjon mener mye av årsaken er etterslepet i oppgradering og vedlikehold av det offentlige ledningsnettet.

– Enten må den kommunale avgiften økes betraktelig for å dekke investeringene til oppgradering og vedlikehold, eller så kan vi stå overfor en økning i forsikringspremien. Med mange nok tilbakeslag/vannskader på samme eiendom kan til slutt forholdet ikke anses forsikringsbart, det vil si at det ikke lenger er mulig å tegne forsikring for slike hendelser, sier kommunikasjonssjef Tonje Westby i FNO.

Forsikringsbransjens Fellesorganisasjon mener staten må bidra til at kommunene raskere kan bygge ut sine vann-og avløpsannlegg. Dette har FNO tatt opp både med Stortingets kommunal- og forvaltningskomité og med miljøvernminister Erik Solheim. Tiltak som FNO har tro på, er en nasjonal overvannsmyndighet, i dag er det for mange involverte parter fra myndighetenes side, og et statlig investeringstilskudd som gjør det lettere for kommunene å investere i ny vann- og avløpsstruktur. FNO viser til tall fra 2008 som viser at med dagens utskiftningstakt vil det ta 200 år å  fornye dagens system.

Les mer om vannskader og forsikring her >>>>

Utredning

Miljø og utviklingsminister Erik Solheim, som i november ble overrakt FN Klimapanels nye rapport om klimaendringer og ekstremvær, snakket på pressekonferansen om Norges utfordringer med den økte nedbøren. Han ser på vann som det største problemet for oss tilknyttet ekstremvær, og han ser behovet for å tenke nytt i håndteringen av dette. Departementet skal neste år legge frem en utredning som ser på problematikken rundt overflatevann, og hvem som skal ha ansvaret.

– Hvem skal ha ansvaret for overflatevannet? Dette er tydelig ikke regulert. Hvem skal ha det overordnede ansvaret for dette, spør Ellen Hambro, direktør i Klima- og forurensningstilsynet. Hun leder etaten som etter all sannsynlighet kommer til å lage utredningen departementet vil ha.

Organisasjonen Norsk Vann som ivaretar kommunenes interesser i vann- og avløpssektoren vil også ha en nasjonal overvannsmyndighet. Norsk Vann har lenge påpekt at kommunesektoren mangler en statlig aktør å forholde seg til når det gjelder denne problematikken. De mener at kommunene skal klare utbedringsjobben selv bare de får bedre rammebetingelser fra staten.

 

Tiltak

Mens vi venter på utredning,  nye regler og midler er det også noen ting som kommunen kan bli flinkere til.

– Kommunene må fortelle huseierne hva de kan gjøre, og sørge for å rense rister som står foran rør foreksempel, sier utredningssjef Dag Refling.

Prosjektleder Trond Andersen i Norsk Vann utvikler og ser på nye og bedre systemer som kommunene kan bruke.

– Vi prøver å påvirke kommunene til å ha gode rutiner på vedlikeholdet. At de tømmer rister og lignende før det store regnet kommer om høsten, og det er viktig å dokumentere dette, sier Trond Andersen.

Å kunne dokumentere vedlikeholdet kan være gunstig i en tvist om ansvarsforhold for oppståtte skader. Alt overvannet kan ikke gå ned i rørsystemet. Det må derfor lages nye veier på overflaten som leder det vekk.

– Vi må ha alternative flomveier, når rørene blir fulle, sånn at det blir avlastning. Dette begrenser også faren for vann i kjellerne, sier Trond Andersen i Norsk Vann.

Les mer om vannskader og forsikring her >>>>