Giftig vann fra kraner uten godkjenning

Gå til hovedinnhold

Giftig vann fra kraner uten godkjenning

Fulgte det med en produktinformasjon til vannkranen din, og har den norsk standard?

For å være sikker på at tappevannet ikke blir forgiftet av tungmetaller bør man kjøpe godkjente tappearmaturer og unngå handel på nett. Foto: Elena Elisseeva - ScanStockPhoto

Produktinformasjonen skal i så fall være merket enten NS-EN 200, NS-EN 817, NS-EN 1111 eller NS-EN 15091. I motsatt fall kan du ha kjøpt kraner som lekker tungmetaller, og få i deg helseskadelige mengder når du tapper, og drikker vann fra kranen. Også hvis du har gamle kraner, kan det være greit å bytte til nye, eller gjøre en analyse av tappevannet.

Dokumenttilsyn

Direktoratet for byggkvalitet vil nå i høst gjennomføre et dokumenttilsyn hos produsenter, importører og distributører av tappearmaturer. Hensikten er å forsikre seg om at produktdokumentasjonen for kranene er i henhold til forskriftene for omsetning av produktene.

- Produktdokumentasjonen skal foreligge på norsk, svensk eller dansk, understreker overingeniør Martin Strand i Direktoratet for byggkvalitet.

Ved manglende dokumentasjon, kan produktene verken omsettes eller brukes i Du finner mye billig og tilsynelatende lekkert på nettet, men det er sannsynligvis ikke verdt risikoen.Du finner mye billig og tilsynelatende lekkert på nettet, men det er sannsynligvis ikke verdt risikoennorske byggverk.

- Dokumentasjonsplikten har vi hatt lenge, og nå går vi inn og fører tilsyn med et marked som vi føler er godt oversiktlig, sier Strand.

Han legger til at publikum som for eksempel finner produktdokumentasjon som ikke er skrevet på norsk, svensk eller dansk, kan ta kontakt med direktoratet for å sjekke om armaturet har god nok dokumentasjon eller ikke. Hvis det viser seg at det selges ulovlige produkter på det norske markedet, vil Direktoratet for byggkvalitet kunne gå inn i den enkelte sak med sanksjoner.

Piratkopier og billigutgaver

Hus & Bolig skrev i 2010 en utfyllende artikkel om blant annet piratkopier av kjente og dyre merker, og handel av billige, men tilsynelatende lekre produkter på nett. Da journalist Morten Spiegelhauer den gang besøkte kinesiske billigprodusenter av dansk VVS-armatur, fikk han se at det ikke bare var ren messing som ble brukt i kranene og blandebatteriene. Alt fra gamle motordeler til skitne tannhjul ble blandet inn i støpen for å redusere metallkostnadene. Ikke overraskende viste en test utført av dansk TV2 at en rekke vannkraner avga store mengder tungmetaller.

– Dels kunne vi se at når kranene ble forkrommet ble de også forkrommet inni, der vannet renner. Dels kunne vi se at på flere fabrikker ble kranene laget av gjenbruksmetall. Metallet hadde på ingen måte de kvaliteter man kan forvente, sa Spiegelhauer den gang til Hus&Bolig.

Men det er ikke bare tungmetaller som er problemet. Tynt gods og dårlige LETT TILGJENGELIG: Disse to kranene ble kjøpt over disk for henholdsvis 598 og 249 kroner. På den ene kranens emballasje står det at den er miljøvennlig og i overenstemmelse med lovens krav om grenseverdier for tungmetaller i drikkevann, men ingen av kranene har noen form for dokumentasjon om egenskaper og kvalitet. Foto: Nina Granlund Sæther.LETT TILGJENGELIG: Disse to kranene ble kjøpt over disk for henholdsvis 598 og 249 kroner. På den ene kranens emballasje står det at den er miljøvennlig og i overenstemmelse med lovens krav om grenseverdier for tungmetaller i drikkevann, men ingen av kranene har noen form for dokumentasjon om egenskaper og kvalitet. Foto: Nina Granlund Sæther.lukkemekanismer i kraner og blandebatterier øker faren for vannlekkasjer.

I Norge er det bare Sintef Byggforsk som tester og godkjenner VVS-utstyr. For å bli sertifisert må en kran tilfredsstille krav til merking og identifikasjon, tetthet, trykkstyrke, kapasitet, overstrømming, mekanisk påvirking, slitasje, svingbarhet, støy og utlekking av kadmium og bly. Tuten på en kjøkkenkran skal for eksempel kunne dreies frem og tilbake 8 000 ganger med et trykk på en kilo ytterst uten å lekke, og den skal tåle å bli åpnet og lukket 70 000 ganger. Men sertifiseringen er frivillig.

– Det er ikke påbudt med sertifisering. Det eneste som er pålagt er at produktenes egenskaper og kvaliteter skal dokumenteres, opplyser forskningsingeniør ved Sintef Byggforsks avdeling for sanitær og våtrom, Alf Furulund.

Han anbefaler ingen å bruke produkter som ikke er testet og godkjent av Sintef Byggforsk, og han gir rørleggere som nekter å montere ikke-sertifiserte produkter skryt.

CE-godkjenning er svindel

– De useriøse aktørene sier ofte at produktene er EU-godkjent eller CE-merket. Men det går ikke an å CE-merke tappearmatur, for det finnes ingen harmoniserte europeiske standarder for denne produktgruppen, sier Furulund.

Det er strengere krav til tappearmatur i Norge enn det som er vanlig lenger syd i Europa, og utlekking av metaller måles bare i Norden, får Hus & Bolig vite.

Mange av kranene som leveres inn til testing tåler ofte ikke belastningene de utsettes for. Svært ofte begynner de å lekke. Produsenten får da mulighet til å rette opp feil og søke om godkjenning på nytt. Furulund presiserer at flere av billigkjedene har kraner som er sertifisert.

Bakmenn gjør store penger

Det er svært mange penger å spare hvis man kjøper armatur på nettet. Hus & Bolig har funnet frem til flere nettbutikker som selger kraner, blandebatterier og dusjarmatur som ligner svært på produkter fra anerkjente merkevareprodusenter.

– Billige og lett tilgjengelige varer på nettet er definitivt en utfordring, påpekte den gang Tor Strand Jacobsen hos Hansgrohe i Norge.

Han fant ikke nordiske nettbutikker som tilbød piratkopier av deres produkter, men holdt oppsyn med en rekke store, internasjonale aktører. Østen var hovedproblemet, men kopiprodukter blir også laget også i Syd- og Øst-Europa.

– Det er helt klart de anerkjente merkevarene som ligger høyt i pris det er mest attraktivt å kopiere, fortalte han.

Sikkerheten settes på spill når man både risikerer funksjonssvikt med påfølgende vannskader og utlekking av tungmetaller i drikkevannet.

kgd@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler