Tekst og foto: Nina Granlund Sæther

Vindkraft utgjør i dag om lag én prosent av norsk kraftproduksjon. Potensialet er imidlertid betydelig, da Norge både har gode vindressurser og store arealer, heter det i konsesjonsvedtaket fra regjeringen.

- Denne vindkraftutbyggingen vil være et viktig bidrag i Norges satsing på fornybar energi frem mot 2020, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe. Ambisjonene er å bygge nye 26,4 TWh i løpet av de neste åtte årene.

I dag er det gitt konsesjon til i alt 65 kraftverk fra Lebesby i nord til Lindesnes i syd. 18 av dem står ferdig. Ytterligere 116 vindkraftanlegg er til behandling. Foreløpig er det bare i fylkene Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark det ikke er planlagt en eller flere vindmølleparker, men det kan fort endre seg.

Frykter støy

Flere av Hus & Boligs lesere er bekymret for de nye vindmølleparkene som rykker stadig nærmere boligområder og hyttefelt. Støy er det de frykter mest.

Les mer om støy i nabolaget her >>>>

- Hvis man vil være helt sikker på å unngå støy fra store vindmøller, bør man bo minst 1 400 meter unna, eller helst 3 500 meter hvis det er snakk om veldig store vindmøller, har professor Henrik Møller ved Institut for Elektroniske Systemer på Ålborg Universitet sagt til Forskning.no.

- Vi opplever ikke støy som noe problem, sier Kari Gjøstøl Dyrnes. Hun og ektemannen Jim Gøran Dyrnes er blant de nærmeste naboene til vindmølleparken på Smøla, en av Europas største.

– Vi hører duren godt hvis det er stygt vær og vinden kommer fra sørøst, men da durer det også fra havet, legger ektefellen til.

- Vinden i seg selv lager mer støy enn møllene når det blåser mer enn 8 m pr. sekund, opplyser Tor Moholt, daglig leder for Nasjonalt Vindenergisenter Smøla. Han mener det er liten grunn til å være engstelig for støy fra vindmølleparker.

- En liten vindmølle med gammel teknologi genererer mer støy enn de store moderne, hevder han. Støy kan derfor være et større problem hvis man har en nabo som velger å sette opp en vindmølle som er kjøpt brukt fra Danmark.

- Her på Smøla fjernet man dessuten de møllen som var planlagt nærmest bebyggelsen, legger han til.

Kan gi søvnforstyrrelser

Det er svært individuelt hvor sårbare vi er for støy. Målinger har vist at moderne vindturbiner som benyttes i dagens vindmølleparker avgir så lite lavfrekvent lyd og infralyd at dette i all hovedsak er under terskelen for hva mennesker kan oppfatte. Vindmøller kan likevel gi søvnforstyrrelser hvis man bor for nære. Støy fra vindmøller kan oppleves som pulserende, hørbare ”svisj” fra møllevingene, og lydene kan høres gjennom hele døgnet i en stor del av året. Dette kan utløse betydelig ubehag, selv om støynivåene ikke er spesielt høye, opplyser Folkehelseinstituttet, som understreker at vitenskapelig kunnskap om hvordan støy fra vindmøller virker på helsen fortsatt er mangelfull.

Det som betyr mest for støynivå fra vindmøllene er avstanden til vindkraftanlegget, vindretningen og vindstyrken. Andre faktorer, som for eksempel støy fra veitrafikk, elvesus, havdønning, vegetasjon, topografi, meteorologiske forhold og type og størrelse på vindmøllene vil også kunne påvirke oppfattelsen av støy.

Befolkningsundersøkelser i Sverige viser at refleksblink og skyggekast fra vindmøllene synes å kunne forsterke støyplagen. Også det å kunne se vindmøllene.

Skulpturer i landskapet

Landskapet på Smøla er svært flatt, og vindmøllene ser man stort sett fra hele øya. Fra stuevinduene hjemme hos Kari Gjøstøl Dyrnes og Jim Gøran Dyrnes har de god utsikt til vindmølleparken.

Ekteparet er kledd i røde uniformer da Hus & Bolig er på besøk. De kjører ambulanse i den lille kommunen med ca. 2 000 innbyggere, og må være klare til utrykning om det skulle skje noe. Vindmøllene er de blitt så vant til at de knapt legger merke til dem.

- Vi synes ikke møllene er sjenerende. Jeg vil heller si de er flotte og majestetiske der de står, sier Kari.

- Vindmøllene har vært et stort pluss for kommunen, rett og slett alfa og omega, påpeker Jim. – Vi var noe skeptiske i anleggsfasen, og vi visste svært lite om vindmøller på forhånd, men nå er det vanskelig å finne noe å sette fingeren på. Det har blitt flere arbeidsplasser her ute i havgapet. Turismen har økt, og vi ser at flere ungdommer kommer tilbake og etablerer seg her. Jeg hadde kanskje ikke vært like positiv til vindmøllene hvis jeg var hytteeier. Da er man mer opptatt av å oppsøke uberørt natur.

Ekteparet synes imidlertid ikke at naturen er ødelagt selv om det er anlagt kilometervis med veier i landskapet.

- Jeg synes at det er svært positivt at området er blitt så tilgjengelig. Før var det aldri noen som gikk der. Det var så å si ufremkommelig. Nå både går og sykler vi, og det er også mulig å gå på ski langs veiene hvis det legger seg litt snø – men det kan være årevis mellom hver gang, ler Kari.

 

 

Gir god kommuneøkonomi

Ordfører Roger Osen bekrefter at vindmølleparken ytterst i havgapet på Nord-Vestlandet har gitt kommunen et oppsving. Inntektene fra vindmøllene har gitt kommunene betydelig bedre økonomi og eiendomsskatt på hus og hytter har derfor ikke blitt nødvendig. 7 – 8 millioner ekstra hvert år betyr mye for en så liten kommune, mener han. Han kan til og med skryte av befolkningsvekst.

- Før parken kom, for ti år siden, hadde vi en anstrengt kommuneøkonomi og folk flyttet herfra. De siste to årene har vi hatt en liten befolkningsøkning, og det er et godt signal, mener Osen. - Ungdom må reise vekk for å få utdannelse, men nå er det faktisk noen som vender tilbake.

De ekstra kronene i kommunekassa har gitt ny idrettshall, helsesenter og utescene. Han opplever økt optimisme blant innbyggerne. Noen bygger nytt, andre setter i stand boligene sine.

- Statkrafts administrasjon, som ligger her ute, har gitt 15 nye arbeidsplasser. Turismen blomstrer og antall overnattinger har økt fra 200 til 600 senger. Vindmøllene har ikke ødelagt for verken havfiske eller annet fiske, hevder Osen. 

Også grunneierne tjener noen kroner. De fikk en engangskompensasjon innledningsvis, og i tillegg får de en årlig produksjonsavkastning. Arealet der vindmøllene står er ikke solgt, og de har fortsatt beiterettigheter.

- Vi har bare en liten flekk inne på området, og får ca. 12 000 kroner i avkastning i året, forteller Jim Gøran Dyrnes. – For andre er det nok betydelig større summer. 

På kartet

 

Tor Moholt

- Vindmølleparken har satt Smøla på kartet, hevder Tor Moholt. Ukentlig tar han i mot gjester fra inn- og utland og viser dem rundt på området. Hvert år har han mer enn 1 000 mennesker på besøk.

Så  langt er det bygget 248 vindmøller i Norge. 68 av dem står på den lille øya ytterst i havgapet mellom Kristiansund og Trondheim. Konstruksjonene er enorme, og de største møllene rager 110 meter opp i været. Hver av vingene måler 40 meter, og selv om de er bygget av glassfiber veier de 9 tonn. Datateknologi styrer møllene slik at de alltid står gunstig til i forhold til vindretning, og blåser det for mye, stopper de.

- Vindmølleindustrien er Europas største voksende industri. Utviklingen går raskt, og møllene blir større og større. De største på Smøla kan produsere 2,3 megawatt, men de største møllene som settes opp offshore, kan være så store som 7 megawatt. Anlegget på Smøla gir nok energi til ca. 20 000 husstander, opplyser Moholt.

Videre utbygging bør være i nærheten av der strømmen brukes, mener han. Å bygge ut ledningsnettet er kostbart, og blir avstandene for lange forsvinner mye av energien på veien.

At havørn flyr inn i møllevingene og blir drept, er et problem. Møllene overvåkes med kameraer, og tidligere ble det også søkt med hund etter døde fugler hver uke. I gjennomsnitt blir det drept seks – syv havørn hvert år.

- Vi kan likevel ikke måle noen nedgang i havørnbestanden her ut på Smøla, sier Moholt.

Miljøvern eller naturvern?

Miljøvernorganisasjonen Zero er blant dem som ivrer mest for vindmølleparker i Norge, og Frederic Hauge i Bellona er blant dem som mener vi trenger hver eneste vindmølle som er planlagt selv om dette kan ha noen negative konsekvenser.

Fornybar energi er klimavennlig, men ikke nødvendigvis miljøvennlig. Vindkraftutbygging skaper inngrep i sårbar kystnatur og legger beslag på store naturområder, hevder Naturvernforbundet som mener vi må bruke mindre energi fremfor å lage mer. Potensialet i energieffektivisering er enormt, er deres mantra.

Ragnarok

Vindmøllemotstanderne er ikke mange, men en av dem som er meget skeptisk til vindkraftutbygging, er sørlendingen, statsstipendiaten og forfatteren Annemor Sundbø. 66 vindmøller skal settes opp på Hovatn og Jaddarheia i Setesdal, og hun er svært redd for at verdifulle og uberørte heiområder skal gå tapt.

- Jeg ser det som et ragnarok. Dette er voldtekt av naturen, sier Sundbø.

- Hovatn har bestandig vært et viktig rekreasjonsområde. Her ligger det både nye og gamle hytter, samt en rekke støler i kanten av dette området. Turistforeningens løype passerer også. I tillegg er det beiteområde for sau og rein. En som ville flytte ei gammal stølsbu inne på heia fikk nei på grunn av hensynet til reinkalving, og derfor er det også svært strenge regler for skuterkjøring. Når man skal sette opp vindmøller er det plutselig helt greit med enorme veianlegg og anleggstrafikk. Jeg fikk sjokk da jeg så hvordan naturen på Lista ble rasert, sier hun til Hus & Bolig.

 Hun tviler på om hytteeierne i området er særlig begeistret for utbyggingen.

 - I Danmark opplever man svært mye vindmølledur, og om natten blinker det rødt over store områder. Nå skjer det samme på Lista.

Is og snø som legger seg på vindmøllene utgjør også et problem. I 1979 falt en 70 m høy antenne ned ved Sunne i Sverige fordi ising i masten økte vindfanget. Det kan også være risikabelt å bevege seg i nærheten når mildere vær og vind får store biter til å brekke av og falle ned. Annemor Sundbø frykter derfor at det tidvis kan bli forbudt å bevege seg inn i vindmølleparken, et 8,6 kvadratkilometer stort område.

- Ingen vet hvor langt møllene kan kaste is, og man har ingen teknologi som håndterer snøkasting fra rotorbladene. Sannsynligvis må det brukes forurensende kjemikalier ved avising, sier hun.

Lønnsomheten i vindkraftprosjektene er meget diskutabel. Setesdal har bestandig bidratt med betydelige mengder energi. Nå er bøndene i ferd med å gi fra seg arvesølvet sitt i bytte mot småpenger, hevder Sundbø, som mener at man ville fått like mye grønn strøm ved å oppgradere vannkraftanleggene i dalen.

Skeptikeren undrer også på hva som vil skje hvis utbyggeren går konkurs eller når vindmøllene er utrangert. Både i Danmark og USA er det store vindmølleparker som står stille og forfaller.

- Det kan godt være at vindmølleparken på Smøla har vært veldig positivt for Smøla, men det betyr ikke at vindmølleanlegg nødvendigvis blir en suksess andre steder i Norge selv om vindmølleindustrien i Tyskland opplever gode tider, sier Annemor Sundbø.