Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg. 

– Hvis du har det for varmt, får du en trippel negativ effekt på inneklimaet: Lav luftfuktighet, mer støv i lufta og mer avgassing fra forskjellige materialer i hjemmet, sier Kolbjørn Mohn Jenssen, daglig leder i rådgivningsselskapet Mycoteam

Spesielt vinterstid tilbringer vi svært mye av tiden vår innendørs og glemmer at lufta inne kan være mer forurenset enn ute, tror Jenssen.

Vi liker oss i varmen

– Nordmenn har det generelt svært varmt inne. Vi forventer å kunne gå med t-skjorte inne selv om det er minusgrader ute. Men det bør ikke være varmere enn 20-22 grader i oppholdsrom, sier Philip Bryn-Haugland, daglig leder i Mill, som designer og produserer ovner.

På soverommet holder det lenge med 17 grader, mener han.

– De fleste nyere boliger er godt isolert, og man trenger ikke nødvendigvis så mange ovner for å oppnå en god temperatur. Har ovnene mulighet for dag- og nattsenking, vil det i seg selv gi bedre luftkvalitet fordi lufta varmes opp i kortere perioder av døgnet, ifølge Bryn-Haugland.

Mange ulike stoffer

Jo høyere temperatur, desto mer avdamping av ulike kjemikalier får man fra møbler, maling og annet i hjemmet, forklarer Norbert Schmidbauer, seniorforsker i Norsk institutt for luftforskning.

Foreløpig er det gjort lite forskning på hvordan stoffene i innelufta påvirker oss. Men forskeren erfarer at mange som klager over hodepine og allergiske reaksjoner, har en høy konsentrasjon av slike stoffer i innelufta.

– Alle tingene vi omgir oss med kan avgi gasser. Avgassing i seg selv trenger ikke være farlig, bare tenk på vanndamp som er vann i gassform. Men vi bør være klar over at både kunstige og naturlige materialer inneholder stoffer som ikke er bra å puste inn i høye doser, sier han.

Jo nyere boligen er, desto mer avgassing kan man få, forklarer Schmidbauer.

– Alt fra fugemasse og linoleumsgulv til tremøbler vil avgi noe gass. Øker du temperaturen med ti grader, får du omtrent dobbelt så høy konsentrasjon av avdampninger i inneluften. Hvis du legger til alle stoffer som er i vaskemidler, plastgjenstander og tekstiler, blir det en del kjemi i lufta, sier han.

Luftfukter

Når vi fyrer om vinteren, kan luftfuktigheten inne bli så lav som 12-15 prosent, mot over 60 prosent om sommeren.

– For å ta høyde for inneklimaet i norske boliger vinterstid, har parkettprodusentene allerede tørket treverket på forhånd. Sprekker parketten likevel opp, er det et klart signal på at du har det for tørt. Det samme gjelder slappe potteplanter. Da kan det hjelpe med en luftfukter, sier Bryn-Haugland i Mill.

Det er heller ikke likegyldig hvordan du varmer opp hjemmet ditt.

– Har du gamle elektriske panelovner, kan de få en svært høy temperatur på varmeelementene, og dette svir støv. Brent støv blir til små, forbrente karbonpartikler og danner kjemiske forbindelser. Det kan gi hoste, hodepine og irriterte øyne og luftveier, forteller Mohn Jenssen i Mycoteam.

Ovner med termostat blir ikke overopphetet fordi de skrur seg av og på hele tiden for å holde en gitt temperatur.

– For astmatikere og andre som føler seg plaget, kan man bytte til oljefylte ovner. Vi har tatt en oljefylt radiator og kledd den med sideplater slik at den ikke samler eller brenner støv. Den gir også mindre tørr luft enn vanlige el-ovner, sier Philip Bryn-Haugland.