Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg

I Hemingveien 24 i Oslo er Ola Gaute Aas Askheim og kona Laila i ferd med å flytte inn i sin splitter nye enebolig.

Men dette huset er ikke som alle andre hus. 65 prosent av veggene består nemlig av glasspaneler med aerogel, og i så å si hele husets tredjeetasje kan man glemme alt man trodde man visste om hvordan en husvegg ser ut.

Dette er faktisk den boligen i Europa som kan skilte med størst prosentvis bruk av isoleringsmaterialet noensinne i forhold til veggflaten. 

Glassvegger, aerogel og vegger som slipper inn lys, hvor praktisk er det, tenker du kanskje? De fleste av oss har ikke engang hørt om aerogel, og vet i alle fall ikke mye om stoffets egenskaper når det kommer til isolering av hus.

– For oss var det å utnytte det lille sollyset vi har her i kalde nord gull verdt, og vi angrer ikke et sekund på at vi valgte et litt utradisjonelt isolasjonsmateriale, sier Askheim.

Elsker lyset

Askheim hadde selv aldri hørt om aerogel før han ble tipset av arkitekten om materialet.

– Vi var på jakt etter et spesielt uttrykk, og følte at dette åpnet for mange spennende arkitektoniske muligheter. Vi ble nysgjerrige da vi hørte at aerogel med hell var brukt i Canada, men det er klart at tanken på at bare 7,5 centimeter skulle skille oss fra vinteren utenfor var litt skremmende, ler han.

Han synes det er fantastisk å ha vegger som slipper inn så mye lys, samtidig som det isolerer godt og ikke gir noe innsyn.

– Og fordi materialet er så tynt som det er, får vi ganske mange ekstra kvadratmeter ved å gå bort fra tradisjonell glassull, sier Askheim.

Ser på totalregnestykket

Selv om aerogel er en del dyrere enn de tradisjonelle isolasjonsmaterialene, mener Askheim at man må se på det totale regnestykket når man bygger hus.

– Visst er aerogel dyrere, men jeg mener dette lønner seg for de som bygger bolig fra bunnen av. Selve monteringen av hele etasjen var gjort på en dag, noe som reduserte byggekostnadene betraktelig sammenlignet med de tradisjonelle metodene med stendere og ytterkledning, sier han.

LYST: Veggene slipper gjennom dagslys, noe som fører til at hele tredjeetasjen er usedvanlig lys og fin.

Han legger også vekt på lysinnslippet, som han mener er uvurderlig, i tillegg til at han sparer energi. De ekstra kvadratmeterne som han får på kjøpet ved å velge tynnere isolasjonsmateriale er også verdt mye penger i dagens boligmarked.

13 ekstra kvadratmeter

Per Jæger som har vært prosjektleder på huset og jobber i Aerogel Norge, forteller at familien Askheim har fått 13,2 kvadratmeter mer å boltre seg på i tredje etasje ved å velge aerogel fremfor glassull og andre tykkere isolasjonsløsninger.

– Selve veggene består av honeycomb fylt med aerogel med en duk på hver side, som igjen ligger på innsiden av to glassplater. Nøytrale rapporter viser du kan spare mellom 40 og 60 prosent av belysningskostnaden din i året med aerogel og automatisk lysstyring, og du trenger ikke lamper på dagtid fordi du vil få dagslyset inn gjennom veggene. Solskjerming er heller ikke nødvendig, sier Jæger.

FORNØYD: Per Jæger er meget fornøyd med huset som totalt har 65 prosent veggflate bestående av aerogel.

Han forteller at vi i 80 prosent av vår våkne tid befinner oss i kunstig belysning, noe som ikke er bra for helsa vår. 

– Vi mennesker søker oss til dagslys, og det er det aerogel gir. Helseeffekten er derfor en viktig bonus, i tillegg til at husets CO2-avtrykk er lite. Veggene gir en levende fasade, sier Jæger.

Den spesielle eneboligen som er tegnet av arkitekt og AHO-professor Knut Hjeltnes, har allerede hatt besøk av mange skuelystne fra arkitektkontorer, utbyggere og statsbygg.

– Snøhetta har flere prosjekter med aerogel på gang, og det er de som står bak det foreløpig største prosjektet i Norge hittil. Det er Reitans nye konseptbutikk, og dagligvarebransjen er en av de bransjene som virkelig har fått øynene opp for hvor mange fordeler aerogel har, sier Jæger.

– For dyrt for de fleste

Jon Karlsen, administrerende direktør i Glava, forteller at de har hatt aerogel i rundt ett års tid, men at det er et stykke igjen før dette blir et vanlig isolasjonsalternativ for Kari og Ola Nordmann.

– Dette materialet er mye dyrere og annerledes i bruk, og er foreløpig ikke et reelt alternativ for de fleste som bygger vanlige hus. Det er mest bransjefolk som etterspør dette, og enn så lenge så kan ikke aerogel matche de tradisjonelle isolasjonsmaterialene, sier han.

Karlsen sier at selve materialet er fremragende, med en varmeledningsevne som er betydelig bedre enn de vanligste isolasjonsmaterialene som glassull og steinull. I tillegg tar det tynne materialet mindre plass, noe som kan frigjøre verdifulle kvadratmeter i en liten leilighet.

– Men selv om det holder med halvparten av tykkelsen hvis du legger aerogel, så er dette betydelig dyrere å legge. Så hvis du har lite plass så kan det være et fint alternativ, men i et hus hvor det er plass til ruller og plater mellom stenderverk, vil vi anbefale folk flest å holde seg til de tradisjonelle løsningene, sier han.

UTRADISJONELT: Valget av det utradisjonelle isolasjonsmaterialet gjør at huset får et litt annet utseende enn hus flest.

Karlsen sier at aerogel i tillegg til å være plassbesparende også er perfekt til tetting på spesielle steder, som rundt vinduer og lignende. Andre typer aerogeler kan også brukes som vinduserstatning.

– Det foregår mye forskning på dette området, og det finnes også såkalte VIP, altså vakuummatter, hvor varmeledningsevnen er enda lavere enn Aerogel. Men det har også sine ulemper ved at huset må tilpasses mattene, ikke omvendt. Både dette og aerogel kan vi skaffe, men vi har ikke begynt å jobbe aktivt med dette før nå, sier han.