– Dette er mye, og i de fleste tilfellene unødvendig bruk av penger, innrømmer statssekretær Per Willy Trudvang Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som legger til at byggfeil og byggskader skaper problemer for både boligkjøper og byggenæringen.

Mangel på kunnskap

Forsker Rolf Andersen i Fafo arbeider mye med problematikk knyttet til svart arbeid. Han tror at mange privatkunder føler at risikoen for at en jobb ikke blir gjort på en tilfredsstillende måte er like stor i det hvite som i det svarte markedet.

Små- og mellomstore håndverkerbedrifter som i hovedsak utfører rehabilitering i det private boligmarkedet har i liten grad systematisert og organisert opplæring internt. Det viser en rapport utført i november 2014 for Lavenergiprogrammet og Direktoratet for Byggkvalitet. Rapportens sentrale spørsmål var hvordan håndverkere tilegnet seg ny kunnskap, hvor de fikk informasjon, hvilken motivasjon de hadde, og hvilken kultur bedriften hadde for kunnskapsutveksling mellom ansatte.

Den samme rapporten viser også at ledere og beslutningstakere i bedriftene er skeptiske til å investere i kompetanse dersom denne ikke umiddelbart gir avkastning i form av flere oppdrag. Videre er det ikke viktig å være tidlig ute, eller å ta i bruk nye produkter og løsninger før de er godt utprøvd av andre. I rapporten beskriver de utførende håndverkerne selv, samt leverandørene, en konservativ og tradisjonell bransje hvor det kan være vanskelig å få gjennomslag for nyvinninger og aksept for nye måter å arbeide på.

I en annen undersøkelse fra 2013 svarer 44 prosent av respondentene at de ikke har tid til å kurse seg, mens det for mindre bedrifter koster for mye.  

Daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen kan ikke forstå at det skal være for kostbart med kurs.

– For våre medlemmer koster et våtromskurs over to dager med materiell og bespisning 3 350 kroner, det er jo nesten gratis, sier han.

Hvis en eller flere deltar fra samme bedrift er prisen degressiv for de neste deltagerne, og et ikke-medlem betaler ikke mer enn 4 500 kroner for den samme tjenesten. Kravet er kun at håndverkeren, i dette tilfellet murere og tømrere, har svennebrev. For elektrikere og rørleggere kreves det ingen spesiell kompetanse for bad.

– En mesterbedrift som tar inn ukvalifisert arbeidskraft er jo i realiteten ingen mesterbedrift, legger han til.

Andersen mener myndighetene har et stort ansvar fordi de ikke har ønsket å ta tak i problematikken dette fører med seg.

På sin side sier statssekretær Amundsen at ansvaret for å bygge riktig ligger hos byggenæringen.

– De skal sørge for at bygget er planlagt slik at byggingen kan skje på riktig måte, og de har ansvar for at byggingen faktisk skjer på riktig måte, sier han.Kolbjørn Mohn Jensen er daglig leder i MycoteamKolbjørn Mohn Jensen er daglig leder i Mycoteam

Kolbjørn Mohn Jensen er daglig leder i Mycoteam. Han er ikke overrasket over at så mange som 44 prosent sier de ikke har tid til å gå på kurs. Han tror ikke at det bare er tiden det står på. Det er ikke nok å hente på å gå på kurs. Det er en veldig ond sirkel.

– De som ikke tar til seg ny kunnskap eller får frisket opp det de allerede kan, risikerer å gjøre den samme feilen om og om igjen, understreker han.

Ofte avdekkes ikke disse feilene før det har gått tre til fem år.

– Da kan håndverkeren være ute av systemet, eller det kan være andre faktorer som gjør at det blir vanskelig å klage, sier Jensen.

Den enes død, andres brød

Mycoteam har 30 års erfaring med å kartlegge skader som skyldes fukt. I overkant av 70 prosent av byggskader skal være forårsaket av fuktproblematikk.

– Vi i Mycoteam lever godt av dårlig håndverk. Dessverre er det et stort problem, og det er ikke bare på oppussing, for vi avdekker mest i nybygg, sier Jensen.

Årsakene er utfordrende konstruksjoner og ikke nok kunnskap blant håndverkerne mener han.

– Ved nybygg oppdages ofte mange feil innen et år. Ved oppussing kan det ta år før feilen oppdages og små feil kan få katastrofale følger, sier Jensen.

Han har erfaring med at det slurves mye. Ikke bare i selve utførelsen, men også under dokumentasjonsprosessen i ettertid. Han ser at mange har fylt ut papirene ved skrivebordet i stedet for å være på byggeplassen.

– Dette er et resultat av at plassoppfølgingen er for dårlig. Ansvaret for håndverkerens kompetanse ligger hos byggherren, sier han.

Skader for 40 millarder

Rolf Ekholt er fagansvarlig i Norsk Byggekontroll og livnærer seg også på dårlig håndverk. Siden 1. januar 2013 skal alle nye boliger ha en lovpålagt uavhengig kontroll for å sikre byggekvalitet. I Norge er det 30 000 nye boliger som skal inspiseres hvert år. Ekholt har hatt 900 saker i sin portefølje, og har vært sakkyndig i 30 rettsaker angående dårlig håndverk. Han anslår at skader på våtrom koster samfunnet 40 milliarder årlig.'

– De store mørketallene skyldes at myndighetene har unntatt uavhengig kontroll for bygg som pusses opp, og da spesielt våtrom, sier han.

Etter at kontrollen kom på plass i 2013, har antallet skader i nybygg sunket fra 60 til 10 prosent kan Ekholt fortelle, og mener bestemt at vi vil se den samme utviklingen til det bedre, om myndighetene også innlemmer renoveringsprosjekter, spesielt våtrom, som kontrollpliktige.

– Det er dessuten et stort problem at denne kontrollen kan utføres bak et skrivebord, ved kun å sjekke at obligatoriske dokumenter foreligger. Det er ikke godt nok, utbryter han, og bekrefter dermed utsagnet til Jensen i Mycoteam.

Hva gjør bransjeorganisasjonene?

Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens landsforeningJon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens landsforeningJon Sandnes er administrerende direktør i Byggenæringens landsforening og vil gjerne formidle at BNL har vært sentral i forslaget til en ny sentral godkjenning som skal være med å sikre kvalitet i byggebransjen. Samtidig er denne godkjenningen, som godkjenninger i andre bransjeorganisasjoner, frivillig for bedriftene.

– Vi er opptatte av å sørge for gode rammevilkår for seriøse bedrifter som satser på faglærte ansatte og som har lærlinger, for å forebygge arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører, sier han.

Når det gjelder kompetanse, understreker han viktigheten av at alle yrkesgrupper følger med for å sikre ny kunnskap, og tror at det lave antallet deltagere på kurs kan skyldes at mange bedrifter har intern opplæring.

– Vi ser ofte at opplæring skjer i produksjon på arbeidsplassen og ikke nødvendigvis på kurs, sier han.

Direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet mener at markedet og byggenæringen ideelt sett burde løse problemet med byggfeil selv.

– Vi vet at byggfeil koster kundene, næringen og samfunnet mye penger, sier han.

For å sikre at det bygges i tråd med regelverket nevner Lie virkemidler som ansvarsrettssystemet, kommunalt tilsyn i søknadspliktige byggearbeider, obligatorisk uavhengig kontroll for nybygg og den frivillige sentrale godkjenningsordningen, samt et markedstilsyn med byggevarer.

80 000 vannskader årlig

Bjørn Grimsrud, Fagrådet for våtromBjørn Grimsrud, Fagrådet for våtromI Norge registreres det årlig ca. 80 000 vannskader, forteller daglig leder Cato Ove Karlsen, og fagsjef Bjørn Grimsrud i Fagrådet for våtrom. Årsaken til mange av disse skadene skyldes at arbeidene ikke er godt nok utført, eller at materialene som benyttes er for dårlige.

I dag har tre av ti boliger fuktskader viste en rapport fra Folkehelseinstituttet i april. Fukt skyldes som regel lekkasjer gjennom vinduer, tak eller grunnen, lekkasjer fra rør, blandebatteri og vannlås. Mange boliger i denne undersøkelsen fikk i tillegg påvist målbar fukt i konstruksjoner, høy luftfuktighet, fuktmerker og kondensskader, uten at eierne visste årsaken, og forskerne mente at dette også kunne skyldes feil under byggingen.

Et mantra som går igjen hos bransjeorganisasjonene i byggenæringen er at et stort ansvar ligger på kunden som bør vite hvordan man bestiller tjenester, og gjøre et grundig bakgrunnsarbeid i forhold til bedriftene de velger.

Mange av oss kjenner ikke til farer og feller som kan oppstå når man velger å fornye badet, og stoler på at arbeidet er av kvalitet. Slik bør det ikke være mener FFV.

– Kunder må være nøye når de velger håndverkere, men de bør også opparbeide brukerkompetanse for å hindre fuktskader forårsaket av uheldig bruk, tror Karlsen og Grimsrud i FFV.

Vær nøye

Cato Ove Karlsen, Fagrådet for våtromCato Ove Karlsen, Fagrådet for våtromDe ønsker også at kunder ber om flere, opptil fem tilbud fra våtromsbedrifter før de bestemmer seg for hvilken bedrift de vil ansette.

– På den måten får også kunden kunnskap om under- og overprising, tror de.

Når det forekommer store prisforskjeller mellom topp- og bunn, og man ellers ser små forskjeller midt på skalaen kan det også si noe om hva som er riktig pris. Et annet råd Karlsen og Grimsrud ønsker at kunder skal følge, er å kreve dokumentasjon for nær sagt alt arbeide som er utført på badet.

– Det er faktisk svært få inngrep som ikke er dokumentasjonspliktige, forteller Karlsen og Grimsrud.

I tillegg må kunden kreve at det står i kontrakten at våtromsnormen skal følges. Gjør det ikke det, er ikke bedriften påkrevd å følge den, avslutter de.