– Et grått hus her og et grått hus der gjør ikke noe. Men nå har vi kommet til et punkt hvor det har blitt så grått at vi mister en kromatisk helhet som vi er vant til i Norge, med gult, rødt og til dels grønt. Den grå trenden har vippet over til å bli mest trist.  
Det sier universitetslektor Kine Angelo ved institutt for byggekunst, form og farge på NTNU i Trondheim. Hun har i mange år holdt øye med fargen på norske hus, og konklusjonen er klar: I løpet av det siste tiåret har det gått en grå bølge over landet som ikke ser ut til å avta.

Trygt og enkelt

– Jeg tror «den grå trenden» begynte som alle trender, nemlig som en motsats. Det grå var motsatsen til 1990-tallets sterke fargebruk. Men siden den grå trenden har vart en god stund nå, og ser ut til å fortsette, tror jeg vi må se på andre grunner til at så mange i dag velger «trygge» husfarger som grått og hvitt. En ting er at malingen har blitt mer heldekkende – det er rett og slett blitt enklere enn før å endre farge på huset. I tillegg tror jeg det har gått nedover med fargekunnskapen hos fagfolk. Lite undervisning i fargelære hos arkitekter, byggmestere og malere gjør at stadig flere velger et trygt alternativ, sier Angelo.  

Hun underviser blant annet arkitektstudenter i fargelære, og ser at dette ikke får stor plass i utdannelsen. Dermed blir fargesetting ikke noe arkitektene setter på dagsordenen. Heller ikke malerne har trygg fargekompetanse lenger, mener Angelo.  
– Jeg har snakket med malere som sier de ikke har kontroll på farger. Så det er langt mellom ekspertisen, sier hun.

Redd for det vulgære

Professor i farge ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen Mette L’orange tror at mange er blitt redde for å stikke seg ut ved å bruke farger i arkitekturen.  
– Mens noen få velger grelle farger som knall turkis og rosa nærmest som en protest, virker det som om det store flertallet betrakter farger som noe potensielt vulgært – og velger grått i den tro at det er «nøytralt.» Men grått sender sine signaler. Det er ikke nøytralt, det, heller, sier L’orange.
 Hun mener det er fare på ferde når hele områder begynner å «gråne.»  
– Ta for eksempel Røros, som er et verdenskulturminne – der er masse flotte, tradisjonsrike farger bevart. Men i periferien rundt Røros er det få som ser at de er en del av en fargekultur. Der er det byggefelt med stadig flere grå hus, som i alle andre deler av landet. Kommunen har laget en veileder for å bevisstgjøre og veilede i fargevalg, men tomteselskapene holder på grått, sier L’orange.  Om ikke arkitektene bidrar med farger, gjør heller ikke de store utbyggerne det, mener professoren.  
– De velger det de tror vil selge, og for ikke potensielt å støte noen kjøpere går de for «trygge» gråtoner, påpeker hun.

Ikke så ille

Lisbeth Larsen, fargeekspert i Jotun, vil ikke ut med rene salgstall, men bekrefter at gråtoner og hvitt selger i bøtter og spann. Men hun påpeker at også de tradisjonelle Røros-rød og Stavern-gul fortsatt etterspørres i store mengder.  
– Det er nå engang slik at vi har mest av den gamle byggemassen, og det er flust av folk som vil holde på den fargen huset har fra før i stedet for å bytte den ut med «moderne» grå- og hvittoner. Når det er sagt, så mener jeg også at folk med fordel kunne være litt mer vågale. Men kanskje sitter jeg i glasshus. Jeg har selv kjøpt meg en hytte i en gulfarge jeg syntes harmonerte dårlig med vannet og nabohyttene, og malte den hvit, sier Larsen.  
Og bekrefter vår teori: Gult er ikke lenger så kult. Grått har nyanser Eller er det? Malermester Jens Petter Lunde i Norges største malerkjede, Mesterfarge, mener ikke bildet er så ensidig som noen kanskje skal ha det til. Han minner om at også grått har mange nyanser og ikke er så … ja – grått – som det kan høres ut.  
– Grå kan bli en varm farge om vi tilsetter litt rødt, eller en kald med litt blått. Grått og hvitt kan ofte være veldig fint om man bruker de rette tonene. Men jeg kan være enig i at vel mye blir grått nå, og at mange gamle, fine farger forsvinner. Jeg tenker på de litt spesielle, vakre husene, jeg vet for eksempel om en nydelig gammel mosegrønn hytte på Hvaler – slikt ser man ikke mye av lenger. Gule hus har også gått litt ut, selv om det er mange vakre gulfarger, og ikke minst okerfarger, å velge mellom.  Han mener du med trygghet skal kunne spørre maleren om råd dersom du vurderer å endre farge på huset, og avviser at manglende kunnskap i bransjen er problemet.  
– Men det er klart, dersom kunden har bestemt seg og insisterer på en farge, er det ikke så mye vi kan gjøre med det, sier Lunde.

Zoom inn huset ditt

Men hvordan skal man så finne den fineste fargen til huset? Kine Angelo ved NTNU råder huseiere til å begynne med et overblikk over området.  
– En farge oppleves ikke for seg selv, men i den sammenhengen den står i. Derfor bør man begynne med å se på byen eller stedet der man bor – hvilke farger er typiske? Mange områder har fargetyper som responderer fint mot vær og landskap. Deretter gjelder det å zoome seg innover mot nabolaget og til slutt ned til eget hus. Hva passer i sammenhengen? Hva passer til hustypen? Har du et eldre, tidstypisk hus er det også fort gjort å finne ut en del om paletten som var aktuell da huset ble bygget. Ta en tur på biblioteket, slå opp på nettet eller snakk med eldre folk i nabolaget som husker hvordan det var.

Felles ansvar

Angelo minner om at man har et slags felles ansvar utendørs. Kanskje kan det til og med være en god idé å diskutere litt med naboen – hvis ditt hus er hans utsikt? Når du har sirklet deg inn på noen ulike nyanser, så spander på deg noen liter av hver og prøvemal på en større flate. Det ser helt annerledes ut enn de små fargeprøvene fra butikken, og da kan du også se hvordan fargen eventuelt endrer seg med lyset og været. Husk også på smitteeffekten husfargen du velger kan ha: Hvis du maler grått, vil kanskje naboen også gjøre det, og de tvers over veien. Men ønsker du egentlig et grått nabolag?