Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Du har sikkert sett dem hos besteforeldre, eller kanskje du har et hengende på veggen hjemme selv. Vi snakker om de såkalte gårdsfotoene som var en stor del av norsk interiør etter andre verdenskrig. De fleste hadde flyfoto eller pene malerier av egen gård og eiendom, og denne måten å vise frem hjemmet på ble raskt et statussymbol.

-Bildene var en måte å vise stolthet på. Det er ikke bare i dag folk er opptatt av å eie sin egen bolig, også før i tiden likte man å vise den frem. Samtidig er disse bildene en fin måte å bevare historien på. Slik så det ut da, og slik ser det ut nå, sier Reidar Wirum Bye, eier av Fjellanger Widerøe som fremdeles jobber med dette.

Selv om tidene har forandret seg, er det fremdeles mange som vil ha disse bildene på veggen hjemme.

Ringte på dører

Wirum Bye forteller at gårdsfoto hadde sin storhetstid på 60- og 70- tallet. Også på 90- tallet solgte bildene som varmt hvetebrød.

- På det meste hadde vi hele 170 personer som ringte på dørene til folk og solgte bilder landet rundt. På 90- tallet var det også stor aktivitet og etterspørsel, og i det beste året denne perioden hadde vi en omsetning på over 20 millioner kroner kun på slike fotografier alene, sier Wirum Bye.

Han forteller at alle bildene som ble tatt for å selges på det private markedet ble tatt på ren spekulasjon.

- Vi fotograferte område etter område, og utstyrte selgerne med såkalte selgerbilder som de kunne vise potensielle kjøpere. Så gikk selgerne rundt i håp om at noen ville kjøpe bildet av sin egen eiendom, sier han.

Det gikk vanligvis rundt ti år mellom hver gang de fotograferte samme område, og den dag i dag hender det at de tar slike fotograferingsrunder på ren spekulasjon. Dørsalget sluttet de imidlertid med i 2006.

Ekte forfalskninger

De fleste hadde aldri sett eiendommen sin fra fugleperspektiv, og bildene fascinerte og imponerte folk. I en tid der de fleste aldri hadde satt sine ben i et fly ble dette en fin måte å vise frem egen eiendom på, og bildene ble også pyntet på hvis det var ønsket.

- Hvis kunden ønsket det så kunne vi male på frisk takstein, sørge for at flagget i flaggstangen var hevet og fjerne skjemmende skrot som lå rundt på gårdsplassen da bildet ble tatt. Mange benyttet seg av dette, forteller Wirum Bye.

Han husker spesielt den rike skipsrederen som mislikte naboens hytte.

- Han ba oss rett og slett om å fjerne styggedommen, og det gjorde vi. Så alle bildene er kanskje ikke helt autentiske og speiler virkeligheten fullt ut.

- Jeg liker å kalle disse bildene for ekte forfalskninger, ler han.

På baksiden av alle slike manipulerte bilder er det selvfølgelig informert om dette.

I flere år hadde de et helt team som jobbet med å forbedre, retusjere, fargelegge og pynte på bildene. Det var svært populært å legge farge på fotografiene i etterkant, og mange har kanskje sett disse spesielle blandingene av fotografi og maleri som henger i stuer landet rundt.

-Fotografiene av egne eiendommer ble svært populære, og var i mange år en gullgruve for oss. Folk fikk rett og slett ikke nok av denne måten å vise frem hus og bolig på, sier Wirum Bye.

Brukes som bevis

Skråbildefotografering med håndholdt kamera, altså teknikken som benyttes ved foto av gård, eiendom, hus og by, ble startet i slutten av 30-årene. Wirum Bye forteller at de den dag i dag får oppdrag fra privatpersoner som ønsker nye bilder av sitt eget nærområde, men at en god del også ønsker bilder som allerede finnes i arkivet.

-Mange har arvet en gård med et bilde som har falmet og vil gjerne ha et nytt, og noen vil ha et minne på veggen om familiegården som gikk tapt i arveoppgjøret, sier han.

Og det er ikke bare privatpersoner som vil ha disse bildene, også offentlig og privat virksomhet tar ofte kontakt for å bestille noe fra arkivet eller bestille nye bilder.

- Ofte brukes bildene som bevis i rettstvister og lignende. Der man krangler om hvor grensen går mellom to eiendommer, kan våre gamle fotografier være et klart bevis på hvor grensene opprinnelig gikk.

Vegvesenet, entreprenører, eiendomsmeglere, reklamebyrå, advokater og arkitekter trekkes frem som hyppige brukere av firmaets tjenester.

Seks millioner bilder

I dag leverer fjellanger Widerøe flybilder fra hele Norge på forespørsel, enten fra arkiv eller på oppdrag.

I arkivet har de over tre millioner opptak fra 1934 og utover, og de fornyer seg årlig med mellom 30- 70 000 nye opptak. De eier også arkivrettighetene til tidligere aktører i flyfotobransjen, så totalt er det snakk om over seks millioner bilder. I overkant fire millioner av disse har de tatt selv. Men rundt om i landet finnes det enda flere.

- Rundt 1970 ble to tredjedeler av det eldste skråfotoarkivet solgt til alle landets kommuner, omtrent 314 000 bilder. Noen kommuner valgte å ikke kjøpe bildene eller kun et utvalg, og disse finnes fortsatt i firmaet i dag, sier Wirum Bye.

Rundt 10 prosent av samlingen er digitalisert, men selskapet mangler midler til å kunne ta hele arbeidet selv.

- Vi mener at disse bildene er en viktig del av Norges historie, og vi forsøker å finne den rette offentlige instansen som kan sammenfatte våre arkiver med de bildene som finnes rundt omkring i kommunene, sier Wirum Bye.

Teknisk museum var en av dem som forhandlet med Fjellanger Widerøe om oppkjøp av det verdifulle bildematerialet, men det havarerte da finanskrisen slo innover landet i 2008. Nå er Fjellanger Widerøe i samtaler med andre aktører, men vil ikke si noe mer om dette foreløpig.

Fascinerte verden rundt

Arne B. Langleite, nåværende fotoarkivar ved Norsk teknisk museum, jobbet fra 2009 til 2012 for Nettverket for kulturhistorisk fotografi med å kartlegge de fotografiene som finnes rundt omkring i landets kommuner.

- Når Widerøe ble slått sammen med Fjellanger, ble i overkant av 300 000 negativer inkludert referansekopier på papir solgt til nesten alle landets kommuner. En del av disse er forsvunnet for alltid, men vi har klart å finne frem til rundt 75 prosent av negativene, sier han.

Langleite forteller at målet er at alle disse gamle fotografiene av folks hus og eiendom skal samles inn, bevares, digitaliseres og publiseres. Foreløpig mangler man både finansiering og ressurser til å få til dette. Han forteller at det ikke bare var her hjemme disse fotografiene var populære.

- Alle som har kjennskap eller tilknytning til den norske bygda, kjenner til eller eier et slikt bilde. Salgsrepresentanter ringte ofte på dørene landet rundt for å selge flyfotoene, og mange lot seg fascinere av denne nye måten å se sin egen eiendom på, sier han.

- I en tid hvor de fleste ikke hadde satt sine ben i et fly og hvor Google earth ikke eksisterte, var fugleperspektivet nytt og spennende for de fleste. Å ha et slikt bilde på veggen var spesielt, og sikkert også et statussymbol på mange måter, sier Langleite.