Tekst: Dag Erik Kongslie

Dersom du ikke har installert vannmåler i boligen din, betaler du en fast sats i vannavgift til kommunen. Vannverkene skal drives til selvkost, og kostnadene deles på kommunens innbyggere.

 – Dette kan slå uheldig ut for ganske mange boligeiere. Et pensjonert ektepar i et stort hus hvor barna er blitt voksne og flyttet ut, har nok langt mindre vannforbruk enn hva kommunen beregner uten vannmåler, sier utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund.

Når kommunene beregner grunnlag for vann- og avløpsgebyr er det antall kubikkmeter vannforbruk det regnes gebyr for. Det er vanligste å beregne forbruket ut fra boligens areal multiplisert med et anslått forbruk pr. kvadratmeter og legge til et abonnementsgebyr.

Sparte 10 000 kroner

Etter flere år uten vannmåler bestemte Stein Wegger fra Oppegård i Akershus at det var på tide å gjøre forandringer. Ut i fra samtaler med naboer hadde han en følelse av at han betalte for mye i gebyr.

– Jeg hadde snakket med en del naboer og skjønt at jeg nok betalte for mye i gebyr i forhold til hva jeg i virkeligheten brukte. Oppegård kommune tok utgangspunkt i et forbruk på min bolig på 350 kubikkmeter i kvartalet, og jeg trodde vi lå relativt tett opp til dette, sier Wegger.

Sjokket var derfor stort da første regning fra kommunen kom i posten. Regningen viste at det reelle forbruket lå nærmere 150 kubikkmeter, og ikke de 350 som kommunen beregnet for Wegger.

– I 2012 betalte jeg 22 048 kroner i avgift i året. Med vannmåler ligger jeg 10 000 kroner lavere enn dette. Jeg skulle ønske jeg byttet for flere år siden, sier han.
 Årsaken til at forskjellene kan bli så store ligger i at kommunene er pliktet til å drive etter selvkost. Det vil si at pengene uavkortet skal gå til drift og vedlikehold av vannverket. Samtidig betyr det at de ikke har lov til å drive inn mer penger enn det faktisk koster å drive anleggene.

– Driften skal gå i null.Samtidig må kommunene også akseptere at vanlige boligeiere betaler vann- og avløpsgebyr etter det de faktisk bruker målt med vannmåler hvis de krever det. Da kommer fastavgift og eventuell målerleie i tillegg for de som betaler etter faktisk forbruk, sier Refling.

Ønsker alle på vannmåler

I Drammen kommune har man vedtak på at man ønsker å få hele kommunen over på vannmålere innen 2015. For å nå dette målet prøver kommunene å hjelpe innbyggerne så godt som mulig på veien. Huseier betaler ansvarlig rørlegger for arbeidet med installering. Øvrige kostnader forbundet med vannmåler, inkludert innkjøp og fremtidig utskifting av måler dekkes via årsgebyrene.

– Det er mange grunner til at vi ønsker å få kommunens innbyggere over på vannmåler. For det første merker vi at det oppfattes som mer rettferdig å betale for direkte forbruk. Samtidig merker vi allerede nå at folk er mer bevisst på sitt eget vannforbruk, sier avdelingsleder Helle Marie Buind i Drammen kommune.

Drammen er i dag en by i sterk vekst. Byen er landets niende største med en befolkning på rundt 65 000 mennesker. Årlig er befolkningsveksten på rundt to prosent.

– Ved å få alle over på vannmåler ser vi at vannforbruket også går ned. Folk får et helt annet forhold til å bruke vann enn hvis man bare betaler en fast årlig sum. Kommunens totale forbruke vil nok minke enda mer etter hvert som vi får full vannmålerdekning. Det gjør at vi i fremtiden slipper å se etter flere forsyningskilder av vann, sier Buind.

Pengene må inn

Selv om alle går over på vannmåler betyr ikke det at kommunen får mindre penger å bruke på å drifte vann og avløp.

– Nei, driften skal gå som normalt og pengene skal ikke hentes inn på bekostning av noe annet. Dersom vi ser at vi får inn mindre penger enn vi trenger oppjusterer vi satsene. Men med mindre forbruk vil også presset på anleggene bli svakere, Buind.

Det er heller ikke slik at alle kan forvente en dramatisk nedgang i sine gebyrer. Mange kommer til å spare penger, mens flere vil få økte gebyrer ved bruk av vannmåler. En familie på fem i en liten leilighet vil sannsynligvis ikke være tjent med å installere vannmåler slik forbruket beregnes i dag, ettersom man regner ut i fra boligens areal og ikke direkte forbruk.

– Vi tror allikevel at de aller fleste ser rettferdigheten i at man betaler etter forbruk. Da er det også lettere å gjøre noe med utgiftene. Tilbakemeldingene så langt har vært utelukkende positive og folk opplever dette som en rettferdig ordning, sier Buind.