Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Forliksrådet, jordskifteretten, tingretten, lagmannsretten, Høyesterett og Strasbourg, grantreet på Grønli i Sandefjord har vært innom de fleste instanser.

Etter nesten fem år med krangling, er det ikke mye solskinn å skimte mellom naboene i Solveien 10 og 16.

Etter at treet er felt sitter den tapende familien igjen med i underkant av en halv millioner kroner i gjeld som følge av at de ble dømt til å betale begges saksomkostninger.

Og det stopper ikke der. Huset er lagt ut for salg fordi de ikke har råd til å bli boende der lenger.

Naboen har fått finere utsikt og mer sol, men mener at tragedien i hele saken er at hun mistet mannen. Selv om hun vant i alle instanser, mistet hun nemlig mannen sin som følge av hjertestans rett etter at dommen falt.

All denne tragedie for et gammelt grantre vil nok mange tenke.

Så var det verdt det?

Prinsippsak

Historien om Familien Enoksen som kjempet mot naboen for å beholde treet i hagen sin er ikke enestående, men prosessen og resultatet har vært lengre og verre enn for de fleste nabokrangler.

Etter hundrevis av timer med arbeid, rettsforberedelser, sinne og fortvilelse, måtte familien Enoksen til slutt innse at treet var tapt. 

– Vi mener at samtlige rettsinstanser har tolket grannelova feil, og det er derfor vi har anket saken gang på gang. Vi har ikke har gjort noe annet enn å beskytte oss selv og vår eiendom, sier Haakon Enoksen.

Han ble til slutt tvunget til å hugge det 14 meter høye grantreet etter at både Borgarting lagmannsrett, Høyesterett og menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg avviste saken deres.

SPERRET FOR UTSIKT: Familien Enoksens grantre var godt synlig fra naboens balkong, og nabo Løvaas mente treet tok så mye av utsikten og solen at hun ville ha det fjernet. Foto: Linda Ørstavik Öberg.

Familien føler seg tråkket på fordi de hevder at naboer ved flere anledninger skal ha tatt seg til rette på eiendommen. En annen nabo har blitt dømt til å betale Enoksen erstatning for ulovlig hogst av åtte trær.

– Alt vi har gjort er å nekte naboen å ta seg til rette på vår eiendom. Hvis man har folkeskikk så snakker man med naboen ansikt til ansikt, og man drar dem i alle fall ikke for retten, sier han.
 
Han forstår at folk utenfra ikke skjønner at de vil bruke så mye tid og penger på å forsvare et grantre, og han er enig i at denne saken aldri burde vært i rettssystemet.

– Det er enkelt å tenke slik når det ikke rammer en selv, men dette er en prinsippsak. Vi har i motsetning til naboen ingen utsikt, vegetasjonen er det vi har. Barna leker seg i trærne, og trærne drenerer hagen. Det er ikke riktig at vi må hugge det ned, i alle fall ikke når treet ikke ødelegger naboens utsikt, sier han.

Ifølge grannelova, eller naboloven som den ofte kalles, må et tre være til særlig ulempe for at naboen skal kunne reise krav om felling eller beskjæring, og ulempen må også sees mot eierens interesse av å la treet stå.

Hovedregelen er at naboen ikke kan ha et tre stående nærmere din eiendom enn tredjeparten av treets høyde. 

– Etter vår mening skulle hele treparagrafen i naboloven vært fjernet. Man vet at naturen er dynamisk og at trær vokser og blir store med årene, sier Enoksen.

Tapte treet og huset

Etter at saken ble avvist av Høyesterett ble lagmannsrettens avgjørelse stående, og Enoksen må alene betale både sine egne og naboens saksomkostninger.

Enoksen mener at færre saker ville nådd domstolene hvis man oftere måtte dele på saksomkostninger, slik at ikke den ene parten blir sittende med alle utleggene.

– I ettertid er det enkelt å si at vi burde gitt oss etter første runde, men vi trodde hele veien at rettssystemet skulle ta til fornuften. Etter hvert som omkostningene økte, hadde vi liksom ikke så mye å tape på å ta det til neste runde med håp om seier, sier han.

DYRT: Å ta opp kampen ble en dyr affære for familien Enoksen.

Familien mener likevel at dette var en viktig kamp å ta, men erkjenner at de ville hugget ned treet for lenge siden hvis de hadde visst at dette skulle bli resultatet.

Den årelange krangelen er blitt en dyr affære for familien på fem, som nå sitter med en gjeld på nesten en halv million kroner til venner og familie.

– Alt dette er lånt til å føre saken og dekke saksomkostninger, og det er penger vi ikke har. På grunn av dette så har vi ikke råd til å bo her, så det er vi som er offeret i denne krangelen. Vi må selge huset, så denne saken er bare forferdelig tragisk for meg og familien, sier Enoksen.

- Burde aldri gått så langt

Det hele begynte i 2008 da naboen Alice Løvaas sendte familien Enoksen et brev der hun spurte dem om å fjerne grantreet.

Hun mente at det ødela for hennes utsikt, at treet var råttent og påvirket solforholdene. Hun har vunnet frem i alle instanser.

– Det er bare en ting å si om denne saken, og det er at den er tragisk for alle parter. Hadde jeg visst hvordan saken skulle utvikle seg, så hadde jeg selvfølgelig aldri sendt det brevet hvor jeg spurte dem om å ta ned treet, sier Løvaas.

Om hvorfor hun ikke bare kunne gi seg når naboen stilte hardt mot hardt, har hun følgende forklaring;

– Det hele ble til slutt en prinsippsak, og det er enkelt å være etterpåklok. Jeg hadde aldri trodd at saken skulle ankes til Høyesterett og klages inn til Strasbourg, men det var vanskelig for meg å stoppe det da det var satt i gang, sier Løvaas.

TRAGISK: Løvaas er fornøyd med at treet er borte, men mener at saken har vært en belastning for begge parter. Foto: Linda Ørstavik Öberg.

Saken ble ved hver eneste rettsbehandling anket og anket fra Enoksens side, og det å gi seg ville ifølge Løvaas kunne føre til at hun selv måtte betale store summer i saksomkostninger.

– Det er lett å se på meg som en vinner, men denne saken har også kostet meg. Både nattesøvnen, dyrebar tid og min kjære samboer har gått bort i løpet av denne rettsprosessen, sier hun.

Ikke de eneste som krangler

Og deres historie er ikke enestående.

Tidligere i år kunne vi lese om det 80 år gamle bøketreet på Eiganes i Stavanger. Naboen har her ikke vunnet frem i verken tingrett eller lagmannsrett fordi retten mener at trærne i området er kulturhistorisk viktige for området, og saksomkostningene for vedkommende er allerede oppe i 550 000 kroner.

Så har vi naboene på Karmøy som har kranglet siden 1996 om størrelsen på hekken mellom tomtene, og som ennå ikke er enige etter flere runder i retten.

KRANGELENS KJERNE: Vi krangler ikke bare om busker og trær, men det er helt klart dette vi krangler mest om. Foto: Linda Ørstavik Öberg.

Og det er ikke bare busker og trær vi irriterer oss over, også husfargen skal det krangles om.

I over fire år har nemlig naboene i en tomannsbolig på Mathopen i Bergen kranglet. Den fargerike krangelen startet i 2008 da den ene forandret fargen på sin del fra grønn til grå, og den siste rettsavgjørelsen kan havne i Høyesterett. Toppen av kransekaka er vel at naboen for lengst har solgt og flyttet, mens konflikten lever fortsatt.

Og det er ikke bare den vanlige mannen i gata som krangler med naboen, det gjør også professorer, stjerneadvokater, kjendiser, politikere og tidligere leder av Forbrukerrådet.

Det er ikke mange årene siden advokatfamiliene Borge og Sture Larre i Oslo braket sammen i retten om et almetre.

På Åsane i Bergen gikk det i svart for amanuensisen når han fant ut at professoren som bodde i rekkehuset ved siden av lyttet til ungarsk radio i fire år ved hjelp av en antenne som han visstnok hadde satt opp på amanuensisens yttervegg. Både Gulating lagmannsrett og Høyesterett fastslo at saken var for liten til å plage rettssystemet med den.

Og både Hege Schøyens utbyggingskrangel, Per Olaf Lundteigens trekrangel og tidligere leder for Forbrukerrådet Kristin Moes vannkrangel med naboen er veldokumentert.

Men hvorfor slutter vi aldri å krangle om disse tingene?

Vil alltid oppstå nabotvister

Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland, som tok sin doktorgrad på temaet arkitektur og naborelasjoner, er ikke overrasket over at så mange krangler med naboen.

– Vi kan i liten grad velge naboer. De er nære deg om du vil eller ikke, og man må ha et slags forhold til hverandre uansett hva man synes om den andre, sier han.

Han mener det hele er veldig enkelt, og at det er to ting som må være til stede.

ULIKE INTERESSER: Mye kan føre til nabokonflikt, og en krangel om en bagatell kan ofte eskalere. Psykolog Oddvar Skjæveland mener at svak kommunikasjon og en rigid personlighet gjør at det går galt.

Alle eiendommer og grenser er fysiske, og på den måten oppstår det et fysisk forhold til nabo. I tillegg kan disse eiendommene ha busker og trær som man ikke må ha tillatelse for å plante, men som kan skape problemer senere når de vokser seg større og forandrer seg. Samme gjelder husfarge.

– For nordmenn er det status å ha fine eiendommer og bolig, da dette er investeringsobjekter som koster. Man er naturligvis redd for at de fysiske anleggene rundt seg skal endre seg, og det går på både estetikk og verdi. Klær og bil er det samme, identitet og ønsket om å uttrykke noe. Der kan du imidlertid bestemme selv, men du styrer ikke naboens prioriteringer på egen eiendom. Det handler om kontroll – eller følelsen av å ikke ha kontroll, sier Skjæveland.

Han mener at disse forholdene gjør at det alltid vil kunne oppstå interessekonflikter, om alt fra byggestil til fargevalg og solforhold.

– Ikke nytt fenomen

Skjæveland tror at man ved å studere nabokonflikter vil finne klare karakteristiske kjennetegn for hver tid.

– Å krangle med naboen er ikke et nytt fenomen, man endrer bare på hva man krangler om. I gamle dager med lite penger og dårlig infrastruktur var det grensemerking og veirett man kranglet mest om, mens man nå krangler om sol, utsikt og naboens stygge garasje.

Allerede i Vikingtiden hadde man et uttrykk som sa at «Beste granner er dei som har godt gjerde.»

– Dette er visdomsord som fremdeles gjør seg gjeldende i dag, og som beskriver hvor viktig det er med klare grenser. Hvis du for eksempel har et gammelt gjerde som forfaller, så kan det oppstå uklarhet om både grensen og irritasjon ved at du lar det forfalle, sier Skjæveland.

Mye kan føre til nabokonflikt, og en krangel om en bagatell kan ofte eskalere. Skjæveland mener at psyke veldig ofte er medvirkende her også, særlig i de ekstreme tilfellene som noen ganger ender med drap.

– Treet symboliserer noe annet enn de i utgangspunktet kranglet om.  For at det skal skje så må man ha svak kommunikasjon og en rigid personlighet, og det er ofte dette som gjør at det går galt. Begge parter er ofte kompromissløse, og da oppstår det gjerne en umulig situasjon.

En ulempe med et tre er noe de fleste lever med eller løser i alminnelighet, men noen står altså på sitt og går til rettsapparatet.

– For mange er det store verdier på spill, og det kan handle om hundretusener. Det gjør nok at mange føler at de kan gamble litt på rettskostnadene, selv om det kan bli dyrt, sier han.

Tette relasjoner er verst

Men hvis du tror at nabokrangler bare oppstår mellom de som misliker hverandre, så må du tenke om igjen.

Skjæveland har selv forsket mye på temaet, og dokumenterte at der naboer har tette positive relasjoner er samtidig konfliktnivået høyere.

– Tettere naborelasjon gir høyere konflikt-nivå. Jo mindre folk angår deg, jo mindre har du å krangle om. Logisk, man krangler mest i kjærlighet. Man kan bruke mye tid på å pleie relasjoner i nabolaget, men man blir også sårbar på grunn av tettheten.

– Jeg fant de tetteste naborelasjonene i miljøer med mange hjemmeværende. Der er naborelasjonen viktigere fordi man har mer tid, men da kan det også være flere innslag av angst enn ellers. Det er en klar dynamikk her, sier han.

LEKEPLASS: Mens de voksne krangler, leker åtte år gamle Sofie-Aleksandra og fem år gamle Milena i trærne i hagen. Foto: Linda Ørstavik Öberg.

Hans forskning viser at hvis man klarer å lage en fellesskapsfølelse og ha svake bånd til naboene, så er det forebyggende.

– Det kan man lett gjøre ved fysiske fellestiltak. Boliger som har felles tun eller lignende kan enkelt sette opp en benk eller to, lekeapparater eller arrangere dugnad. På den måten treffer man hverandre, snakker sammen og samtidig forbygger konflikter. Forskningen min viser også at voksne snakker mer sammen når det er barn tilstede.

Et av de største konflikttemaene er noe så enkelt som at naboen ikke hilser, og ofte er det misforståelser som starter nabokrangler.

– Så snakk med naboen fremfor å skrive, oppretthold svake sosiale bånd, nikk, smil, slå av en prat, vær omgjengelig. I tillegg er det viktig at du holder eiendommen din, ikke forsøpler og tar i et tak ved fellesaktiviteter.

Mange til megling

Gro Jørgensen, informasjonssjef i Konfliktrådet, forteller at vi typisk krangler om høye trær og hekker, campingvogner og båter som tas på land og sperrer for utsikten, snø som faller fra garasjer, støy og lukt fra dyrehold, parkeringsplasser og brøyting.

Antall registrerte nabokrangler har økt en del de siste seks til åtte år. All megling og oppmøte i konfliktrådene er frivillig.
 
– De som opplever konflikt eller uenighet med naboen kan henvende seg til konfliktrådene for å se om de sammen kan finne frem til en løsning begge kan godta. Her får vi kontakt med folk som ønsker å få til en løsning uten rettssak og tap av penger. Konfliktråd er gratis, så det er ingenting å miste på å gjøre et forsøk her først, sier hun.

Mange sier ja selv om de i utgangspunktet ikke har noen tro på at de kan komme til enighet med naboen. Selve møtet blir holdt i løpet av to til tre uker og ledes av en eller to meglere.

– Her snakkes det om hva striden gjelder, følelser og behov. Ved å høre hvordan den andre tenker og føler om saken, så er det lettere å forholde seg til striden på en rolig måte. Vi snakker gjerne om hva som har skjedd, hvordan situasjonen er i dag og hva man kan gjøre for å bli enige. Noen vil også reflektere over hva som skjer videre dersom de ikke blir enige.

Forslag til mulig løsning begynner partene først å snakke om et godt stykke ute i møtet, og de kan skrive avtale hvis de ønsker. Konfliktrådet har ingen oversikt over hvor mange saker som går til rettssystemet, men de som blir enige her innfrir som regel avtalene man blir enige om.

– Der partene blir enige om en avtale blir de fleste av disse fulgt og innfridd.  Det har nok å gjøre med at det er partene selv som har bestemt innholdet. Ofte avdekker dessuten møtene at konflikten skyldes misforståelser, og at løsningen ikke er så langt unna dersom de bare snakker sammen, sier Jørgensen.

Hun sier at det eksempelvis i krangler om trær kan ligge bekymring for jobb og kostnader hvis det skal felles, men så viser det seg at man ofte er villig til å samarbeide.

– På den måten står man igjen med to vinnere i motsetning til hva som er tilfelle hvis en dommer bestemmer at treet skal hugges. Utfallet ville være det samme, men da ville det vært en vinner og en taper - og forholdet naboene imellom hadde antagelig forverret seg.

IRRITASJON: Mange nabokrangler starter med at man er uenige om hva som er et fint uterom. Mens noen synes vegetasjon er fint, vil andre ha minst mulig av det. Foto: Linda Ørstavik Öberg.

Noen tar saken helt til Høyesterett

Når det gjelder spørsmålet om hvor mange «nabokrangler» som har blitt anket inn til Høyesterett de siste ti årene, er det vanskelig å gi noe eksakt svar. Dette vil bero på hva man legger i definisjonen nabokrangler.

– Søk i vårt saksbehandlingssystem på «grannelova» i perioden 1. mars 2003 frem til i dag, gir 28 treff. Størsteparten av disse sakene gjelder erstatning for naboulemper jf. § 9. Noen av sakene gjelder også det som kan betegnes som typiske nabokrangler, som tvist om plassering av brygge, plassering av trampoline, rettigheter til grenseområdet mellom to eiendommer og spørsmål om hugging av trær, sier Gunnar Bergby, direktør i Norges Høyesterett.

Når det gjelder saker om trær, har Høyesteretts ankeutvalg de siste 10 årene hatt fem saker til behandling i tilknytning til grannelova § 3.

– Ankene i disse sakene har alle blitt nektet fremmet til behandling i Høyesterett, med unntak av én anke som gjaldt anke over lagmannsrettens ankenektelse og som ble forkastet, sier han.

Oversikten er ikke uttømmende, da saker som gjelder «nabokrangler» også kan være registrert på andre lovbestemmelser.

For eksempel kan en anke til Høyesterett over lagmannsrettens ankenektelse etter tvisteloven § 29-13 i en nabotvist, være registrert med tvisteloven § 29-13, og ikke den aktuelle bestemmelsen i grannelova. 

I tingrett og lagmannsrett er det naturlig nok flere slike saker, men det er også her vanskelig å si eksakt hvor mange nabokrangler som kommer inn.

– Det er viktig å merke seg at dersom en sak omfatter flere lover, er det ikke gitt at alle de anvendte lovene registres. Derfor kan det finnes saker hvor grannelova er anvendt, som ikke fremgår av den gitte statistikken, sier Baard Marstrand, rådgiver i Domstoladministrasjonen.

Tenk deg godt om

Også i Huseiernes Landsforbund får de mange henvendelser årlig som gjelder nabokrangler, og særlig på denne tiden av året.

– Nå på våren er det gjerne henvendelser om trær, grener, hekker og lignende, men om vinteren ser vi at folk irriterer seg over naboens snø. Gjennom hele året ser man at folk irriterer seg over ting som vei, parkering, støy og bygging, sier Annita Magnussen, advokat i Huseiernes Landsforbund.

De fleste vil bare forhøre seg om saken og sjekke hvilke rettigheter de har. Det viktigste er å ikke ta saken i egne hender.

– Ta deg heller en hyggelig prat med naboen, og prøv å komme til enighet. Tilby å dele på kostnader eller lignende. Husk at man ofte skal leve sammen med naboen i årevis fremover, så da er det viktig å spørre seg selv om det er verdt å starte en konflikt, sier Magnussen.