Tekst: Nina Granlund Sæther og Dag Erik Kongslie

I Oslo må en huseier med en standard bolig på 120 kvadratmeter betale 6 485 kroner i kommunale avgifter, ifølge en undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund. I Sola kommune er det enda billigere. Der koster det bare 5 571 kroner i årlige avgifter. Bor du derimot i utkant-Norge, risikerer du at utgiftene til kommunen flerdobles. I Steigen må man ut med 14 818 kroner for de samme tjenestene. I tillegg påløper eiendomsskatt. For en bolig som er taksert til 1 million kroner blir det 7 000 kroner ekstra. Til sammen må man da ut med 21 818 kroner årlig hvis man bor i Nordlands-kommunen.

Flere og flere kommuner ser seg nødt til å kreve eiendomsskatt. I 2009 var det i alt 166 kommuner som hadde eiendomsskatt på bolig, viser en rapport fra Huseiernes Landsforbund. Når man legger sammen kommunale avgifter på en standard bolig og eiendomsskatt beregnet ut fra en skattetakst på en million, viser det seg at nesten 20 prosent av landets kommuner krever mer enn 15 000 kroner fra sine innbyggere. Ingen av storbyene er blant de 72 kommunene på pristoppen.

Eiendomsskatten irriterer

- Det sier seg selv at med en familie på fire barn får ikke bosituasjonen noen ”flying-start” av kommunen når man i tillegg til de kommunale avgiftene må ut med eiendomsskatt. Skatten føles både feil og meningsløs, og den gjør situasjonen trangere enn den hadde trengt å være, sier Morten Holt (35), som er fastboende i Trysil. Han bedyrer at familien ikke er i nærheten av å lide noen nød, men alle er ikke like privilegerte som dem.

Trysil er en av landets aller dyreste kommuner. Det merker både fastboende og hytteeiere. Man skal ha et stort bolighus for å få en eiendomsskattetakst på 1 million i Trysil, likevel er det eiendomsskatten som irriterer mest:

- Hvis vi var i en vanskelig situasjon, ville det blitt tøft hvis vi også måtte betale skatt på eiendommen. Eiendomsskatt burde ingen betale, mener firebarnsfaren.

Det er imidlertid vann og kloakk som gjør det så dyrt å bo i skiparadiset. For SSBs standardbolig på 120 kvadratmeter utgjør disse avgiftene alene 12 141 kroner. Har man et stort hus på 250 kvadratmeter, øker utgiftene for vann og kloakk til hele 25 292 kroner.

- Årsaken til at vi har så høye kommunale avgifter i Trysil er at vi har bygget et helt nytt renseanlegg til 115 millioner kroner, opplyser ordfører Ole Martin Norderhaug (Ap). – Vi har vært tidlig ute med å møte EU-direktivet vi er pålagt å følge, derfor har vann- og avløpsavgiftene økt mye. I tillegg har vi investert i et reservevannforsyningssystem, noe vi også ifølge EU-direktivet må ha. Dette har kostet 160 millioner kroner som vi må nedbetale i løpet av 30 år. Mange kommuner vil etter hvert oppleve det samme som oss, men de fleste har utsatt det, hevder ordføreren.

Morten Holt synes ikke at det er de kommunale avgiftene som er problemet.

- Kommunale avgifter er en nødvendighet. Vi er en liten kommune og alle må bidra til at lokalsamfunnet skal gå rundt. Jeg har allikevel valgt å installere vannmåler, for jeg mener at jeg ikke bør betale for mer enn jeg bruker, sier han.

 

Mener samarbeid er løsningen

I rapporten om kommunale avgifter kommer det frem at gebyrene for vann, kloakk, renovasjon og feiing på landsbasis har økt med 181 prosent de siste 20 årene. Inflasjonen har i samme periode vært på 49 prosent. Bare siste år steg prisene med 6 prosent, dobbelt så mye som prisstigningen ellers. Peter Batta i Huseiernes Landsforbund synes økt standard på vannforsyningen, fornyelse av avløpsanlegg og bedre renovasjon som følge av økte myndighetskrav er positive og akseptable begrunnelser, men hevder det er grunn til å spørre om kommunene har for lav produktivitetsutvikling.

- Det er sjokkerende at vi selv i en periode med rekordlave lånerenter og moderat inflasjon opplever nok et år med høy realvekst i kommunale gebyrer, sier han.

Studierektor ved BI, Dag Jørgen Hveem, mener det er greit å peke på problemet, men tror ikke det er lett for små kommuner å gjøre noe med dette umiddelbart.

- Investeringer på VAR-området skal være selvfinansierende. En stor del av kostnadene er faste enten det er få eller mange innbyggere i en kommune. Jo færre det er å dele utgiftene på, desto mer blir det på hver. Enhetsprisen blir høyere. I tillegg må stadig flere småkommuner ty til eiendomsskatt for å få budsjettene til å gå i hop, sier han.

Kommunesammenslåing eller interkommunalt samarbeid kan redusere problemet, mener Peter Batta:

- Med så mange små kommuner og så mange vann- og avløpsverk er det antagelig ikke mulig å få kontroll med prisutviklingen. Mange små kommuner må vurdere å slå seg sammen, i det minste sette i gang med utvidet interkommunalt samarbeid på VAR-sektoren, påpeker han.

Bare 650 abonnenter

I Steigen kommune bor det ca. 2 600 mennesker. Fagkoordinator Tordis Sofie Langseth bekrefter at det er få innbyggere å dele regningen på:

- Grunnen til at de kommunale avgiftene blir høye hos oss, spesielt vannavgiften, er at vi kun har 650 abonnenter som skal betale for seks kommunale vannverk. Vi har et vedtak om at vannverkene skal drives etter selvkost. Vi mener det ville bli feil hvis kommunen skulle sponse driften, fordi mange i kommunen ikke er tilknyttet det kommunale vannverket, sier hun.

Eiendomsskatten mener Langseth de er påtvunget.

- Bakgrunnen for at man innførte eiendomsskatt, er at staten forlanger at kommunen skal utnytte sitt inntjeningspotensial. Steigen kommune hadde gått med underskudd i flere år og var nødt til å få snudd trenden. På bakgrunn av statens formaning ble det tatt en politisk beslutning om at eneste utvei var å innføre eiendomsskatt.

Tordis Sofie Langseth ser at en kommunesammenslåing kan være positivt for innbyggerne i Steigen.

- Mulighetene for å få lavere kommunale utgifter dersom man slo sammen vår kommune med for eksempel Bodø er ganske store. Da ville vi bli flere om utgiftene. Men det er viktig å huske på at det er stor forskjell fra kommune til kommune hvordan man velger å prioritere midlene, sier hun.

 

Vanskelig å få endene til å møtes

- Vi så oss nødt til å innføre eiendomsskatt fordi vi trengte mer penger til å opprettholde tilbudet i kommunen som folk må ha. Vi har hatt en negativ utvikling i befolkningstallet siden 1950 og har mistet 1 500 innbyggere. Samtidig har andelen eldre økt og yngre minsket. Alle disse faktorene slår negativt ut fordi kommuner med positiv vekst favoriseres, sier ordfører Norderhaug i Trysil. -- Det må også nevnes at pengene inngår i daglig drift. Vi har ikke bygget noe ekstra for disse pengene. Vi er avhengig av eiendomsskatten for å få endene til å møtes.

Det bor i underkant av 7 000 mennesker i Trysil. Gjennomsnittsinntekten i kommunen er 280 000 kroner, som er en god del under landsgjennomsnittet. Hytteiere må betale langt mer i eiendomsskatt enn fastboende.

- I et forsøk på å treffe riktig markedspris har vi delt Trysil inn i soner som skal gjenspeile eiendomsprisen bedre. Eiendommene i Trysil-fjellet er etter vår massive utbygging blitt mye verdt, og derfor bør det skilles mellom dyre og billige tomter. Jeg har forståelse for at dette kan virke provoserende for hytteeiere, men enten de planlegger å selge eller ei har de fått en betydelig verdiøkning på hyttene sine, sier Norderhaug.

 

Ond sirkel

– Jeg tror fastboende ser at eiendomsskatten er vanskelig å komme utenom hvis man skal ha et kulturtilbud i distriktene. Men de fleste kommunene forsøker i det lengste å holde skatten på et nøkternt nivå gjennom et beskjedent skattegrunnlag eller en skattesats under toppnivået på syv promille, sier studierektor Hveem. Han er selv bosatt i Risør som bruker betydelige midler på kunst og kultur, men som også er en av kommunene på listen over Norges 25 dyreste.

Det koster mer å kjøpe bolig i sentrale strøk enn i utkant-Norge, men pengene man betaler i renter og avdrag er en investering som kan hentes ut siden. Penger som brukes til skatter og avgifter ser man aldri igjen, og over tid blir forskjellene betydelige. En huseier i distriktet som må betale 20 000 kroner til kommunen hvert år i 25 år, betaler til sammen 500 000 kroner. En huseier som slipper med å betale 6 500 kroner årlig, kan bruke nesten 350 000 mer på egen bolig.

- Jo høyere skatter og avgifter, desto mindre attraktivt blir det å bo i kommunen. Det blir lett en ond sirkel, medgir Hveem, selv om han understreker at problemet ikke må overdrives. For noen betyr det kommunale skatte- og avgiftsnivået ingen ting. De vil bo der de bor uansett.

Men studierektoren er ikke optimistisk på lang sikt:

- Forskjellene mellom småkommuner og store og mellomstore bykommuner er blitt store, og jeg er redd de kan bli enda større. Det er lite som tyder på at fraflyttingsmønsteret skal endre seg, sier han.

Se listen over kommuner her >>

Vi gjør oppmerksom på at eiendomsskattetallene er fra 2009 og at det har skjedd flere endringer siden tallene ble hentet inn.

I tabellen er det heller ikke tatt hensyn til reduksjonsfaktoren.

Kilder:

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2010. Huseiernes Landsforbund.

Eiendomsskatt i kommunene 2001 – 2009. Huseiernes Landsforbund.